Den levende Gud

De siste ti dagene ble alt annet enn ventet med inngrep på sykehus og flere turer til legevakt. Det er nå roet seg og jeg er så takknemlig for den hjelp og omsorg jeg har fått fra mennesker og mest av alt, hvordan jeg har merket at Gud er nær gjennom det hele. Siden jeg vet at det er tider der Gud er nær men velger å være stille, så er jeg utrolig takknemlig og ydmyk for de ganger jeg får gå igjennom prøvelser på denne måten. Alt blir så mye enklere, selv om det er vanskelig, og det er nåde over nåde.

Jeg har litt ambivalente følelser for denne uken for i morgen er det ny tur til legen, men da i forhold til andre ting og jeg har en anelse om at det kanskje blir henvisning for videre utredning. Det er greit nok, jeg tenker mer på hva det vil gjøre med kroppen og lurer på hvor mye vil det slå meg ut? Derfor har tankene om at vi har en levende Gud vært så gode de siste dager. Gud selv sier «Jeg er», og det bringer slik trøst til meg. Han er ikke bare Gud av fortid eller framtid, han er Gud i dag. I dag kan jeg legge alt over på den Gud som er, på Den levende Gud som virker og er tilstede alltid.

I går hørte jeg et lite klipp der en forkynner hadde forandret på hva Jesus sa til å passe inn i et «positiv bekjennelse» budskap. Vi kjenner ordene om at Jesus kom for at vi skulle ha liv i overflod (Joh.10.10), men hun snakket om at Jesus kom for at vi skulle ha overflodsliv og at dermed skulle vi ikke ha sykdom, mangler, negative opplevelser og mye annet. Vi måtte bare tro at Jesus kom for at vi i alle ting skulle ha overflod og lage oss et mentalt kart over alt vi ville ha og så tenke- og si- vi hadde det. Hvis man ikke virkelig hører etter hva som sies når det er slike budskap, så vil det høres bra og forlokkende ut, men hvis vi slår opp bibelen og ser på hvordan vers tas skikkelig ut av den sammenheng de står i, er det skummelt hvor mye de forvrenger Guds ord samtidig som de mener de gjør godt. Liv i overflod og overflodsliv er ikke det samme. Vi vil gjerne ha begge deler, men det er det første Jesus lovet oss, og for mange- som foretrekker overflod og enkle dager- velges det liv i overflod som Jesus snakket om bort til fordel for verdens såkalte gleder.

Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. (Joh.10.10)

Vi kan lett tro at det er snakk om verdslig overflod når vi leser verset slik, men ser vi på hva som står hele i kap 9 og 10 (de hører sammen) så ser vi at den tyv som kommer er de som kommer med falsk lære og som vil ta oss bort fra Kristus. De er med sauene og later som de er gode, men de vil ikke gi den omsorg, beskyttelse og oppofrelse som den sanne hyrde gir. Den gode hyrde gir sitt liv for fårene.

I Jesu yppersteprestlige bønn som vi finner i Johannes kap 17 tar Jesus opp noe vi skal være bevisst, hva det evige liv faktisk er.

For du har gitt ham makt over alle mennesker, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham.  Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh.17,2-3).

Å kjenne Gud, å kjenne Jesus Kristus, er det evige liv. Det er liv i overflod- for de som kjenner Ham er hans og de har også løfter om at uansett hva som skjer så er Han med. Den Gud som lever, den Gud som er, er med oss i alt vi møter og må gå igjennom. Han lover ikke å fri oss fra alt, men han lover å være med, og når vi klynger oss til ham så er det hans liv, fred og glede vi får. Uansett hva jeg må igjennom de neste dager og uker- og uansett hva du måtte oppleve- den allmektige, hellige og levende Gud er med, og fordi vi tilhører ham er vi også mottakere av hva han er og har.

For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. (Rom.14,17)

Dokumentar verdt å se

En dokumentar som sporer bevisene for bibelsk autoritet og pålitelighet. For de som forstår engelsk er den virkelig verdt tiden det tar å se den.

