Å dele Jesus med andre kan tidvis være en utfordring, men vi har egentlig bare to ting å gi videre: Guds Ord som det står og Guds fingeravtrykk i våre liv. Det høres så enkelt ut, men vi vet alle at det er ikke slik.
Når vi snakker med naboen og tenker vi skal dele litt så henger plutselig ordene fast i halsen.
Når Gud minner oss om å svinge til venstre, så svinger vi til høyre for hva om… hva om det er feil? og nesten verre, hva om det er riktig?
Når vi får høre om mennesker som står oppi vanskelige tider og vi tenker på alle de gangene Gud har hjulpet oss, men likevel så stopper ordene opp…
Eller når vi blir spurt om å dele av egen erfaring og tanken om at «men hva har jeg egentlig å si»? kommer. «Jeg er jo bare underveis, jeg har fortsatt så langt igjen…»
Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. (1. Joh. 1:1-3)
Vi har alle vår historie med Gud, vi har alle Guds fingeravtrykk i våre liv. Om vi har vært frelst en dag eller 50 år, vi har alle erfart noe med Gud. Og dette er noe av det viktigste vi kan gi videre. Vi kan ved å dele Guds fingeravtrykk i våre liv vise at det er en Gud som elsker oss selv om vi feiler, det finnes en Gud som er trofast også når vi er troløse, det finnes en frelser som tok all våre skyld og straff på seg, det finnes en Far som elsker sine barn betingelsesløst, det finnes en Gud som ønsker å være delaktige i våre liv og hjelpe, styrke og elske oss.
Og ja, vi er alle underveis. Men fordi om vi fortsatt er sønderknuste og ikke helt fri, fordi om vi fortsatt sliter med tvil og kjenner motløshet noen ganger finner feste, så har vi en historie å dele med andre. Vi trenger ikke å være fullstendig fri, fullstendig gjenopprettet, fullstendig på beina og annet for å dele med andre hvem Gud er og hva han har gjort for oss. Om vi er underveis og om vår historie fortsatt er ufullstendig så er det hva vi har- og hva vi har, hva vi har sett og hva vi har erfart, det er det vi skal gi videre.
Gud vil bruke din historie for å nå andre mennesker og han er ikke avhengig av at den er pakket pent inn og er uten skrukker og sprekker. Gud kan- og vil- bruke din historie til å trøste, styrke og helbrede andre. Og mens du lar Gud virke gjennom den historien du deler, vil han både nå andre menneskers hjerter og også; skrive nye ord og kapitler inn i ditt livs historie. Du trenger ikke ha svarene, ei heller alle de riktige ordene, bruk hva du har: Ditt levde liv og Guds fingeravtrykk i det.
Ett ord for dagen 
Hei og tusen takk igjen for oppmuntring og velsignelse.
Jeg har lyst til å dele med deg en erfaring som jeg har hatt. Denne våren kom boken «min» ut. Egentlig vil jeg påstå at det er Guds verk, men det høres så stort og flott ut. I høst da jeg jobbet med å få den ferdig, opplevde jeg så mye vonde ting som skjedde i livet mitt, og jeg syntes det ble vanskelig å skrive. Så en dag mannen min og jeg var på vei hjem fra jobben, spurte jeg han om han trodde den onde var ute etter å ødelegge for meg, slik at boka ikke ble ferdig. Han svarte at hvis Gud ville at boken skulle bli ferdig, så var han sikker på at den onde ville prøve å hindre meg. Uten at mannen min visste det, ba jeg en stille bønn inni meg om å få et helt spesielt tegn på at Han ville jeg skulle skrive boka ferdig, jeg ba om at det skulle ligge et håndskrevet brev i postkassen. Men jeg sa ikke noe om det til mannen min. Da vi kom til postkassen og jeg åpnet den, gjett hva jeg fant! Et håndskrevet brev! Vi pleier nesten aldri å få det nå for tiden. Jeg ble virkelig satt ut. Og da jeg åpnet konvolutten og leste det som sto på kortet som lå der, begynte tårene å trille. Mannen min ble ganske forskrekka, og trodde det var noe fælt som sto der. Men her er ordene: «I will bless you, ang you shall be a blessing to many others».
