Det er over 16 måneder siden jeg tenkte at jeg trenger sikkert bare ei uke eller to med hvile så er jeg tilbake. Men slik gikk det ikke og jeg sitter fortsatt her og kan knapt lese eller være på dataen (noe dere sikkert har forstått av den manglende publiseringen denne tiden). Å finne glede oppi det å ikke kunne gjøre ting som vanligvis bringer litt mening og gir styrke er tungt. For hva er egentlig gleden i å ikke kunne lese mer enn noen setninger før hodet går i tåkegele og tankene kræsjer? Jeg har en som jeg holder fast på og det er at fordelen ved å ikke kunne lese mer enn ett par-tre vers om gangen er at jeg får mer tid til å tenke grundig igjennom hva jeg leser. Og jeg er fortsatt i versene jeg hadde oppe i forrige innlegg.

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. (Jak. 1;2-4)

Det er to tider i livet der mennesker ofte mister troen, enten i de gode dagene eller i de veldig tunge. Velstand og lykke kan trekke mennesker bort fra Gud, men det kan også prøvelser og tunge tider, bare tenk på lignelsen om såkornet og hva som skjedde med det som havnet i tornebuskene (Mark 4;7, 18-19). Kanskje er det slik at ektheten i troen vår ikke er så stor som vi mente den var? For ikke all tro er tro fra Gud. Enkelte tror fordi de er «oppdradd» til det, andre fordi det høres fornuftig ut. Denne troen, som er menneskets egen tro, vil sjeldent tåle sterke prøvelser. Så er det de som tror fordi Gud selv har overbevist dem og en tro gitt fra Gud (som den pånyfødte har), vil tåle ganske mye.

Det står skrevet om Jesus at han lærte lydighet gjennom å lide (Hebr 5,8) og jeg har flere ganger hørt at det da blir henvist til den lidelse han gjennomgikk i Getsemane og på korset. Dette er ikke tilfelle, han lærte det gjennom oppveksten og som ung voksen. Den motstand, misforståelse og alt annet han møtte gjennom hele sitt liv og tjeneste, det var i de prøvelsene lydigheten ble styrket og utviklet. Getsemane og korset var der Jesus viste at han «kunne» lydighet.

Peter, som Jakob, skriver også om det å glede seg over at troen blir prøvet, han nevner at det er viktig og at når forgjengelig gull prøves i ilden så er det selvsagt at troen som er mye mer verdt også prøves i ild (1.Pet.1,6-7).

En sann tro, den tro som er gitt oss av Gud, vil tåle prøvelser og den vil komme styrket ut. Jakob sier at det skaper en utholdenhet, en tålmodighet, i oss som vi skal bruke til det gode. De gode gjerninger og det fullkomne mennesket Jakob snakker om er ikke en kristen som er perfekt og aldri gjør noe galt, det er derimot et Guds barn som er underveis. En troende som modnes og vokser gjennom prøvelser av både liten og stor karakter og som lærer å leve et liv i lydighet, utholdenhet, i tillit og ved guddommelig hjelp og kraft.

Det er i de dypeste dalene når vi føler oss mest uverdige og mest udugelige og svake at vi virkelig lærer Gud å kjenne. Det er også i de stundene vi viser- ved vår bestemmelse og våre ord og liv- om vi vil tjene og ære Gud ikke bare for det gode han gir, men også på tross av alt vi må stå igjennom. Jo mer prøvet en tro er, jo mer skinner den for Guds og menneskers ansikt og jo stødigere står det mennesket i livets stormer.