PS! Christian Movies som har lastet opp denne har også mye annet, verdt å ta en tur innom deres kanal og jeg tror de fleste vil finne noe av interesse der. Det er bl.a. en film som omhandler skapelse/evolusjon som heter «A Matter of Faith» som er både bra og veldig opplysende (så den for 2-3 år siden). Så ble jeg nysgjerrig på «Play the Flute» som nå ligger øverst på siden til CM.

God og velsigna helg til dere alle- og husk: Gud er god, alltid, og du er elsket og trygg, alltid.
Klem til dere alle og dobbel-kjempe-klem til de av dere som trenger litt ekstra akkurat nå.

Et Guds barn

Vi vet vi er Guds barn, men glemmer ofte hva det betyr.

Vi er blitt tilgitt våre synder og vi er blitt ikledd Kristi rettferdighet,
vi er under nåden og vi kan hvile i Kristi fullkomne verk,
vi trenger ikke gjøre oss gode nok, men kan hvile i at det er gjort for oss.

Vi er elsket med en evig kjærlighet av den Far som aldri kan svikte,
vi blir sett på med omsorg og barmhjertighet
og hans synger med glede over oss.

Han vil trøste og lege, gjenopprette og modne,
han vil omslutte oss med sine armer
og fylle oss med sin fred.

Han vil høre på både de ordløse sukk,
de sukk som kommer om enkle ting og de sukk om det store og uvisse.
Ingen ting er for lite eller for stort, Han vil og kan hjelpe i alt.

Vi har allerede fått så mye av ham, ja han kaller oss sine,
og en dag skal vi få den fulle fylde av alt,
men her får vi vokse i kjennskap og kunnskap,
vi får oppleve stunder der det er
som himmelen inntar jord fordi han viser sin nåde og kjærlighet mot oss.

Vi husker nok at vi er Guds barn,
men husker vi hva det innebærer?
Når dagene er gode og glade,
når dagene er mørke og tunge,
når overfloden kommer inn,
når behov melder seg på rad,
alle dager er vi Guds barn og vi er trygge,
trygge fordi det er Gud som er Far.

Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! (1.Joh.3.1ab)

Hvem følger du egentlig?

Jeg skulle søke opp noen vers til ett innlegg jeg skrev på den andre bloggen og havnet på noe som ikke hadde med det å gjøre, men jeg har likevel sittet og lest de versene i 1.Kor.3,18-23 flere ganger og gått og tenkt litt på dem. Det var spesielt to linjer som satte hodet mitt i gang:

Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. (fra v 18)
Derfor må ingen skryte av å være tilhenger av mennesker. (fra v 21)

Det første fikk meg til å tenke på at det er forskjell på å ha kunnskap om Guds ord og det å Guds åpenbaring over ordet. Det er mye kunnskap som vi kan legge opp i oss selv som ikke blir til nytte for oss fordi vi ikke bruker det riktig eller ikke forstår hvordan vi skal bruke det riktig. Både feil bruk og manglende bruk av hva vi vet gjør kunnskapen unyttig for oss. Vi trenger Guds Ånds åpenbaring, og det må vi aldri glemme. Så er det poenget med visdom, for hva er egentlig visdom? Sann visdom er alltid knyttet til Guds Ord og det å forstå de ting som har med Gud å gjøre. Verden har mye kunnskap og noe av det vil vi kalle visdom, men den visdom som bringer nytte både i dette liv og i evigheten er den vi finner i Gud og i Hans ord.

Det neste verset jeg stoppet ved er at vi må ikke skryte av å være tilhengere av mennesker, og det er noe jeg har kommet over ofte. Andre som snakker så varmt om den forkynneren, pastoren eller lederen og er så inn i hva de mener at de følger dem. Og jeg mener ikke følger på sosiale medier, jeg mener følger hva de sier er sannhet og sier seg enige i nesten hva som helst fordi «den eller den» sa/skrev det. Det samme gjelder i forhold til menigheter, bevegelser og organisasjoner- det er mange som er tilhengere av disse ting og følger ganske blindt hva som sies i disse sammenhenger. Dette er farlig! Jeg tror ikke vi forstår hvor alvorlig det er og hvor langt på villspor det kan føre oss. For hvis vi følger mennesker eller menigheter tar vi blindt til oss hva som deles uten å granske Guds Ord selv for å se hva som egentlig står, og mesteparten av det som glitrer i dag er ikke gull.

