Hvordan møter vi utfordringer?

Det er ikke sjeldent vi står foran oppgaver eller utfordringer som krever mer av oss enn vi har i oss selv. Noen tror at de er sterke nok og har nok til å klare det på egen hånd, og disse går i menneskelig kraft, andre erkjenner at de er svake og i behov av Guds hjelp, men de klarer likevel ikke se hvordan det lille de har er nok, mens noen få har lært at uansett hva de møter så må de kaste seg på Gud og stole på hans løfte om hjelp i rette tid og at uansett hva de møter, så vil Gud gi hjelp.

I Johannes 6 leser vi i versene 5-13 om brødunderet hvor fem brød og to fisker ble til mat over 5000 menn pluss kvinner og barn og at det fortsatt var mer igjen. Hva jeg denne gangen bet meg merke i var hvor ulikt disiplene og Jesus møtte den «utfordring/oppgave» som lå foran dem. I vers 5 og 6 ser vi at Jesus stiller Filip spørsmålet om hvordan de skal kjøpe brød til hele denne gjengen, og vi leser også at Jesus sier dette for å sette Filip på prøve (tygg på den noen sekunder). Filip er antageligvis en smule praktisk anlagt, for svaret han gir er i den retningen. Om de så hadde 200 dagslønner ville det fortsatt ikke hatt nok til at hver enkelt ville fått litt. Det er ikke dumt å være praktisk og strategisk anlagt, men vi må aldri starte der, for da starter vi i det menneskelige og både vurderer, tenker og planlegger utfra menneskelig fornuft- og det vil aldri bli nok. Jeg kan se for meg at Filip er typen som sier: Vi står foran dette problemet, dette er oppgaven vi har fått, la oss nå sette ned en komite og se på hvordan vi kan løse det. Menneskelig tankemåte og handling. Andreas er litt annerledes, han kommer og sier at en gutt her har fem brød og to fisker, men hva er det til så mange? (v 9). Vi ser her at Andreas har fokus på to ting, hva de har og hva behovet er, men også han er bundet av det menneskelige. Han ser at hva de har er for lite og da stopper det opp i ham og han på en måte gir opp. Det er ikke tro som driver ham, men tvil fordi han, i likhet med Filip, ser på det hele utfra menneskelig ståsted. Litt som vi er til tider, Gud jeg vet at du sa jeg skulle, men jeg har det ikke i meg, hva jeg har er for lite, jeg er liten… Da sier Jesus at de skal få alle til å sette seg ned (v 10) og han tar brødene, takker for dem og de deles ut slik at alle får så mye de vil ha, det samme skjer med fiskene (v 11). Når alle er ferdige sier Jesus at de skal samle sammen restene og de har da tolv kurver med brødstykker (v 12-13). Jesus hadde blikket festet på Far og hjertet vendt mot menneskene. Han så at det var et behov og han visste at Far i himmelen var mer enn mektig nok til å hjelpe, og ikke bare det, han visste at det var Fars glede å vise sin omsorg og barmhjertighet mot disse menneskene. Jesus handlet utfra en sikker visshet om at Gud kan. Det lille de hadde ble den «ting» Gud brukte for å dekke de behov som var og det skjedde gjennom et menneske som kjente Gud, som stolte på Gud og som i alt handlet utfra ønsket om å ære Far og hjelpe mennesker.

Når vi står overfor ting som menneskelig sett er for vanskelig så trenger vi ikke å fortvile og gi opp. Vi trenger ikke å handle som Filip og Andreas, men vi skal ha Jesus som forbilde. Gud er mektig til å gjøre langt mer enn vi kan tenke og be om og hans omsorg for oss og andre overgår alt vi kan forestille oss. Hvis vi lever nær Gud og søker hans ære og vilje, så kan vi også stole på at han vil komme oss til hjelp og vise seg mektig i og gjennom våre liv og de utfordringer vi står oppi. Ikke stol på menneskelig fornuft, evner og ressurser, uansett hvor sterk eller svak du er, det er Gud som må gjøre verket i og gjennom oss. Kast deg selv og alle behov på Herren og vit at han vil hjelpe.

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil. 4:6-7)

En tanke om “Hvordan møter vi utfordringer?

  1. Takk, trengte den idag. Nok en gang har visse mennesker, mennesker som en gang stod meg nær, vist meg at jeg ikke er noe å bry seg med, det lille jeg har å tilby er så langt fra nok. Man faller litt sammen, igjen. Men, så minner du meg på, hva Jesus kunne få utav så lite, med blikket festet på Gud og hjertet vendt mot menneskene. Takk igjen, dagen min er blitt lysere ❤, håper din er god…at dere alle tre har en fin sommer…det er vel unnt. Klem, God bless

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s