Advarsel: DU må sjekke sannheten i hva du hører

Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, er hovmodig og skjønner ingenting. Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. (1. Tim. 6:3-5)

Før jeg går videre på dagens advarsel til oss alle om viktigheten av å sjekker at hva vi hører og leser stemmer med Guds ord, vil jeg gjenta hva jeg startet gårsdagens innlegg med slik at vi blir påminnet hvor viktig dette faktisk er.

Vi liker ikke å si det om oss selv, men vi er alle svært tilbøyelige til å like falsk forkynnelse. En forkynnelse som sier at det er nåde uten omvendelse, kraft uten helliggjørelse, velsignelser uten underordning og mye annet. Akkurat som vi har lett for å trykke tett til brystet de som profeterer om fred og fremgang mens vi avviser dem som forkynner frafall, behov for omvendelse og gjenopprettelse eller straff. Vi er alle svært tilbøyelige til å ta inn hva som høres og føles godt, enkelt og behagelig ut og avvise alt som minner om offer, forsakelse og tålmodighet.

DU har ansvar for å sitte under rett forkynnelse og også, ta til deg rett føde- som jeg har for min del og mitt liv. Vi har alle et personlig ansvar for å sjekke om hva vi hører blir sagt stemmer med Guds Ord. Vi vil alltid finne vers som stemmer, men stemmer budskapet med summen av Guds ord? Er vers brukt på riktig måte eller tas de ut av sin sammenheng for å passe et spesielt budskap?

Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft? (Mark. 12:24)

Ingen av oss kan stå foran Gud å skylde på andre for at vi ikke sjekket ut om hva vi hørte var riktig, og for den saks skyld: Har vi vært frelst i noen år skulle vi begynne å få så innblikk i Guds ord at vi kan kjenne igjen om ting er riktig eller ikke, vi burde hvertfall kjenne på at det er budskap som «skurrer og ikke stemmer helt».

Det må sies at vi absolutt trenger Den Hellige Ånds hjelp, både til å åpenbare ordet for oss under vår daglige lesning, men også til å peke på hva som er riktig eller galt. Vi trenger virkelig i denne tiden gaven til å skjelne ånder og til å vurdere om det er Guds Ånd, menneskeånden eller tidsånden som er kilden bak det budskap vi hører.

Føler du at du ikke kan Guds ord godt nok til å vurdere slike ting? Vel, du vet hva du må gjøre uten at jeg forteller deg det. Og ellers; ta deg tid til å skrive noen stikkord under de talene du hører og skriv ned bibelvers som benyttes, da har du bedre mulighet til å gå budskapet etter sømmene samtidig som du leser selv hva sammenheng vers og annet er hentet fra.

…og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. (Ap.gj.17:11b)

I den tiden vi lever i er det utrolig viktig at vi alle er vårt ansvar bevisst. Det er fri flyt av både god og dårlig undervisning, både sunn lære og vranglære, i mange kanaler. Men vi må også huske at det er ikke bare hva vi leser eller hører på nett vi skal granske utfra Skriften, det gjelder også hva vi leser i bøker, hører i egen menighet og på konferanser. Min anbefaling er at du bør heller være litt pirkete enn alt for rundhåndet med hva du tar inn.

OG IGJEN: Jeg er underveis og jeg forstår bare stykkevis og delt. Jeg ønsker ikke villede noen, men jeg anbefaler- og håper- at dere tar dere tid til å sjekke opp hva dere leser her på bloggen også (er ikke det fort å glemme når vi har fått tillit til noen?)

Advarsel: Dom over falske profeter og forkynnere

Vi liker ikke å si det om oss selv, men vi er alle svært tilbøyelige til å like falsk forkynnelse. En forkynnelse som sier at det er nåde uten omvendelse, kraft uten helliggjørelse, velsignelser uten underordning og mye annet. Akkurat som vi har lett for å trykke tett til brystet de som profeterer om fred og fremgang mens vi avviser dem som forkynner frafall, behov for omvendelse og gjenopprettelse eller straff. Vi er alle svært tilbøyelige til å ta inn hva som høres og føles godt, enkelt og behagelig ut og avvise alt som minner om offer, forsakelse og tålmodighet.