Vi skal ikke følge verken mennesker eller menighet, vi skal være Jesu Kristi etterfølgere. Det er Kristus alene vi skal følge, mennesker er kun hans tjenere. Kristus er det eneste vi kan bygge det evige liv på, aldri på menneskers mening om ting. Paulus tar tak i noen av disse tingene i versene som er før de jeg har nevnt nå. Han sier til korinterne:

Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. (v11)

Alt må gå ut fra Kristi verk, alt som kommer til må stemme med Kristi verk, alt. Vi kan ikke annet hvis vi ønsker å i alle ting ære Gud og ha Jesus som Herre.

Men hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger. (v10c)

Vi er selv ansvarlige for å lese vår Bibel og også sjekke hva vi hører og leser, og det er et ansvar som er viktig at vi tar. Det kommer en dag der hva vi har bygd skal prøves med ild (v13), og er det fra mennesker og ikke fra Gud vil det brenne opp. Den dagen kan vi ikke stå å si: «Ja men den og den sa/skrev det og jeg hadde tillit til dem» og tro at det er godt nok. Hva vi tar til oss skal vi vurdere mot Guds Ord, og dette gjelder ikke bare om en linje av et vers er sagt riktig, vi må bli så godt kjent i Ordet at vi kan merke at selv om vers gjentas riktig blir det tatt ut av den riktige sammenheng. Og du, jeg vet at de fleste av dere som leser ikke er bibeleksperter- det er ikke jeg heller- men vi kan lese gjennom Bibelen, og når vi har gjort det gjentar vi det samme. Vi kan slå opp og lese de kapitler som vers er hentet fra og se om hva som ble sagt/skrevet stemmer med versene rundt. Vi kan ikke gjøre alt, men noe kan vi alle gjøre og det er vårt ansvar.

Spørsmålet i tittelen (Hvem følger du egentlig?) er ment til ettertanke, for umiddelbart vil de fleste si at de følger Jesus, men er det virkelig det?

Anbefaler å lese litt sakte gjennom 1.Kor. kap 3 ett par ganger, og nå passer det også å komme med den påminnelse jeg gir med jevne mellomrom: Sjekk alt du leser mot Bibelen. Jeg prøver å være bibeltro, men jeg har ikke rett i alt jeg skriver. Jeg prøver ikke å lure noen, men jeg er underveis. Som også skrevet tidligere: Gud går god for hele sitt ord, men han går nødvendigvis ikke god for vår tolkning av det.

Oppdatering 6.april kl 21.50
Jeg kom akkurat over dette sitatet fra Tozer som er hentet fra en av hans prekner
We make a serious mistake when we become so attached to the preaching or writing of a great Christian leader that we accept his teaching without daring to examine it. No man is that important in the kingdom of God. We should follow men only as they follow the Lord and we should keep an open mind lest we become blind followers of a man whose breath is in his nostrils. (A. W. Tozer Sermon: The Divine Teacher)

Et lite gjensyn #6

 Det var en veldig dårlig natt, av det slag som fikk meg til å stå opp pga smerter. Etter at jeg har vært oppe litt så henter jeg fram en notatblokk og bibelen og for første gang på leeenge klarer jeg å lese to av de korte brevene under en lesing. Jeg var så glad og takknemlig at hjertet hoppet inni meg! Det var i natt, nå er det ettermiddag og jeg skulle bare sjekke innom bloggene og ser at noen har søkt på ett eller annet som gjorde at de fikk opp innlegget jeg deler nå. Jeg lurte først på hva de hadde søkt som fikk det opp? Men så slo tanken meg at jeg skulle lese det og da jeg leste kunne jeg ikke annet enn å smile over den glede over igjen å kunne lese Guds Ord som jeg fant i det innlegget 😀 Derfor, et passende innlegg å ta et lite gjensyn på, selv om enkelte omstendigheter er litt annerledes nå! Og om den skuldra som nevnes, det forverret seg i forstand at jeg også var av de «heldige» 2% som også fikk det på andre siden. Så jeg gikk med frossen skulder i bortimot 2,5 år, nå er det ganske greit selv om jeg ikke har fått tilbake full bevegelse og styrke enda.

