I dag har jeg vært på møte. Nå er det over halvannet år siden sist det skjedde, rett og slett fordi jeg forrige gang ble liggende i sofaen over 20 timer døgnet i to og ei halv uke. Når ting er på det viset så er kostnaden og prisen med å være aktiv i menighet høyere enn hva som godt er, og som mulig er. Siden jeg var i en pinsemenighet, og det er pinse, så er det kanskje selvsagt at temaet var Guds kraft, men ikke til å leve i tilgivelse slik jeg ønsker å skrive litt om, men til å bli sendt ut (som gjelder oss alle, vi er alle sendt ut i våre liv og områder av innflytelse og påvirkning).

De siste ukene har jeg hatt mange muligheter til å jobbe opp en god dose bitterhet. Det har med ting som har skjedd nå og en stadig strøm av påminnelser om ting som har skjedd. Det har liksom vært så mye at det er lite tvil om at det har vært et angrep på dette. Kan djevelen få oss til å begynne å godta bitterhet som noe vi har krav på å føle, så er han kommet langt i å dra oss bort fra et nært forhold til Gud. Bitterhet har ingen plass i en troendes liv, rett og slett, men det er ikke det samme som at vi ikke kjenner på bitterhet inni mellom.

Bitterhet er en følelse som dukker opp når vi over tid og gjentatte ganger er blitt behandlet feil eller dårlig. Det er naturlig for oss mennesker å kjenne på denne følelsen da den er knyttet opp til både selvverd og andres syn på oss, samtidig som vi ofte får følelsen av mindreverd fordi ting er som de er. Men at vi føler og tenker ting i etterkant av følelsen, betyr ikke at vi skal fortsette å gi det rom og gi det liv gjennom å leve det ut.

Mange av de ting jeg har gjort de siste månedene er ikke på grunn av hva jeg har følt og tenkt, men de er på grunn av valg jeg har tatt. Når jeg velger å gjøre godt mot noen som svikter, så er det ikke fordi jeg er god av meg, det er fordi Gud sier det. At jeg velger å svare med nåde og barmhjertighet er ikke det samme som at jeg lar andre kjøre over meg og gir dem makt til å bestemme over meg, men jeg velger tilgivelse fremfor bitterhet fordi det er det Gud sier er godt og rett i hans øyne.

Jeg kjenner på bitterhet, det gjør jeg, men det viktigste er ikke hva jeg tenker og føler i øyeblikket, det er hva jeg velger å fortsette å tenke og hvordan jeg velger å leve. Det er enkelte som er av den oppfatning av at vi aldri skal kjenne på bitterhet fordi det står at vi ikke skal la bitterhet få slå rot, men de to tingene er veldig forskjellige. Fordi om jeg kjenner på bitterhet trenger jeg ikke å la den slå rot, jeg kan velge å tenke og leve på tross av hva jeg føler og opplever. Bitterhet som ikke anerkjennes og løftes frem i lyset, den vil derimot finne grobunn i et hjerte som holder fast på det vonde, såre og mørke.

Som jeg sa, jeg velger ikke å gjøre godt fordi jeg er så innmari god av meg, jeg velger å gjøre det fordi jeg ønsker å leve et liv som ærer Gud og som gjenspeiler hans godhet, nåde, tilgivelse og barmhjertighet. Samtidig er det slik at holder jeg fast på bitterhet er det meg selv og guttene mine som vil ta størst skade av det, ikke den personen som sa eller gjorde noe. Men når jeg velger å ikke gi etter for de tankene og følelsene, når jeg velger å reise meg opp i mitt indre og si fast og bestemt: Jeg ønsker ikke bitterhet i mitt liv, så er det en enda viktigere erkjennelse som følger: Så hjelp meg Gud! Jeg vet at jeg trenger Guds hjelp, Guds kraft, styrke og nåde for å kunne leve i dette. Jeg trenger at Gud leger hva som er såret og skadet i mitt hjerte, at Hans tanker få vinne plass over mine, at hans kjærlighet for andre mennesker brenner sterkere i mitt hjerte, at hans nåde overvelder meg, at hans barmhjertighet bærer og hjelper meg, jeg trenger Guds hjelp. For meg er det menneskelig sett umulig å gå igjennom livet uten å samle opp bitterhet for det ene eller andre, men jeg vet at hvis jeg lar Gud vinne rom i meg, hvis jeg likedannes Kristus mer og mer, hvis jeg klynger meg til nåden og tilgivelsens Gud så kan jeg i Guds kraft leve et liv i tilgivelse. Jeg kan fordi han som bor i meg er sterkere enn hva jeg enn møter i denne verden.

Kjenner du på bitterhet? Ikke la det vinne overhånd i ditt hjerte. Underordne deg Guds bud om å leve i tilgivelse, ta opp kampen mot de tullete tankene og rop ut til Gud. Gud vil gi deg kraft til å leve et liv i tilgivelse.