Verdt å komme hjem til?

Den vise kvinne bygger sitt hus, den dumme river det ned med egne hender. (Ordsp. 14:1)

En dose ærlighet: Onsdag var en dårlig dag for min del, og når jeg har dårlige dager passer det lite at det kommer rasende inn med uventede utfordringer og annet. Og jeg feilet stort… Det var greit nok med de første to-tre tingene som kom, men når det deretter fortsatt så var jeg langt forbi tomgang da en av guttene plutselig ringte. Og omtenksomme og tålmodige (ehh) meg gikk rett i fella. Jeg ble selvisk og jeg svarte og snakket på en måte som ikke var fruktbar i det hele tatt. Jo, det var helt greit at jeg satte fingeren på det ene temaet vi snakket om, men ikke at jeg var grinete og kjeftete mens jeg gjorde det. Jeg ble frustrert og dampen som skulle vært sluppet ut i bønn til Gud, ble frest ut over guttungen. Jeg endte med den svært koselige og effektive: Hadde du bare gjort som jeg sa så hadde du sluppet å høre på maset mitt! (noen som kjenner seg igjen?)

Det er helt greit å reagere på ting, men vi må lære oss å håndtere utfordringer og annet på en mer grasiøs og nådig måte enn vi mange ganger gjør. Jeg havnet der at jeg begynte med å forsvare meg selv; Ja, men… hadde bare… og de tankene kvernet inni meg sammen med frustrasjon og oppgitthet helt til linjen: «Verdt å komme hjem til» stod foran meg. Da slo det ned i meg: For det første: Min oppførsel var synd (tilgi meg Gud og hjelp meg), og for det andre: Synes virkelig gutten min at det er greit å komme hjem etter en slik overhøvling som han fikk? Jeg tror ikke det…

En mann kan synes at hans ferd er ren, men Herren prøver tankene.
– Ordspr. 16:2

Hva jeg sa og hvordan jeg oppførte meg vil ikke få ham til å holde seg borte, men han vil heller ikke at den samme sterke følelsen av at jeg er verdt å komme hjem til, for hvem vil egentlig hjem hvis de vet en sur og irritert mamma er det første de møter? Ikke mange…

Og det tok meg videre til hvordan jeg snakker og behandler barna mine, gjør jeg det på en slik måte at de sukker over tanken på å komme hjem eller på en slik måte at de synes det er greit å komme hjem?

Hvis du er gift, synes den du er gift med at det er greit å komme hjem til deg? Er du en slik som gir litt omsorg og kjærlighet når de kommer hjem eller overlesser du dem med skuffelser og utfordringer før de får hengt opp jakka? Behandler du ektefellen din med respekt, nåde og uselvisk kjærlighet eller krever du din rett og blir sur hvis ting ikke blir som du mener og vil?

Vi må skape et hjem som er så raust, trygt og varmt at de vi bor sammen med synes det er godt å komme hjem, de må synes at vi er verdt å komme hjem til. Det betyr ikke at vi skal unngå å ta opp vanskelige og utfordrende ting, men vi gjør det når vi har krefter og det er passende tid. Det betyr ikke heller at vi ikke kan bli sinte, frustrerte og trø feil, men vi legger oss flate og innrømmer at jeg feilet, kan du tilgi meg? Vi må huske at vi ikke er kalt til å herske over ektefeller eller barn, men til å gi av vårt liv inn i deres liv og med kjærlighet, nåde og en diger dose tålmodighet skape et hjem de føler det er verdt å komme hjem til. Skal vi klare dette må selviskhet og annet fly og vi må trygle Gud om kraft, styrke, visdom, nåde og mye annet for å stå som trygge klipper, gode støttespillere og barmhjertige medvandrere for våre kjære.

Gud er alltid med deg

Kikker man i ordbøker ser man at ordet «alltid» oftest forklares med: Til alle tider og uten unntak.  Når Gud sier alltid så mener han alltid, uansett hva slags tider av livet vi går igjennom og uansett om vi skulle ha gått feil, alltid er alltid.

