I Markus 8 er det et avsnitt som heter Den farlige surdeigen og vi leser her at Jesus advarer disiplene mot fariseernes surdeig og surdeigen til Herodes. Disiplene misforstår hva Jesus mener da de tror han sikter til at de ikke har særlig mat med seg. Jesus tar til orde mot dem og spør: Dere har øyne- ser dere ikke? og dere har ører- hører dere ikke? Så kommer spørsmålet: Husker dere ikke alt som var igjen etter de to brødunderne? (fritt gjenfortalt Mark. 8:14-21)

Hva som stod ut for meg med en gang jeg leste var spørsmålet: Husker dere ikke?

Når ting blir tungt, vanskelig eller uforståelig har vi en tendens til å ikke huske alt det gode Gud har vært og gjort for oss tidligere. Når det stormer så glemmer vi alle de gangene Gud stillet stormen i våre hjerter. Når vi er sorgfulle, glemmer vi alle de gangene Gud har trøstet oss. Når vi er rådville, glemmer vi alle de gangene Gud har gitt oss visdom og innsikt. Når ting blir vanskelige har vi en tendens til å glemme alt det gode Gud har gjort for oss.

Det er viktig at vi lærer oss selv opp til å huske alt det gode Gud har gjort for oss da dette vil styrke vår tro og roe våre sinn i vanskelige tider. Samtidig som vi hjelper oss selv, så gir vi Gud takk og ære for alt han har gjort for oss og vi skaper også en forventning i oss selv om hvordan vil Gud ordne opp denne gangen. Ved å løfte frem alle de ganger Gud har hjulpet oss tidligere så vender vi fokus bort fra oss selv, bort fra omstendigheter og vi fester blikket på han som er troens opphavsmann og fullender. Når vi har blikket festet på Jesus vil hva vi står oppi ikke være like skummelt, vondt og vanskelig lenger- fordi vi vet at han er trofast og som han har hjulpet oss så mange ganger tidligere, vil han også denne gangen bli vår redning.

Med jevne mellomrom kommer det fra en av guttene: Husker du da? og så fortelles det om en eller annen gang. De episodene som hentes frem oftest her i huset er viktige påminnelser for meg både om Guds godhet og trofasthet mot oss, men også om hvordan han viser omsorg for oss på alle livets områder.

Husker du da vi hadde den Zalo-flaska som aldri ble tom?
Driver du og vasker opp for hånd, og det flere ganger til dagen, så skal ikke 2-3 cm med såpe vare i flere måneder, men det gjorde det hos oss en periode vi ikke hadde til selv det nødvendigste.
Gud ser og hjelper oss med til og med små detaljer i hverdagen vår.

Husker du da vi hadde mel hele vinteren og våren?
I samme skraptomme periode opplevde vi å ha melposer som ikke ble tomme før vi igjen var ovenpå økonomisk. Og vi snakker om nesten halvåret med ganske mye baking altså,  både til oss selv og flere andre som vi innimellom hjalp, men melposene ble bare ikke tomme…
Gud sørger for våre daglige behov!

Husker du da Gud sa du skulle la oss få is?
Under en ferietur tok bilturen mange uventede hindringer. Jeg var lite fornøyd da vi måtte ha nytt dostopp og ville bare få alt unna fortest mulig og så rett i bilen. Guttene spør etter is, jeg kjenner Guds Ånd inni meg si rolig, la dem få is, og de får is. Ti minutter går og jeg kjenner plutselig at nå må vi avgårde, så jeg husjer dem inn i bilen og vi fortsetter. Hva som skjer er at vi kommer på en omdirigering/-kjøring og når jeg tar på radioen finner jeg ut av vi var midt i mellom to alvorlige trafikkulykker. Tenk om de ikke hadde fått is? Eller tenk om jeg ikke hadde husjet dem inn i bilen? Vi vet ikke hva som kunne skjedd, men jeg ser på det som Guds beskyttelse av oss.

Hva er dine «husker du?»favoritter? Bruker du dem når dagene er tunge? Hvis ikke du gjør så anbefaler jeg deg å begynne med det fra denne dagen av.

Velsign Herren, min sjel! Glem ikke alt det gode han gjør.
Han tilgir all din skyld og leger alle dine sykdommer.
Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med barmhjertighet og kjærlighet.
Han metter ditt liv med det gode, du blir ung igjen som ørnen.
Sal. 103.2-5