Fadervår (oppsummering)

Som lovet; her er en kort oppsummering av hva vi har snakket om under gjennomgangen av Fadervår. Det er lenket til de enkelte innlegg underveis, ellers vil alt bli samlet under ett på siden «Tema-samlinger» som du ser oppe i toppen eller finner ved å trykke ->HER

Fader vår, du som er i himmelen

Far i himmelen er innlegget om første bønnelinje i Fadervår. Her blir vi fortalt at vi skal henvende oss til Gud som Far, vi blir minnet om at vi er Hans elskede barn, at vi er verdifulle og ønsket. Samtidig blir vi bevisste på at Gud er i himmelen og at Hans tanker og veier er annerledes og høyere enn våres. I slutten av innlegget skrev jeg: «Jeg har en Far i himmelen som er hellig og rettferdig, som er barmhjertig og god, en Far som er større en meg og som har kontrollen. Og selv om jeg kan bli frustrert over hva jeg må gjennomleve, kan jeg hvile i visshet om at Gud har en hensikt som er god, både for meg og andre, nettopp med hva jeg går igjennom».

La Ditt Navn holdes hellig

La Ditt Navn holdes hellig er andre bønnelinje i Fadervår og her snakket jeg om hvordan vi kan holde Gud hellig i våre liv. Jeg avsluttet det innlegget slik: «La ditt navn holdes hellig burde ha innvirkning på hele våre liv. Alt vi gjør og sier skulle være gjennomsyret av ønsket om at Gud bringes ære gjennom våre ord og liv og at vi under alle omstendigheter holder hans navn hellig i våre liv.»

La Ditt rike komme,

Å leve ut Guds rike  tar for seg tredje bønnelinje i Fadervår. Her snakket vi om hvor praktisk Gud er og hvordan det er mulig å la Guds rike vinne frem gjennom våre liv. Bl.a. skrev jeg: «Å tenke, tale og leve i samsvar med Guds ord og hvem Gud er er å leve ut Guds rike. Ikke bare får riket virke inni oss ved Den Hellige Ånd, men vi får også være delaktige i å spre det videre til andre, det er stort det.»

La din vilje skje, på jorden så som i himmelen

Så snakket vi om hvor viktig det er at vi lar Guds vilje gå foran vår vilje i alle våre omstendigheter, muligheter og relasjoner. Vi kan ikke legge alt ansvaret over på Gud, hver enkelt av oss er en viktig brikke i nettopp dette. Nest siste avsnitt av innlegget er innom dette: «Når vi ber skje din vilje Gud så skal vi ikke tenke på det som at alt ansvar dermed er lagt over på Gud, vi må tenke på det som at det er vi som underordner oss Guds herredømme og ber om hjelp til å leve som rett er».

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Å daglig trenge Gud snakker om neste bønnelinje og tar for seg hvor avhengige vi er av Guds  forsørgelse på alle livets områder. Ofte tenker vi kun på det fysiske og synlige når vi ber dette, men jeg har tatt for meg en større sammenheng- hele vårt liv. «Når jeg tenker på linjen om daglig brød, så tenker jeg på at Gud vil at jeg i alle ting skal være avhengig av han og hans forsørgelse for å klare hverdagen og livet. Jeg skal gå til ham med mine byrder og undringer, jeg skal gå til ham for kjærlighet og styrke, jeg skal gå til ham for løsninger og hjelp. I alle ting vil Gud hjelpe meg, i alle ting vil hans ord og nærhet gi meg hva jeg trenger. Gud selv, og hans ord, er den mat jeg trenger for at jeg skal styrkes og kunne stå støtt gjennom hva jeg møter».

og forlat oss vår skyld slik vi forlater våre skyldnere

Videre snakket vi om den glemte nåden da vi behandlet linjen om tilgivelse. Mange synes det virker litt ‘urettferdig’ at de må tilgi andre for å selv få Guds tilgivelse, men vi må ikke glemme at Gud aldri ber oss om gjøre noe Han ikke har gjort først selv. Når vi selv er tilgitt så meget, som vi er gjennom frelsen, så skal vi tilgi andre.

Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde

Et liv på slagmarken starter med å beskrive en måte å se inndelingen av Fadervår på. Deretter fortsetter det med at vi daglig står i en kamp mot eget kjød, men også mot djevelen og hans angrep. Vi trenger Guds hjelp til å stå støtt igjennom alt som møter oss, noe vårt sinn rettes mot når vi ber Gud om hjelp.

For riket er ditt og makten og æren, i all evighet, amen.

Æren tilhører Gud alene er avsluttende innlegg i gjennomgangen av Fadervår da det tar for seg siste linje av bønnen. Gud alene er den som skal æres da Han er Gud og Han alene er over alt og alle. Vi avsluttet det hele med å snakke om ordet «Amen» og hva dette betyr.

