12 veldig ulike år

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. (Matt. 11:28)

Det er noe som forundrer meg litt i historiene vi fokuserer på denne uken, og det er at det to ganger nevnes 12 år. Det er ikke ofte vi leser i nye testamentet hvor gamle barna var, det er heller ikke helt vanlig at vi får høre hvor lenge noen har vært syke. Men i denne historien finner vi begge deler. Datteren til jairus er omkring tolv år og kvinnen med blødninger har lidd under dette i tolv år. Tolv år, tolv veldig ulike år…

Vi ser fort at Jairus er utrolig glad i jenta si. Hun er en velsignelse og glede for ham. Jeg tror det er litt som da Sara og Abraham fikk sin gutt og kalte ham Isak, som betyr latter. Jeg tror Jairus sin jente bragt mye latter og glede, mye forundring og gode opplevelser. I 12 år har familien holdt sammen og deltatt i både synagoge og fellesskap, de har fulgt hverandre gjennom tykt og tynt, gjennom gode dager og mindre gode. 12 gode år fullstappet med glede og kjærlighet.

Så er det kvinnen… 12 år med sykdom og plager, år som ikke bare er fulle av fysiske smerter og ubehag, men som også påvirker økonomi, fellesskap, selvfølelse og mye annet. Hun lider av noe som gjør at hun i andres øyne er uren, hun blir forkastet og utstøtt av andre. Hun får ikke delta i fellesskap, hun får ikke være i synagogen å høre Guds ord, hun er alene. Alene om smertene, om plagene, om tro og tvil. 12 år som nok er mer fylt med frustrasjon og fortvilelse enn glede og latter.

Har du tenkt over hvor forskjellige 12 år kan være?

Det flotte er at Jesus ser og hjelper dem begge. For Jesus har det ikke noe å si om det er «god eller vond baggasje» vi bærer med oss, det viktigste er at vi kommer og at vi tror han er den han sier han er. Jesus hjelper den som trenger hjelp, når de innrømmer egen maktesløshet og vender seg i tillit til ham.

Mennesker vi møter kan ha utrolig forskjellige liv og erfaringer med seg, men Jesus viser oss her viktigheten av å se den enkelte. Hver eneste en er like viktig og verdifull. Det er ingen forskjell, alle er like elsket, alle er like velkomne. Uansett hvem vi er og hvor vi har vært er det plass hos Jesus for oss.

Samtidig er det noe forunderlig i at Jairus må vente mens Jesus snakker med kvinnen, er det ikke? Vi er så kjente med historien at vi ikke tenker over det, for det er bare slik. Men tenk deg at du er Jairus, er det ikke urovekkende å måtte vente? Eller kanskje var det noe Jesus ville la Jairus ta del i som kunne vise han mer av Guds hjerte og samtidig styrke troen hans? Det skal vi se litt mer på i morgen. Til da, husk at alle mennesker trenger å bli sett for den de er.

Ordet står fast for evig

“Gresset tørker bort, og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes.40.8)

“Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå.” (Mark.13.31)

Gud er ikke menneske som vi er, Gud er Gud! Det er flere sider ved akkurat dette, men her nevner jeg bare noen korte momenter om hva det har for å si i forhold til det skrevne ord.

  • Gud sier ikke noe Han ikke mener, har Han sagt det så er det slik.
  • Gud gir ikke løfter uten å mene å oppfylle dem.
  • Han gir ikke løfter om gode ting for å smiske med oss og få oss på lag, men fordi Han elsker oss og vil i alle ting hjelpe oss og sørge for oss.
  • Han gir ikke gode løfter for å late som om Han bryr seg og vise seg fram for andre.
  • Han gir bare løfter Han vil gjennomføre. Har Gud lovet noe, vil Han holde det.

Gud forandrer ikke på sitt Ord etter dagsform og humør slik vi kan gjøre. Gud er uforanderlig og vi kan stole på at Han alltid er den samme. Uansett hvor vi feiler eller hva vi feiler med, er Gud nådig og kjærlig. Han vil fortsatt holde sitt Ord til oss, Han vil ikke holde tilbake det som er lovet, men vi kan selv stenge for det ved å ikke ville omvende oss og ved å ikke ville gå Guds vei. Men da er det vi, og ikke Gud, som “svikter”

Gud er over alt og alle og er den som har kontrollen. Det betyr også at gir Gud ett løfte så kan det stoles på uansett hva som skjer eller hva som kommer inn av omstendigheter i livene våre. Ingen av disse ting vil stoppe Gud fra å la Sitt Ord bli virkelighet. Det finnes ingen omstendigheter som er umulige for Gud. Det finnes heller ikke mennesker som er for langt nede til at Gud kan løfte dem opp av graven, ei heller mennesker som er for ødelagt til at Gud kan hjelpe og lege dem. Gud kan gjenopprette og istandsette alle mennesker til Hans ære og andres gagn.

Ordet gjelder alle Guds barn, det er ikke forskjellsbehandling hos Gud. Det er ikke slik at en pastor automatisk blir mer velsignet enn en husmor eller at en omreisende evangelist får oppfylt flere av løftene enn en industriarbeider gjør. Ei heller er det forskjell mellom ung og gammel, menn og kvinner, gift eller ugift og selvsagt spiller heller ikke språk, hudfarge, nasjonalitet, rase, utdanningsnivå eller slike ting inn i bildet. Gud har gitt sine løfter til alle sine og alle Hans vil se dem komme til live hvis de lever etter Guds ord om ett gudfryktig og overgitt liv.

Altså: Guds Ord står fast for evig og det gjelder alle Hans. Gud gjør ikke forskjell på mennesker og det er heller ingen ting som er umulig for Gud, så våre ødelagte liv eller umulige omstendigheter stopper ikke Gud fra å la sitt ord, sine løfter, bli virkelighet i våre liv. Har Gud sagt det, så er det sånn!!! Men vet du hva Gud har sagt? Kjenner du Guds Ord?

Kjære Gud, takk for at ditt ord står fast for evig og at uansett hva som skjer kan jeg stole på at det vil bli virkelighet. Mine omstendigheter vil aldri stoppe ditt ord fra å være levende og virkekraftig i mitt liv, det vil alltid gjøre det det er sendt for. Styrk troen og tilliten til Deg og Ditt Ord i mitt hjerte! I Jesu Navn, Amen

for evig og alltid ditt ord står fast
dine løfter ei blekes av tidens tann
i tillit til  løftet mitt hjerte stilner
for Du, min klippe og festning er

(Første gang postet mars 2010 på med Gud i hverdagen)