Tankene kommer seilende og de har så lett for å utvikle seg i retninger som ikke alltid er gode. Har man en trist dag er det lettere at tankene tar oss inn i motløshet enn ut i glede, men vi må ta tankene til fange og vi må selv lede vårt hjerte, våre tanker, inn på den rette og gode vei.

Ditt hjerte skal ikke misunne syndere, men alltid med iver frykte Herren! Da har du en fremtid, ditt håp er ikke forbi. Hør nå, min sønn, og bli vis, led hjertet inn på rette veier! (Ordspr. 23:17-19)

Det er ingen sak å tenke, men å tenke godt er en kunstart. La oss ikke glemme at vi selv har et ansvar for å tenke godt og rett. Å kjempe mot seg selv, mot sine tanker og følelser, er sjeldent enkelt, men det er godt og riktig.

Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. (Gal. 6:7-9)

Jeg vet ikke hva slags tanker og følelser som er din største fallgruve, de er kanskje de samme som mine, men de kan også være annerledes. Uansett har vi alle områder hvor vi har lettere for å tenke feil enn godt. For noen er det knyttet til selvfølelse, for andre ensomhet, noe kjemper mot mismot, mens andre mot frykt. Vi er ulike, men for oss alle gjelder det samme, vi må styre tankene inn på Gud. Når vi minnes alt Jesus gjorde for oss og at det er forsoning og forløsning fra alt i ham, kan vi lettere kjempe mot og bryte den makt som det negative og/eller løgnene har over oss. Jesus sonet for alt og han åpent forhenget slik at vi ved hans blod har fri tilgang til tronen. Ikke bare er det hjelp å få der, men også fellesskap med Gud. Når vi er i Guds fellesskap vil mye av det som plager oss forsvinne som dis for sola, for hva skal vi egentlig frykte når Herren er med oss? Når himmelen og jordens skaper og opprettholder er vår Far, vår hjelper, vår trygge borg og vår trøst og hjelp i nøden?

Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte? (Sal. 27:1)