Det forunderlige er at hadde jeg begynt å skrive disse innleggene i dag, hadde de blitt helt annerledes. Fadervår har ikke forandret seg siden jeg skrev alle innleggene, men jeg og mine omstendigheter har. Mer om det i neste innlegg 🙂

Guds fred og velsignelse over dere alle!

4 tanker om “Fadervår (oppsummering)

  1. Det er så fint å lese, «Fader vår» må vel være den mest brukte bønnen i kristendommen. Det er to ting jeg tenker på når jeg leser dine ord.
    «Komme ditt rike», det er jo essensen i hva alle kristne tror på og ønsker. Er ikke Guds rike det vi alle venter på? Er det ikke det vi ønsker? Hver dag når jeg ber Fader vår legger jeg alltid ekstra vekt på; KOMME DITT RIKE! Jeg lengter etter det, Guds rike. Når Guds rike kommer er vi alle fri, vi har fred. Uansett hva vi har av prøvelser, sykdom, forfølgelse (uansett av hvilken grunn), satans påvirkning, som gjør at vi synder. Alt dette vil ta slutt når Guds rike kommer. Jeg kan nesten ikke vente. For det vil bety FRED, fred blant alle mennesker i Guds rike. Ikke mer av satans påvirkning, ikke mer sykdom, sorg, undertrykkelse, krig, vold, egoisme. Den kollektive egoismen er virkelig satans verk.
    Det andre jeg tenker på er; Fred. «Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere»! Det må jo bety fred?
    I helga var noen venner av oss samlet her hos oss og som vanlig snakket vi om troen. En av mine venner spurte om hva jeg ber om, jeg sa som sant var at jeg ber «Fader vår» flere ganger om dagen og at jeg også ba om fred, ingenting annet. Hva mer enn Fred, (jeg mener Guds Fred seff), kan vi ønske oss var mitt motspørsmål. Når du er langt nede, ja da ønsker du bare en ting, Fred, om det er i fra smerter, forfølgelse, synd, spiller ingen rolle.
    Et veldig godt poeng Cecilie har fått frem er at når du er på «toppen», ja da tror du kanskje at du ikke trenger Gud, eller rettere, Hans nåde! Når alt går «på skinner», tenker du da at du trenger Guds nåde? Du tror kanskje at du har fred? Tenk da på alle de du møter på din vei og kanskje overser, de hadde kanskje trengt et vennlig smil, et hyggelig ord, en bønn. «Elsk din neste som deg selv», det er ikke bare ord, det er et av Guds viktigste bud! Altså er det ikke bare nok å ha fred selv, du skal GI FRED til dine medmennesker! Ikke av deg selv, men du skal være en som Guds veldige kraft virker gjennom! Den Hellige Ånd skal virke i deg om du er en sann troende! Da gir du Guds Fred videre! Tore har skrevet en flott blogg om fred: http://www.toreblogg.info/355739071
    Oi, dette ble langt, jeg tenker at Cecilie’s ord har en god virkning på min tro, omtrent som en bekreftelse! Takk Cecilie!

    Guds Fred og velsignelse til deg og dine!

    Liker

    • Så godt at vi kan hjelpe hverandre til å sette ord på troen, da får den mulighet til å vokse seg sterkere i oss!

      Hva jeg tenkte på da jeg leste din kommentar er: Velsignet for å velsigne, trøstet for å kunne trøste, tilgitt for å kunne tilgi osv. Alt vi har fått av Herren er ikke for at vi skal bli komfortable i våre liv og synes godt om oss selv, men for at vi skal likedannes Kristus og gi videre hva vi har fått (leve i og utbre Guds rike). «For intet har dere fått det og for intet skal dere gi det». Vi trenger hverandre, både i de gode og i de dårlige dager. I de gode for å ikke bli navlebeskuende (å hjelpe og støtte andre er gode midler for å få blikket bort fra seg selv) og i de dårlige fordi vi trenger ekstra støtte, omsorg og barmhjertighet.

      Takk for en god kommentar, kjekt at vi kan tenke høyt sammen (snakke) om vår tro slik som dette! Gud er god!

      Liker

  2. Dette er en så flott oppsummering av Fadervår at den burde skrives ut og henges på kjøleskapsdøra! Det du har skrevet her er «Med Gud i hverdagen».

    Tusen takk, ønsker deg Guds velsigelse, fred og hvile for dagen og dagene som kommer!

    Liker

    • Håper jo at det er på et så forståelig og praktisk nivå at vi ser hvor relevant, og mulig, dette er for våre liv med Gud i hverdagen! Er vel kanskje det jeg ofte har savnet oppigjennom, at undervisning ikke bare er hva og hvorfor, men også forteller meg hvordan.

      Alt godt ønskes!

      Liker

Din tur og plass til å dele tanker og ord