Føler du at du står alene og at Gud er langt borte? Husk at Gud er en fast klippe og at han har lovet å være med alle dager.
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. (Sal. 46:2)

Uansett hvor vanskelig og mørk din prøvelse ser ut er det ikke for vanskelig for Gud. For Gud er alt mulig og han ønsker å hjelpe deg.
Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt. (Sal. 62:8)

Når du ikke ser lyset og ikke finner en utvei, klyng deg til Gud. Jesus er i forbønn for deg, han vil hjelpe deg.
Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem. (Heb. 7:25)

Sett din lit til Herren og ikke til egne krefter og gode løsninger. Om du må vente lenger enn du synes er passende, så vit at Gud er alltid meg og at han alltid har en vei ut av det hele. Vent til du vet hva Gud sier du skal gjøre
Men dette budet ga jeg dem: «Hør på min røst, så skal jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Gå alltid på den veien jeg befaler dere, så skal det gå dere vel.» (Jer. 7:23)

Og skulle du ha hastet avgårde fordi du ikke klarte å vente, så fort deg å omvende deg og løp tilbake til Far. Han vil alltid vente med åpne armer, med tilgivelse og nåde.
Og du skal vende tilbake ved din Guds hjelp. Hold fast på kjærlighet og rett, ha alltid håp til din Gud! (Hos. 12:7)

Når du holder deg nær Herren vil du oppleve at han gir deg mer enn du trenger og mer enn du kunne forestille deg og drømme om. Du får kanskje ikke de ting du trodde var best og nødvendigst, men tiden vil vise at Gud gav deg sin gave og velsignelse i så rikt mål at du kan være til velsignelse og hjelp for andre også.
Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning. (2. Kor. 9:8)

Gud vil gi deg hva som trengs for å leve et hellig liv. Et liv som er til Guds ære og andre menneskers gagn. Gud vil la sin herlighet virke både i deg og gjennom deg. Ved at du bruker tid sammen med Gud, vil du stadig bli mer formet lik han og du vil uten å vite det være et gjenskinn av Far og spre hans nåde, kjærlighet og oppmuntring.
Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. (2. Kor. 2:14)

Vær velsignet kjære søster og bror, du trenger ikke frykte eller streve i egen kraft, Gud er alltid med deg!

første gang postet 16.05.13

Jeg venter Gud

Når Gud drøyer, sier vi, men sannheten er egentlig at vi venter. Gud drøyer sånn sett aldri med å svare på våre bønner, for han svarer alltid i rette tid. Vi opplever det som at Gud drøyer og er sen, men Gud ser det store bildet mens vi så vidt ser hva som er rett for nesa på oss.

Vi er alle kjent med å vente på Guds svar på våre bønner og hans hjelp i nøden, og det er ikke alltid så lett. Vi er urolige og engstelige sjeler som ikke liker verken å lide eller å måtte vente, vi vil helst at ting skal ordnes mens det bare er litt vanskelig og litt vondt.

Men ofte så er det ikke slik…

David var vel kjent med at livet var ikke bare enkelt og godtfølende, men han lærte også gjennom alle livets kamper og nedturer at Gud er nådig og trofast. Han visste at når hans hjerte var vendt mot Herren og lengtet etter å kunne stå ren framfor tronen, så var Gud aldri langt unna. David følte mange ganger at Gud hadde forlatt ham og var langt borte, men han opplevde også at de gangene han virkelig omvendte seg og ba om tilgivelse, så var Gud trofast og tilgav. David var ikke ukjent med å måtte vente, han visste at i sin sorg og kamp, i motløshet og frustrasjon, var det bare et trygt sted, i Herrens nærhet. Han lærte at det var i stillhet og tillit til Gud han fant styrke til å stå støtt til Guds utfrielse var der og stormen stilnet. Han lærte å sette sin tillit og sitt håp til Gud alene, og dette valget ble alltid belønnet med Herrens nærvær og hjelp.