Derfor sier Herren Gud: Fordi dere taler tomme ord og ser løgn, kommer jeg mot dere, lyder ordet fra Herren Gud. Og min hånd skal rettes mot de profetene som ser tomhet og spår løgn… For de har villedet mitt folk og sagt: Fred! Men det er ingen fred. Det er som når noen bygger en vegg og stryker kalk på den. Si til dem som kalker: Veggen faller! Regnet flommer, jeg lar haglstein falle og stormvind bryte løs. Så faller veggen. Vil de ikke da si til dere: «Hvor ble det av kalken som dere strøk på den?» (Esek. 13:8-9a, 10-12)

Gud gir profeten Esekiel domsord over de falske profetene som rådet grunnen i Israel, og hva han sier om dem er ganske gjenkjennelig for hvordan ting er i dag også. Det er fokus på å forkynne fred og gode tider, ikke på å omvende seg, søke Herren og å styrke det svake. Å kalke veggen er det samme som å dekke over de svakheter man ser i en mur eller vegg med maling uten å fikse, bytte ut og/eller styrke de svake punktene først. Man skaper et inntrykk av at alt er fint, flott og helt i orden, men ved første stormvær eller motgang raser det hele sammen. Om mennesker tidligere godtok alle de rosende og positive profetier og budskap som ble gitt, vil de nå reise seg og stille spørsmål med hva som er blitt delt og holdbarheten og sannheten i det hele.

Gud tar ikke lett på at noen av hans utvalgte profeter, hyrder og evangelister forkynner bare et halvt evangelium, han tar dette på fullt alvor og han godtar det ikke. Det vil komme en tid med avslørelser av falske profeter, forkynnere og hyrder. Mennesker som med vilje har unnlatt å forkynne hele Guds råd og som med vilje har holdt seg til et budskap som gjør dem populære og også, gir dem innpass i folks lommebok og bankkonto. Guds menn og kvinner som tilpasser sitt budskap etter forsamlingen de taler for, fordi de frykter mennesker mer enn de frykter Herren selv, må stå til ansvar for dette innfor Herren selv. Gud vil dømme sine lærere og evangelister, sine profeter og prester- og de som blir veid og funnet for lette vil få sin straff.

Er du i en av disse kategoriene og vet at du lemper på kravene i Guds ord, forkynner bare halve sannheten og annet, så er min innstendige oppfordring: Omvend deg og få din sak i orden med Herren umiddelbart. Begynn å frykt Herren mer enn du frykter mennesker, begynn å se på Guds anerkjennelse av dine delte ord som viktigere enn menneskers smil, klapp på skuldra og skiftende anerkjennelse. Du er blitt advart flere ganger før, og denne advarselen er- om ikke den siste- en av de siste. At Gud har vært tålmodig mot deg er ikke et tegn på at han tolererer og anerkjenner hva du har gjort, men på at han er nådig og barmhjertig og ønsker å tilgi mer enn han ønsker å straffe.

For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus.(1. Pet. 4:17a)

De færreste av dere som leser her er i en av disse kategoriene, selv om enkelte er det (om ikke på fast basis så i perioder). Så til de fleste av dere er det en annen advarsel jeg har fått og vil dele med dere i morgen.

Advarsel: Gud vet om avgudene

Han sa til meg: «Menneske, løft blikket mot nord!» Jeg løftet blikket mot nord, og se! – ved inngangen, nord for alterporten, sto dette bildet som vakte Guds sjalusi. Han sa til meg: «Menneske, ser du alt det avskyelige israelittene holder på med her? Det driver meg langt bort fra min helligdom. Men du skal få se noe som er enda mer avskyelig.» (Esek.8:5-6)

Esekiel 8 inneholder noen ganske sterke beskrivelser av at Gud hater avgudsdyrkelse og at han vil grundig straffe dem som holder på med slikt. Kapittelet beskriver flere ulike former for avgudsdyrkelse som israelittene drev med, og det fortelles også at dette foregikk både blant topp og bånn i folket, ja til og med prester og profeter var involvert i vederstyggelighetene.

Men sånt no’ gjør vi jo ikke i dag, vi vet bedre, vi er bedre. Avgudsdyrkelse, nei ikke hos oss. Eller? Er virkelig avgudsdyrkelse noe som er forsvunnet etter som vi er blitt så moderne og teknologiske av oss? Eller er det kanskje bare det at avgudsdyrkelsen har tatt en annen form?

Vi tilber ikke steiner og utformede trepinner, men vi tilber fjernsynet og nettbrettet.
Vi ber ikke til fjerne himmelguder om å velsigne innhøstingen, vi kikker på bankkontoen, setter opp ekstra vakter og jobber for å få mer av hva vi ikke trenger, men har lyst på.
Vi lar ikke barna våre gå gjennom ilden, vi lar dem forsvinne inn i sekulær underholdning på tv og nett.
Vi brenner ikke røkelse for å bevare god helse, vi trener og trener og har overfokus på slankhet og muskler (i stede for sunnhet og en kropp som fungerer til hva den skal).
Og vi har hvertfall ikke store fester for våre avguder, de festene sparer vi til fotballaget vårt.
Vi hjelper ikke de vi vet trenger hjelp, fordi vi har jo fortjent en langhelg med ekstra stell av oss selv.

