Ting er ikke alltid slik det ser ut

Jeg leste en humorkommentar om at nordlendinger holder seg så godt fordi de er nedfryst halve levetiden sin, og mens jeg humrer for meg selv går tankene videre. Ett par hakk uti tankeraden er vi ved at jeg noen ganger er tatt for å ikke være norsk-norsk. Jeg ser tydeligvis ut som om jeg er tater, søreuropeer og annet også, spesielt sommerstid. Noen minner popper opp og det ene er fra et besøk i en butikk i Stavanger. De hadde endel stilige klær som jeg står og kikker gjennom når jeg plutselig hører to eldre damer stå og snakke om utlendiger. Det er ikke i positive toner, men så kommer kommentaren som overrasket meg. De kikker begge på meg mens den ene sier litt ekstra høyt at de burde bare pelle seg tilbake der de hører hjemme. Jeg bare kikker på dem og har flere ganger angret på at jeg ikke sa hva jeg tenkte: Mener du tilbake til Sørlandet eller?

Ting er ikke alltid som de ser ut til, og vi vet det alle og vi glemmer det alle.

Tankerekken har fortsatt noen hakk videre og jeg tenker på de gangene jeg har reagert på mennesker men ikke kunnet sette fingeren på hva det er. Det har vært en uro i mitt indre og jeg har «visst» at noe ikke stemmer. De aller fleste gangene har dette i ettertiden vist seg å være sant. Hva mennesker sa og hvordan de levde stemte ikke overens.

Mange ganger døyver vi den stille stemmen inni oss som sier at vi skal passe oss for enkelte mennesker og situasjoner. Vi sier til oss selv at vi overdriver og at det er sikkert ikke noe, men vi burde ikke gjøre dette. Gud har lovet å gå med oss og lede oss, og da er det viktig at vi lærer å høre etter og være lydige.

De mennesker vi kjenner uro i forhold til skal vi noen ganger holde oss borte fra, andre ganger får vi et varsel om at vi skal være forsiktige med å stole på dem. Men la oss aldri glemme at dette er mennesker som er like høyt elsket og ønsket av Gud som deg og meg, men det igjen betyr ikke at vi skal slippe dem inn i livet vårt for enhver pris. Vi trenger Guds hjelp oppi dette som i så mye annet.

Når du kjenner på en stille uro om at ting og situasjoner ikke er som det ser og høres ut som, ta det innfor Gud i bønn og be om mer lys og visdom over saken. Fortsett forsiktig fremover til du får avklart hva det er og om det er noe du skal holde avstand til. Ikke overhør den indre stemmen, men søk å finne ut mer. Gud har lovet å lede og hjelpe oss, men vi må høre og følge hans ledelse for at det skal virke.

Du folk på Sion, du som bor i Jerusalem, gråt ikke mer! Når du roper, vil han være deg nådig. Når han hører, vil han svare deg. Herren gir dere nødens brød og trengselens vann. Men din lærer skal ikke lenger skjule seg. Dine øyne skal se læreren, og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre. (Jes. 30;19-21)

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s