Stol på Herren, dere som frykter ham!
Han er deres hjelp og skjold.
(Sal. 115:11)
Minsten sitter ved bordet når jeg fisker opp ett par spagettislanger av gryta og den ene overleveres han. Når prøvesmakingen er godkjent tar jeg gryta med bort til vasken. Minsten følger med på hva jeg gjør. Jeg tømmer ut det hele og det kommer med forskrekkelse i stemmen: «Hvorfor gjorde du det? Nå har vi ikke spagetti!». Jeg sier ikke noe, tar på det kalde vannet og løfter opp dørslaget spagettien ligger og skyller det hele. Jeg ser bort på han, smiler og sier: «Du visste ikke jeg hadde den der. Trodde du jeg tømte alt ut i vasken?» Og jo, han trodde det, men ser jo at mamma visste hva hun gjorde og at det blir spagetti til mat likevel.
Guttungen visste ikke at jeg hadde kontrollen og oversikten og derfor ble han urolig fordi han trodde at nå gikk alt rett i vasken. Hvor ofte kan ikke vi oppleve det samme? Det skjer ting i våre liv som gjør at vi ikke har oversikt og kontrollen. Og vi begynner å tvile, vi begynner å miste mot og håp. Men vi må huske at Gud har oversikten og kontrollen. Vi forstår kanskje ikke hva som skjer med og mot oss, men vi kan hvile i trygghet og visshet om at Gud ikke blir tatt på senga og at også dette har han en løsning for. Han vil vise vei, han vil hjelpe, han vil gi styrke, vi er trygge.
Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordspr. 3:5)
Jeg føler meg mange ganger som den spagettien jeg, at jeg blir tømt ut. Jeg opplever at jeg strekkes lenger enn jeg ønsker og at mine egne krefter fort blir borte. Jeg kan nok ha tendensen til å fortsette med mine spede forsøk på å ordne ting i egen kraft, men det er ikke mye hjelp i det. I stede for å kjempe mot alt som skjer, må jeg velge å hvile i at Gud er nok. Jeg må velge å stole på Gud og hans trofaste kjærlighet og nåde. Jeg må godta å bli tømt ut og jeg må velge å stole på Gud.
«Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» (Jes. 30:15)
Om vi opplever at vi går tom for egne krefter og løsninger og blir tømt ut, så må vi aldri glemme at vi blir tømt ut i Herrens hånd. Guds nåde og kraft er der og holder oss oppe, hans visdom og lys vil vise oss vei, vi er trygge selv om vi føler oss små og svake. Trygg fordi vi er i Herrens hånd.
Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse. (Jes. 12:2)
Ett ord for dagen 
Vet du, å overlate kontrollen til Gud tok meg over en generasjon å lære….
Ja, jeg vet ikke om jeg er helt «utlært» nå heller, men for meg betød det å overlate kontrollen til Gud å virkelig være utenfor min egen komfortsone! Jeg hadde ikke sett det med å være i hans hånd nettopp betyr hvile og fred! Enda så mange bibelvers jeg hadde lest om det….
Må Gud velsigne deg og alle som leser denne nydelige bloggen!
LikerLiker
Jeg er langt fra utlært! Har lyst å dunke hodet i veggen noen ganger fordi jeg lærer så innmari tregt, jeg vet jo at jeg er tryggest hos Gud og at i Ham er det svar og den hjelp jeg trenger, men likevel strever og styrer jeg på… Jeg tror det er noe vi vil vokse i resten av livet. Det står nydelig i Johannes 3:30, «Han skal vokse, jeg skal avta». Det er så tydelig i ordene at også dette er en prosess- vi er der ikke umiddelbart vi sier ja til Jesus, det er noe vi lærer etter som årene, utfordringene og de gjentatte erfaringene av Guds trofasthet kommer og går.
Og vi må alle utenfor kontroll- og komfortsonen vår for å lære dette, det er kanskje derfor mange aldri helt lærer «å gi opp i egen kraft»?, fordi det føles ubehagelig, utrygt og skummelt ut… men det er de som våger å klatre over båtrekka som finner ut at de faktisk kan, ved Guds hjelp, gå på vannet!
Takk for varme ord og oppmuntring, betyr mye!
Guds dype fred og rike velsignelse over deg og alle dine kjære!
LikerLiker