Nei, vi er så moderne og oppegående at avguder har vi avskrevet for mange tiår siden fordi vi trenger ikke slikt lenger…

Israelsfolket trodde at Gud ikke visste hva de holdt på med i det skjulte, de trodde faktisk at han ikke så og enset hva de gjorde. Tenk at de trodde de kunne lure Gud ved å be til, dyrke og tilbe avguder i skjul? Og vi er ikke bedre enn dem, vi har våre aktiviteter, vår status, vår suksess og annet som vi holder hardt fast i og setter vår trygghet og tillit til i mye sterkere grad enn vi stoler på Herren. Vi vil heller se neste episode av en netflix-serie enn å be en halvtime, og du hvor mye enklere å sette på en film enn å lese en time-halvannen i Bibelen. Stole på Guds forsørgelse? Trenger ikke det jeg, jeg tar bare ekstravakter og ordner det selv (for da kan ikke Gud komme å si at jeg må gi til andre hva han gav til meg først, for det var jeg som jobbet for pengene).

Gud vet om de altrene vi bygger opp i våre hjem, våre liv og våre tanker som ikke er til hans ære og tilbedelse. Hva vi ofrer på altrene er ulikt, men Gud kjenner dem alle- og han tar ikke lett på det.

Det kommer tider der avslørelser vil komme på rekke og rad, mennesker er blitt advart flere ganger om at hvis de ikke vender om fra sine veier så vil Gud la ting komme frem i lyset og han vil straffe. Ikke fordi Gud elsker å straffe, men Gud er hellig og han vil aldri dele sin ære med andre (uansett hvor god du er). Gud godtar ikke at vi tilber han med munnen og har hjertet vendt alle mulige andre steder.

Jeg vet at Gud har pirket borti noen som leser dette og derfor vil jeg minne deg om dette: Har du noen ting i ditt liv du må få rensket ut? Gjør det NÅ, ikke utsett det. Omvend deg, søk tilgivelse og få din sak i orden med Herren. Gud er nådig og barmhjertig, han vil tilgi den som av et helt hjerte angrer og omvender seg. Men du er også blitt advart: Fortsetter du i samme spor vil det du gjør i det skjulte bli bragt fram i lyset og du må bære din egen straff.

Har du noe å dele videre?

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv. (Sal. 119:50)

Hadde du kikket i kjøleskapet mitt torsdag kveld hadde det ikke tatt deg mange sekundene å finne ut hva jeg hadde. Annenhver fredag er det storhandel og ellers er det bare småinnkjøp av ting som frukt, grønnsaker, melk og ting vi plutselig trenger. Det er praktisk, tidsbesparende og pengebesparende å ha denne vanen, og for meg med min kropp er det også nødvendig.

I går kikket jeg i det ganske tomme kjøleskapet og følte at det var slik på innsiden min også, litt for tomt. Jeg har hatt ei uke som ikke har vært bare bare, og derfor har det gått mye mer ut av meg enn det har kommet inn. Jeg er litt tappet både for krefter, mot og Guds ord.

Hadde jeg fått besøk så skulle jeg klart å mekke sammen noe godt til gjestene med hva jeg har, det krever bare en liten smule fantasi og litt ekstra innsats. Men det er enklere når man har velfylt kjøleskap enn når det er nærmest tomt. Og slik er det med oss også, er vi tomme på innsiden så er det ikke alltid så enkelt å finne de gode, trøstende og oppmuntrende ordene å gi videre. Det krever mye mer av oss å finne dem og også, å klare å dele dem videre.

Når det gjelder å dele Guds ord og oppmuntring med andre har jeg et lite lager som jeg kan ta av. Jeg har de versene og de historiene jeg husker fra Bibelen og jeg har min egen historie med Gud å ta av. Jeg klarer alltid å finne ett eller annet jeg kan gi videre, men jeg kjenner at det krever en god del av meg og at det tapper for krefter. Jeg merker at i det siste har det vært krevende stunder samtidig som jeg ikke har fått fylt nok på med Guds ord, jeg har ikke fått nok tid i Guds nærvær til at det er strømmer av liv som flyter på innsiden og ut av meg. Jeg har livet i meg, men samtidig er det litt tørt og tomt. Jeg trenger å ta til meg næring, jeg trenger å lese Guds ord og være med Gud. Ja, ikke bare for min del, men for guttenes del, for alle rundt meg sin del og for deres del. Hvis ikke jeg tar til meg av hva Gud setter foran meg så vil jeg sulte på innsiden, og har jeg en sulten og tom innside så vil det smitte over på hvordan jeg er mot andre og på hva jeg har å dele videre. Jeg trenger å mettes ved Herrens bord slik at jeg har noe å gi videre, for jeg ønsker å gi gode ting videre, ikke bare noe som er skrapt sammen av de restene som ligger rundtforbi.

