På ei tid der Israel hadde en av de særdeles dårlige kongene (Ahas) kommer det et løfte fra Gud gjennom profeten Jesaja; en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og han skal få navnet Immanuel (7,14). Profetien forteller at det en dag ville komme et menneske inn i verden på mirakuløst vis, men også at dette mennesket vil være Gud (noe navnet sier da det betyr «Gud med oss»).

Jomfrufødselen er Guds visdom i aksjon. Hadde Gud skapt Jesu menneskelige natur uten unnfangelse av en kjødelig mor, ville vi hatt problemer med å tro at han virkelig var menneske som oss. Hadde Gud brukt den ordinære unnfangelsesmetoden med mann og kvinne, ville det vært desto vanskeligere for oss å tro at Jesus virkelig er Gud. Jomfrufødselen blir med det et tegn både på Jesu menneskelige og hans gudommelige natur.*

Vi er så vante med å høre om jomfrufødsel at for mange er det ikke noe de tenker over, men dette er faktisk en av de kristne læresetningene som er viktig å holde fast i og som til stadighet møter motstand. Og kanskje er det ikke rart at den møter motstand? For fornuften er den ufornuftig og er det ikke fornuften og vår intellektuelle kapasitet vi ofte lener oss til? Å tro på jomfrufødsel krever faktisk… tro, og det en tro som bare Gud kan skjenke oss.

Det er viktig å holde fast på fordi det viser oss noe om Jesu to naturer. Jesus var menneske, men ikke bare det. Jesus var Gud, men ikke bare det. Han var Gud-mannen, sann Gud og sant menneske, og dette blir tydelig allerede fra unnfangelsen av. Maria får englebesøk og beskjed om at hun skal bli med barn, men hvordan skal det gå til når hun aldri har vært med en mann på det vis? Engelen forklarer at det vil skje ved Guds inngripen. Den Hellige Ånd skal komme over henne og den Høyestes kraft overskygge henne, og barnet som blir født skal være hellig og kalles Guds Sønn (Luk.1,35).

Hvordan Den Hellige Ånd tar av Maria og former til et foster, vet jeg ikke, men det betyr ikke at jeg ikke kan tro. Hvis Gud kan skape verden utav ingenting, kun ved sitt ord, så selvsagt kan han skape et menneske på dette vis. Maria var i ordets rette forstand mor til Jesus, men Josef var ikke hans far. Vi finner dette i ei setning i Markus 6 hvor Jesus blir avvist på sitt hjemsted og de sier; er ikke dette tømmermannen? Sønn av Maria og bror til… (v3). Hvis vi ikke kan tro på mirakelet som jomfrufødselen er, hvordan kan vi da tro på alle de andre mirakler vi leser om?

En av de ting som er viktig med jomfrufødselen er hvordan det viser at Jesus har to naturer- både den gudommelige og den menneskelige. Han er den evige, opphøyde, allmektige, hellige og rettferdige Gud som er over alt og alle og som styrer hver minste ting i universet og sørger for både rettferdige og urettferdige, men han er også menneske på ordentlig. Jesu menneskelige natur på jord var ikke annerledes enn vår, han var underlagt den svakhet og skrøpelighet som våre kropper er og han opplevde alle slags følelser og ble påvirket av varme, kulde, sult og slitenhet som oss. Hans natur som menneske var i alt- unntatt synd- lik vår.

Og slik måtte det være, vi trengte en som var både Gud og menneske for å frelse oss. Vi trengte en som var lik oss fordi dom og straff deles ut mot samme kjød/natur som det ble gjort i- og derfor måtte han som vår stedfortreder være lik oss. Samtidig måtte han være Gud for å ha den uendelige verdi som oversteg alle mennesker gjennom alle tider og være Gud for i det hele tatt å kunne klare å bære all vår synd, skam og dom. Men, og dette er viktig; Jesus hadde to naturer som var adskilt, de blandet seg ikke og ble til en. Men selv om han var både Gud og menneske, var de to på mystisk vis forbundet i et menneske. Et svakt bilde er vår kropp og sjel; de er to ulike deler av oss, men de to til sammen utgjør vår person. De er ulike, men de fungerer side om side. Årsaken til at det er et svakt bilde er bl.a. at mens vi har en sjel hadde Jesus to (litt flåsete forklart, men enkleste og tydeligste jeg kom på), han var Gud og menneske, men hvordan de to fungerte side om side inni en kropp og hvordan en av dem noen gang hadde framtrinn foran den andre, ikke vet jeg. Men uansett om det var de menneskelige eller gudommelige sider av Jesus som virket, så tilegnes det ham som en person. Jesus Kristus vår Herre.

* Tankerekken her er jeg takk skyldig Beeke/Smalley: Reformed Systematic Theology 2: 793-94 som igjen viser til Wayne Grudems Systematic Theology s530