Opplever du at ingen ting går som du tenkte og at det er bare storm og store bølger foran deg? Egenstrev har du prøvd og du er sliten, du er motløs, du vet ikke lenger ut eller inn. Fortsett å sette din tillit og ditt håp til Herren, han vil hjelpe deg. Det skjer nok ikke når du helst vil det skal, men Gud har kontrollen. Om stormen ikke løyer med en gang, så vil Gud være din styrke og din klippe mens det raser og han vil, i sin tid, sende sin hjelp og frelse deg ut av prøvelsene.

Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud.   Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren. (Sal. 40:2-4)

Ikke se ned på egen tjeneste

Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. (Kol. 3:23)

Vi tenker ofte at tjeneste for Herren er forbeholdt dem som er synlige i kirkelandskapet, enten fordi de er med i menigheten på en synlig måte eller fordi de reiser på team eller misjonsmarka, men dette er feil. Alle har vi en tjeneste, alle skal vi tjene Herren med våre liv, alle skal vi ære Herren og hjelpe mennesker ved vår tjeneste.

Jeg skriver, men jeg ser vanligvis ikke på det som tjeneste, men det er. Og hvis jeg skriver med et ønske om å løfte frem Gud, gjøre Hans navn kjent og hjelpe mennesker, så kan jeg skrive til Guds ære og menneskers gagn. Jeg strikker og hekler, og det er det hvertfall få av oss som ser på som tjeneste… Men det meste av hva jeg lager er for å glede eller hjelpe andre, ikke for å lage mer jeg ikke trenger til meg selv eller hjemmet. Jeg bruker håndarbeid som et verktøy for å glede og varme andre. Også dette kan jeg gjøre til Guds ære og menneskers gagn, det hele avhenger av mitt hjerte.

Hva er du flink til? Hva bruker du dine dager på?

Å være en pliktoppfyllende og god arbeidstaker kan fint være til Guds ære.
Å skifte bleier kan også gjøres til Guds glede og ære, tenk DU får verne om og pleie en av Guds dyrebare skatter!
Å bake for andre kan være tjeneste, hvis du liker dette, bruk det til å hjelpe og glede andre.
Å skuffe snø for eldre, syke og uføre er en oversett, men utrolig viktig, tjeneste.

Tjeneste er ikke bare hva som er synlig for menigheten, det er mer, det er hele vårt liv ikledd den faktiske hverdagen vi lever i, og hele vårt liv kan brukes til å ære og glede Herren.

Bønn og lydighet

Å gjøre det som er rett og rettferdig, er mer verdt for Herren enn offer. (Ordspr. 21:3)

Hvis vi opplever at våre bønner sjelden blir besvart, så må vi ta en grundig kikk på eget liv. Hvis vi ikke adlyder Guds ord og ledelse, så kan vi ikke «gjøre opp» for det med å be 5 minutter mer. Bønn kan aldri bli en erstatning for lydighet.

Da sa Samuel: «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer. For trass er som spådomssynd, ulydighet er som avgudsdyrkelse.    Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg som konge.»
(1. Sam. 15:22-23)

På den andre bloggen er det et innlegg som går mye grundigere gjennom dette temaet,
Nytter ikke bare å be…

Ellers er det i uka som gikk blitt postet disse innleggene på «med Gud i hverdagen»
Nåde over nåde
La ditt liv matche dine ord

«med Gud i hverdagen» har uka som gikk fått egen FB-side som kan finnes HER.
Det vil snart bli opprettet en for denne bloggen også og jeg vil da informere om det.

Ønsker alle ei god helg. Må Guds fred fylle hjertene og hans visdom tankene, må hans styrke hjelpe deg og hans beskyttelse være om deg. Gud velsigne dere alle.

Forståelig tro

Tro strider mot menneskelig fornuft og faller i starten ikke naturlig for noen av oss. Men når vi våger å tro, steger over båtrekka og går ut i det ukjente, bare for å finne ut at vi faktisk kan gå på vannet, blir tro det mest naturlige vi kjenner til.

… Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (Rom. 12:3)

Tro er som frelsen en gave vi får fra Gud. Vi kan ikke tenke eller føle oss til sterkere tro, men vi kan pleie troen slik at den vokser seg sterkere og stødigere. Vi må erkjenne at det er en gave fra Herren og vi må leve i overensstemmelse med Guds ord. Hvis vi handler på Guds ledelse og tar de utfordringer og oppgaver vi føler Gud leder oss til, samtidig som vi tar til oss av Guds Ord og bruker tid på å pleie fellesskapet med Gud, vil vi erfare at vi etterhvert klarer å hvile i troen for større og vanskeligere ting enn tidligere. En sterk tro kommer ikke over natten eller ved å ønske sterkt nok, den kommer gjennom erfaring med at Gud er trofast, god og nådig og at når vi lever overgitt ham gjør han mer enn vi kunne forestilt oss var mulig.

første gang postet 10.01.14

Gud har IKKE gitt deg opp

Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den resten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn.  Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp. (Mika 7:18-19)

Føler du at du startet livet som kristen med stor tro og iver for så å oppleve at ting ble ikke som du trodde? Da de vanskelige tidene kom så ba og trodde du at Gud skulle vende alt, men bønnesvaret så ut til å utebli? Du kjente at du ble mer og mer motløs og iveren for å tjene Gud og troen på Guds inngripen ble byttet ut med skuffelse og bitterhet? Du sluttet å tro at Gud ville hjelpe deg, du sluttet å tro at løftene er sanne for deg og du begynte å kjenne på sinne og bitterhet mot Gud?

Det skjer mange, mange fler enn vi er klar over. De fleste av oss starter vår vandring som kristne med å tro at bare vi gjør vårt beste og gjør godt, så er Gud forpliktet til å hjelpe oss og gi oss svar på våre bønner slik vi vil svaret skal være. Men dette skjer aldri, og for endel så fører det dem inn i bitterhet og isolasjon fra Gud. De føler at Gud har sviktet dem og de løfter han har gitt dem, og i frustrasjon, svakhet og motløshet så begynner de å leve et liv de ikke vet er etter Guds ønske. Hjertene lengter etter å igjen kjenne seg rene, men skammen over hva man har gjort, tenkt og følt holder mange tilbake fra å springe hjem til Gud igjen. De lengter etter hvilen og tryggheten i Fars armer, men har de virkelig fortjent det etter alt som er skjedd?

Ingen av oss har fortjent Guds nåde, ingen av oss kan gjøre godt og forvente velsignelser i retur. Gud er ikke en automat du putter penger på og så får ut det som står på knappen du trykket på. Gud er Gud, og hvordan han svarer på våre bønner, stemmer mange ganger ikke overens med våre forventninger, men det betyr ikke at han har sviktet og forlatt oss, kun at våre veier og hans veier er ikke like. For mange kan dette åpne opp for at de trekker seg bort fra Gud, fordi de ikke forstår og fordi Gud ikke gjør som de vil, så føler de seg sviktet og forlatt… men sannheten er at Gud lengter etter at hver enkelt skal komme tilbake til ham. Han lengter etter å igjen få overøse deg med nåde, kjærlighet og omsorg, kle deg i styrke og kraft, fylle deg med visdom og fred, gi deg hvile og legedom.

Herren gikk forbi ham og ropte: « Herren er Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet! (2. Mos. 34:6)

Om du har gitt opp Gud fordi alt ble så vanskelig og uforståelig så har ikke Gud gitt opp deg. Gud ønsker at du kommer hjem så han igjen kan overøse deg med kjærlighet og la deg hvile i hans favn. Han er ikke sint, han lengter etter det fellesskap dere hadde. Guds nåde er nok for deg også. Jesus har allerede gjort soning for alt du kjenner skyld og skam over, og velger du å be om tilgivelse så får du det. Gud lengter etter å tilgi deg og lege og gjenopprette ditt indre.

 I min nød kalte jeg på Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte meg fra sitt tempel, mitt rop nådde hans øre. (2. Sam. 22:7)

Ikke la stolthet og tvil holde deg tilbake fra å igjen søke inn til Gud. Han venter på deg, han er nådig og god, han vil tilgi, gjenopprette og utruste deg atter en gang.