Dagens samling bibelvers er om sorg, harde tider, utfordringer og annet som vi kan putte i den kategori som jeg ofte kaller tunge tider eller prøvelser. Flere kommer hit etter å ha søkt etter bibelvers med den type ordlyd. Hva de egentlig søker vet jeg ikke, for det kan være mangt. Ord som sier at det er normalt med tunge tider, ord som gir trøst,  ord som bringer styrke, ord som sier frykt ikke, ord som bringer håp og mye annet. En ting vi ofte ikke tenker på er at bibelen er full av referanser til alle typer følelser og opplevelser. Ingen en eneste ting av hva vi føler og opplever er vi alene om, selv om vi tidvis føler det slik. Siden jeg tidligere har postet et innlegg med vers som passer i problematiske tider, velger jeg å denne gangen bruke enkelte vers som kanskje ikke er like kjente for alle.

Mitt øye er sløvet av bitter sorg, eldet fordi mange står imot meg. Bort fra meg, alle som gjør urett! For Herren hører min gråt.  Herren lytter til mitt rop om nåde, Herren tar imot min bønn. (Sal. 6:8-10)

Du ser både ulykke og sorg, du ser det og tar det i din hånd. Den vergeløse kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper. (Sal. 10:14)

Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme fram for Guds ansikt? Tårer er mitt brød dag og natt. Hele dagen spør de meg:  «Hvor er din Gud?»  Dette minnes jeg, min lengsel veller fram: Til Guds hus vandret jeg i festskaren med jubelrop og lovsang – en pilegrimsskare i fest.  Hvorfor er du tynget av sorg, min sjel, hvorfor er du urolig? Jeg vil vente på Gud! Enda en gang skal jeg prise ham, min frelser og min Gud.  Jeg er tynget av sorg, derfor går min tanke til deg… (Sal. 42:3-7a)

Min sjel gråter av sorg. Reis meg opp slik du har sagt! (Sal. 119:28)

De som Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede møter dem, sorg og sukk må flykte. Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter mennesker som må dø, menneskebarn som visner lik gress? Du har glemt Herren, som skapte deg, han som spente ut himmelen og grunnla jorden. Alltid, hele dagen, frykter du for undertrykkerens vrede når han prøver å ødelegge deg. Hvor er undertrykkerens vrede? Snart skal den som er i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og ikke skal han mangle brød. Jeg er Herren din Gud som rører opp havet så bølgene bruser. Herren over hærskarene er hans navn. Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd. Jeg har spent ut himmelen og grunnlagt jorden og sagt til Sion: «Du er mitt folk.» (Jes. 51:11-16)

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.»  Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.»  (Åp. 21:4-5a)

De som sår med tårer, skal høste med jubel. Gråtende går de ut og bærer sitt såkorn, med jubel kommer de tilbake og bærer sine kornbånd. (Sal. 126:5-6)

For du har prøvet oss, Gud, renset oss som de renser sølv. Du lot oss gå i garnet, du la en byrde av motgang på våre hofter. Du lot mennesker ri over våre hoder, vi gikk gjennom ild og vann. Så førte du oss ut til overflod. (Sal. 66:10-12)

Så sier Herren: I nådens tid svarer jeg deg, på frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde, for å si til fanger: «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal beite langs veiene og finne beite på alle snaue høyder.  De skal ikke sulte og ikke tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre dem og lede dem til kilder med vann.  Jeg gjør alle mine fjell til vei, veiene mine skal bygges høyere… For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse. (Jes. 49:8-11, 13b)

Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen! Dere vet jo at deres søsken rundt om i verden må gjennomgå de samme lidelsene. En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.  (1. Pet. 5:8-11)