Mens jeg stod og skrelte gulrøtter i går kom jeg plutselig på alle de morsomme grønnsakene vi hadde som små! Om det var tisseman-gulrot eller troll-sellerirot, det var mye mer rart å finne oppi posene den gang. I dag skal det være rett og pent, og jo jeg forstår det ift miljøutslipp, men jeg savner å dra potetansikt og annet ut av poser. Det er så ensformig det som er nå til dags, ikke all den gleden og fantasien som vi tidligere fikk servert under middagsforberedelsene.

Og tankene gikk til oss, vi skal passe oss for å bli for ensformige og like. Vi er alle unike og på et eller annet vis er det noe rart, morsomt og merkverdig med oss alle. Vi er ikke ment å være like, men likevel er det en tendens til at vi gjemmer særegenhetene og prøver å passe inn.

I Guds menighet er det ekstra ille at det er slik, og enda verre at det kanskje er noen av de miljø som har stort press på at man skal være like hverandre. Meningen har alltid vært at vi skal finne oss selv i Kristus og at vi skal likedannes Jesus, men det er ikke det samme som hva mange oppfatter menigheter sier: Kom til oss og bli som oss. Vi må kunne være oss selv slik vi er, med finurligheter og særegenheter av alle slag, det er jo det som er spennende, givende og utfordrende med mennesker og fellesskap, vi er ikke like men vi skal fungere sammen. Det vil selvsagt bli uenigheter og vanskeligheter, men slik er det i alle sammenhenger, når mennesker er sammen oppstår utfordringer og konflikter. Men det viktigste er ikke enighet, men enhet. Jeg sa til en av guttene for ett par måneder siden at det er ikke meningen at du skal slutte å være deg selv, men du må finne en måte å fungere sammen med andre på og i samfunnet.

Da middagen var ferdig ble gryta satt på bordet og jeg tok turen ut. Bilen skulle settes ned på verksted og jeg startet turen over heia. Det er ett par hundre meter som er litt smalere enn vanlig og mange synes også svingene der er ugreie, og der opplevde jeg på den turen. Det var ikke vanskelig å se på ho eine som kom mot meg at hun likte ikke at andre skulle passere henne mens hun var på det stykket. Blikket gikk frem og tilbake og uroen var skrevet i ansiktet. Hun var ikke trygg på sine ferdigheter i den situasjonen og hun var ikke trygg på bilisten som kom mot henne. Hun trengte rett og slett litt mer plass enn erfarne bilister gjør, og når hun ikke fikk det ble det guffent for henne. Akkurat som vi kan oppleve det litt guffent å være oss i enkelte sammenhenger. Kanskje fordi vi ikke er trygge på oss selv, kanskje fordi vi ikke har nok erfaring eller kanskje er det noe nytt? Vi har behov for litt større rom og litt større tålmodighet, tilrettelegging og hjelp enn vi ellers ville hatt.

Vi må være romslige overfor hverandre og vi må hjelpe hverandre til å være både tro mot Gud og tro mot oss selv. Vi skal ikke streve etter å bli like hverandre, men etter å bli mer lik Jesus på en måte som passer vår personlighet. Jeg-et mitt skal ikke utviskes av troen, det skal styrkes slik at jeg våger å være ærlig om hvem jeg er samtidig som Jesus får stråle igjennom meg. Hans natur skal ta over for det kjødelige i meg, men jeg skal fortsatt være meg.

Jeg kom hjem til to mette gutter og fikk selv sette meg ned å spise passe varm mat, ganske ok det da! Og selv om det ikke var tissemann-gulrot eller potetansikt oppi lapskausen så mettet og gjorde den godt og det tar meg til siste punkt for i dag: De grønnsakene jeg mimret om kunne se rare og morsomme ut, men de gjorde akkurat samme nytta og gav akkurat samme næring som de rette og kjedelige gjør. Det er mennesker blant oss som enkelte opplever som litt rare og merkelige og som blir sett ned på av andre kristne på grunn av det. Det forventes ikke at de skal gjøre like mye for Gud som andre mer «normale» mennesker. Det er en farlig holdning og vi må den til livs. Den kraft som bor i dem, den Gud som bor i dem, er den samme som bor i deg og meg. De kan kanskje oppfattes som litt merkelige, men for Gud er de dyrebare barn og viktige redskap. La oss huske hvem Gud sa han utvalgte og ville bruke; ikke mange av de dyktige, pene og strigla, men de som blir sett ned på og tilsidesatt (fritt gjengitt). Gud er like mektig tilstede i og gjennom deres liv (ja noen ganger mer) som i A4-menneskers liv.