For en herlig bekreftelse på at jeg skulle fortsette med skrivingen! Og i ettertid har jeg fått høre fra mange at de har blitt velsignet av boken. Så da skjønner du også hvorfor jeg sier det er Guds verk.
Klem fra Irene
LikerLiker
💖
Husker du nevnte tittel på boka tidligere, men hva var det nå igjen?
Og du, jeg har tenkt på deg så mange ganger de siste ukene, men det har aldri vært både ro, hode, tid og krefter til å få skrevet deg. Har faktisk litt vondt over det.
Må Gud velsigne deg rikelig dyrebare søster 💗👭🙏 kjempeklem
LikerLiker
Boka heter «Kyss fra himmelens Gud».
Men kjære deg, ikke ha vondt over at du ikke har skrevet til meg, det du har skrevet her inne på bloggen din er så godt å lese! Jeg finner både oppmuntring og trøst her inne. Og Jeg er skråsikker på at det løftet jeg fikk om å bli velsignet og å være til velsignelse, det gjelder deg også!
Ønsker deg en fin dag.
Mvh
Irene
LikerLiker
kjenner jeg kommer til kort i å skrive til de jeg kunne ønske å strekke meg ut etter… jeg vet at jeg ikke har kunnet mer enn jeg har klart, men det er samtidig litt sårt…
Takk for omsorg og trøst gode du ❤ klem
LikerLiker
Gud er så god. Jeg så Jesu ansikt smile til meg i morges, og jeg smilte tilbake og tok imot hans levende vann. Det var så godt, og jeg er så takknemlig til han. Jeg har funnet ut at om vi kommer til han bare for hans skyld, så får jeg oppleve hans herlighet. Søk Guds rike først så skal du få det andre i tillegg. Jeg opplevde hans ånd hvile over meg, og det var som en god salve som gjorde godt. Gud er god.
Og ikke nok med det så stadfestet Jesus sitt nærvær med ordet jeg leste som er Dagens bibelord fra Bibel.no:
18 Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. 19 Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt. 20 For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 21 Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, kan vi være frimodige overfor Gud. 22 Og det vi ber om, får vi av ham. For vi holder hans bud og gjør det som er godt i hans øyne. 23 Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik som han bød oss. 24 Den som holder hans bud, blir værende i Gud og Gud i ham. Og at han er i oss, det vet vi fordi han har gitt oss sin Ånd.
Les 1 Joh 3,18-24 i nettbibelen.
Det var et så sterkt ord, så jeg ville dele med meg, når du oppfordret til det. 🙂 For Guds løfter gjelder oss alle, og Gud elsker aller hver især. Søk Jesu ansikt, og han vil gi så mye tilbake.
Gud velsigne deg Cecilie. Du har så mye godt å dele med deg, og du virker være et sant Guds menneske. ❤
LikerLiker
Sånne opplevelser er himmelsendte styrkedråper for tyngre dager og tider ❤
Hvis du ikke har det, vil jeg anbefale deg å ha ei notatblokk der du skriver ned slike ting og annet som blir godt, trøstende og styrkende for deg- godt å hente frem når det ikke er eller føles greit ut…
Takk for at du delte både "Guds fingeravtrykk" i din hverdag og versene fra Bibelen!
Veldig takknemlig og rørt av dine gode og varme ord.
Med ønske om ei helg fylt med mange smil og klemmer til deg, du dyrebare!
Klem
LikerLiker
Ja, det var en god ide, og skrive ned Guds fingeravtrykk i hverdagen.:) For noen dager er tyngre enn andre.