Dén digre godteskåla

Godteskål er da ei skål med snop, søtsaker eller hva du kaller det, og det er slik jeg føler at den siste måneden-halvannen har vært for meg. Som om jeg har fått en DIGER godteskål plassert foran meg, med bare favorittene mine og med beskjed om at jeg kan spise hvor mye jeg vil, når jeg vil.

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud. (Jer. 15.16)

De som har fulgt med på bloggen ei tid vet at en av de største sorgene mine har vært at jeg ikke kunne lese så mye i Bibelen som jeg ønsket. ME-sykdommen utviklet seg slik at jeg hadde etterhvert fikk problemer med å lese og ta inn for store mengder skrift, og trosset jeg begrensningene mine, ble jeg satt ut i dagesvis. Og det tynget meg ned med sorg, for mitt indre skrek etter å kunne ta til seg av Guds Ord, å kunne bade seg i Ordet og bare sitte å lese og lytte etter hva Gud ville si.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Jeg tror ikke de årene var angrep, jeg tror de årene var en del av Guds plan for mitt liv. Jeg vet ikke helt hvordan og hvorfor, men jeg har kjent at greit, dette er ikke angrep, det er bare slik livet er her og nå. Så jeg har lest hva jeg kunne, noen dager to vers, andre dager to sider. Men jeg har hele tiden følt for mer, kjent på sulten, samtidig… jeg har jo faktisk fått hva jeg trengte for å komme gjennom den enkelte dag, og ikke bare hva jeg trengte, men også nok til å dele videre til andre…

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. (Sal. 119:105)

Jeg har visst at Gud er min faste borg, min styrke. Han er min beskytter og den som kjemper for meg. Han er den som elsker meg og verner meg, og jeg har ventet, lengtet og sett med iver fram mot den dagen jeg igjen kunne bade mitt indre i hans ord. Fór en glede da det gikk opp for meg at denne dagen var kommet!!!

Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. (Sal. 119:114)

Hva jeg finner morsomt er at det kom etter at skuldra mi stivnet så til og etter at jeg måtte legge bort både strikkepinner og heklenål fordi det var umulig å holde på med håndarbeid (noe det fortsatt er)- og jeg har tenkt flere ganger: Typisk deg Gud!

Ditt ord er prøvet med ild, din tjener elsker det. (Sal. 119:140)

Hva? vil noen tenke, typisk Gud å legge plager på oss og hindre oss fra å gjøre ting som er nyttige og til glede? NEI! Typisk Gud fordi han kjenner meg og vet hvordan han best skal fange min oppmerksomhet. Det ligger flere prosjekter som jeg skulle gjort ferdig innen en tidsfrist, dette er nå litt vanskelig med en nesten ikke-bevegelig skulder. Hadde jeg kunnet gjort det, ville jeg gjort ferdig prosjektene og da ville jeg brukt mindre tid på å lese Guds Ord. Jeg hadde nok fortsatt lest mye i glede over igjen kunne lese, men ikke på langt nær så mye som jeg har fordi jeg ikke har kunnet fullføre alle påbegynte og påtenkte prosjekt. Derfor takker jeg Gud for den vrange skuldra og for den herlige fantastiske gave han har gitt meg, muligheten til å lese og lese og lese i hans ord igjen! Heldige meg altså!!!

takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.  (1. Tess. 5:18)

Så, jippi!!! Jeg kan lese mye igjen, og jeg er bare superglad og takknemlig for det. Det har vel lignet en smule overspising de siste ukene, men jeg kjenner at det trengte jeg nå. Jeg holder også på med å få nye leserutiner siden jeg igjen kan lese og studere mer strukturert enn de siste årene har tillat, jeg er så glad!

Men… ikke nok med at det er under fire uker til at vi har konfirmasjon her i huset,  skuldra mi er fortsatt stokk stiv (bortimot). Det gjør det direkte ubehagelig å skrive lengre stykker (over 5-7 setninger), så: April kommer til å få noe nye innlegg og det kommer også til å bli endel repriser av tidligere innlegg, litt sånn om en annen (repriser merket reblog).

Ønsker dere alle en god og velsignet måned. Må du oppleve at det blir både lysere og varmere på innsida akkurat slik det gjør ute i naturen. Han er oppstanden!

og du… jippi, jeg kan lese masse igjen!!!