Det var en gang i tiden at roen senket seg rundt kl 20 på kvelden. Den stillheten som kom etter at guttene var sovnet var dypt verdsatt, noe den fortsatt er. Men den tiden der roen kom så tidlig er over for lengst. Guttene er større og kveldene strukket mye lenger utover. Selv om mye er annerledes, er mye fortsatt likt, som hvordan Gud stadig bruker samspillet med guttene for å lære meg mer om Ham og Hans rike.

De siste dagene har jeg gått og tygget på linjen «la ditt rike komme» og jeg har smilt og sukket om hverandre. Smilt fordi Gud bragte en gammel episode opp i minnet og sukket litt over hvor ofte jeg kan feile. Episoden er en dyrebar påminnelse til meg om hvor praktisk Gud er og hvor praktisk han vil vi skal leve ut troslivet. Mens mye forkynnelse kan overåndeliggjøre ting slik at jeg ikke vet hvordan jeg skal leve eller fungere i tingene, så er Gud særdeles praktisk i sin rettledning av meg.

Den gangen bak der var det en av de kveldene en av guttene ropte noen ganger etter «god natt» var sagt. Jeg er dønn sliten og verker etter å bare få ligge på sofaen å slappe av. Og der jeg ligger hører jeg den søte barnestemmen rope «mamma!» og jeg kjenner frustrasjon og irritasjon reise seg. «Det er kveld, god natt!» kommer litt skarpt fra en utslitt mamma som rett etter hører Guds Ånd hviske stille: «Ditt rike komme eller mitt?»

Den slitne mammaen reiser seg og går inn til gutten som bare trenger litt ekstra nærhet og noen få gode ord. Så lite som betydde så mye og det ville jeg nekte ham fordi jeg hadde mitt prinsipp om at etter god natt er det god natt…

Den episoden har jeg blitt minnet om mange ganger og jeg vet det kan høres litt enkelt og banalt ut, men det er stort. I vår vanlige hverdag kan vi enten fremme eller hemme Guds rike å få virke i oss og gjennom oss. Vi kan enten stå på egne prinsipper og meninger eller vi kan sette oss selv til side og gjøre hva som er riktig etter Guds rike og vilje.

Guds rike er et sted hvor mennesker møtes med forståelse og respekt, der nåde og barmhjertighet får råde, der sannhet og rett er viktigere enn lett og bedagelig, der hellighet er Kristus i oss og ikke prinsipper og religiøse holdninger, der nåden får flyte selv når vi er slitne og leie.

Samtidig som vi er borgere av Guds rike fordi vi er Guds barn, så er også Guds rike inni oss. Guds rike er ikke bare noe vi er del av, det er også noe vi lever ut. Når vi velger å leve, tenke og handle etter Guds prinsipper og etter slik Gud behandler oss, så lar vi Guds rike vinne fram i oss og virke gjennom oss, og det skjer dermed en dobbel utbredelse av Guds rike- både i oss og til de rundt oss.

Å tenke, tale og leve i samsvar med Guds ord og hvem Gud er er å leve ut Guds rike. Ikke bare får riket virke inni oss ved Den Hellige Ånd, men vi får også være delaktige i å spre det videre til andre, det er stort det.