Takk selv for varmende ord. Du sprer mye varme rundt deg. Mange klemmer tilbake og Guds fred for deg og dine. Klem ❤
LikerLiker
Jeg vet at jeg noen ganger har gjemt meg bak dette med å ikke kaste perler for svin. Sannheten er at jeg har vært feig og tatt en høyre og ikke svingt til venste slik Gud ville. Jeg har blitt ledd av, jeg har fått en kald skulder, jeg har mistet en god venn, jeg har til og med blitt sammenlignet med Gry Jannicke Jarlum og hennes ailiens, de gangene jeg har vært lydig…men hva så? Det kan faktisk være at et frø har blitt sådd for Guds rike, selv om ikke jeg vet noe om det. Latterliggjøring må jeg tåle. Jeg er bare et bittelite menneske, men utrolig rørt over at Gud vil bruke meg…Herre, gjør meg brukbar for deg, så jeg kan bringe ære over ditt navn, uansett synlig resultat eller ikke ❤ Pam på heia
LikerLiker
Det er enkelt å si: men hva så? men det er utrolig sårt, vanskelig og tungt mens det står på. Jeg vet hva du snakker om av erfaring fra både liv og blogging… Jo, Jesus er med og han vil lege og styrke oss, men det er likevel vondt og vanskelig- og slike erfaringer gjør at vi noen ganger er mer nølende enn andre til å adlyde, fordi vi føler vi ikke orker mer avvisning og latterliggjøring (for det er den vi tenker på og ikke muligheten for at det går inn til menneskers hjerter).
Det er fantastisk at Gud bruker lille oss, at han har valgt at det er slik han vil gjøre seg kjent, gjennom ufullkomne mennesker som oss. Det er nåde i seg selv, og det er Guds nåde og kraft vi trenger for å stå og gå.
Gud gi oss styrke og mot til å frykte deg mer enn mennesker og må vi erfare mer av din nød og kjærlighet for våre medmennesker. Amen
Ber om at du får ei helg med opplevelser og oppmuntringer som både styrker og gleder.
Kjempeklem
LikerLiker
Tror jeg har sluttet å forvente mer enn latterliggjøring, at det har vært så mye slikt de siste årene at jeg tenker «og hva så?» fordi det føles som om det alltid er det jeg får. Det har vært mange gode opplevelser også. Men, jeg kjenner at, for meg, akkurat nå, så må jeg tenke slik, fordi jeg får latterliggjøring i så mye og jeg må ikke la det knekke meg. Gud tilgir med et stort hjerte alle de gangene vi ikke makter og alle de gangene vi velger en lettere vei, det er jeg så glad for. Den nåden trenger jeg sårt, for hjelpe meg så mange ganger jeg har tatt snarveier og ikke turt. Tenker ofte, senest igår, at nå orker jeg ikke være en god Kristen, jeg er så sliten i hjertet og orker ikke møte situasjonen. Pam ❤
LikerLiker
du vet, du trenger ikke være en «god kristen», du trenger å være deg. Så vil Gud være din styrke når du er svak, ditt vern når det stormer, din rådgiver når du er rådløs, ditt håp når du er motløs, din trøst når du sørger, din lege når du er såret, din gjenoppretter når du trykkes ned, ja- ditt alt i ditt ingenting. Vær deg du, og la Gud være Gud for deg og gjennom deg ❤
LikerLiker
❤
LikerLiker
Kjære Cecilie ! Det er jo fantastisk godt å les det du skriver. En ærlighet og ett hjertespråk som jeg er helt sikker på behager Gud. Og i vår daglige vandring har vi den Hellige Ånd, som leder og som hjelper oss. Det står : Han kommer vår skrøpelighet til hjelp. Det vi kan be om , er å få enda større ører, så vi hører hva Ånden sier til oss. Og at vi kan be han tale så høyt og klart at det ikke er til å missforstå. Bjørn
LikerLiker
Er så takknemlig for at vi ikke trenger å leve kristenlivet i egen kraft og kløkt 🙂
Kanskje er ikke alltid problemet vårt at vi ikke hører Gud, men heller at vi feiltolker hva han sier og også; at vi ikke er helt villige til å adlyde (av ulike årsaker)?
Ønsker deg ei god og velsigna helg!
LikerLiker