Kanskje er du på samme sted som meg? Litt tom på innsiden og i behov av ny næring? Jeg vet hvertfall hva deler av denne helgen skal brukes på, sånn utenom ekstra tid med guttene; Lesing og tid med Gud og til å tenke på Hans nåde, storhet og godhet og å meditere på Guds ord.

Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herre, hærskarenes Gud.  (Jer. 15:16)

Guds hverdagsomsorg

«… For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det».
(Matt. 6:8)

Da jeg våknet i går lå det en melding på mobilen. En av mødrene til en klassekamerat av yngstegutt sier hun skal kjøre til kveldens guttebursdag og har plass til min gutt også, så jeg skulle slippe å ta turen selv. Jeg blir varm om hjertet for omtanken og skal til å skrive at det er ikke nødvendig. Akkurat før jeg skal svare stopper jeg opp og tar en telefon til guttenes far som skulle ordne kjøringen og finner fort ut at den kjøringen jeg trodde var i orden ikke var det, så jeg sier bare at da sier jeg at hun kan gjerne ta med vår gutt også.

Sånn en enkel ting at det nesten gikk meg hus forbi at dette var Guds omsorg for meg og mine. Hvor lett vi har for å ikke se hvor mye Gud er tilstede og hjelper oss i vår hverdag, både med de store utfordringene og med de små- ja til og med de ting vi ikke vet om enda har han en ordning på.

Gud har omsorg for deg og han ER tilstede og virker i din hverdag!

Gud, gi oss øyne som gjenkjenner dine henders verk i vår hverdag. Takk for alt du er og gjør for oss. Din er æren og makten, takken og lovprisningen, i all evighet. Amen.

Styrk dine søsken

Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk.22:32)

Jesus sier til Peter at Satan har krevd å få sikte dem som hvete og Herren vet at det kommer til å føre dem alle til fall, men det interessante her er hva Jesus sier han har bedt om for Peter. Han har ikke bedt om at han ikke skal falle, men at troen ikke skal svikte. Jesus vet at Peter kommer til å fornekte han flere ganger og også forlate åstedet.

Så finner jeg det også godt å lese at Jesus også sa NÅR du vender om fordi det er noe fast over dette. Jesus vet at Peter ikke kommer til å forlate ham for alltid, men at dette er en engangshendelse som vil bli et redskap i Herrens hånd til å forme Peter i enda større grad enn tidligere. Peter får også et oppdrag av Herren som vi skal snakke litt mer om i dag.

Jeg tenker at Jesus må ha visst at Peter var en av de første som ville vende om etter at de alle sviktet og at det derfor er han som får oppgaven med å styrke de andre. Kanskje har det også å gjøre med det kall og den tjeneste Peter ville gå inn i, ikke vet jeg. Men vi vet at det er til Peter Jesus sier: Styrk brødrene.

Etter sitt fall må Peter ha følt seg aldeles forferdelig og han angrer sårt og bittert på hva han har gjort. Nettopp dette fører Peter inn i et mørke der han får oppleve Guds nåde og kjærlighet på en måte han aldri har gjort før. Han blir tilgitt og fornyet, han blir gjenoppreist og innsatt til tjeneste. Peter erfarer at Guds nåde, tilgivelse og kjærlighet er så mye større, mektigere og altomfattende enn han tidligere har kunnet forestille seg, og han innser også at han er i et dypt behov at nåde, tilgivelse og kjærlighet.

Den Peter som skulle styrke brødrene var den Peter som selv hadde blitt styrket og forvandlet av Herren. Peter får i oppgave å gi videre den trøst, det håp, den nåde og kjærlighet han selv blir fylt med. Han får ansvar for å gi ord som hjelper de andre å se Guds godhet og tilstedeværelse, ord som styrker og ildner opp deres tro.

Har du tenkt på at det vi leser her faktisk er at ett menneskes vitnesbyrd om Guds inngripen er hva Gud bruker for å nå minst 10 andre med budskapet om hans allmakt, nåde og kjærlighet?

De gangene dere deler deres vitnesbyrd her på bloggen, så styrker det min tro. Jeg er så takknemlig for å lese om deres erfaringer med Gud og hans nåde og godhet, fordi det styrker mitt hjerte. Deres liv blir vitnesbyrd om Guds trofasthet og nåde og det hjelper meg å bevare troen sterk og holde håp og mot oppe.

Noen ganger er det vi som har de ord og de erfaringer som gjør at vi kan styrke andre, andre ganger trenger vi å høre andres erfaringer og vitnesbyrd for at vår tro skal styrkes. Det er et samspill her og det er en bekreftelse på at vi er et legeme som trenger hverandre. Ingen av oss kan klare å leve kristenlivet alene, vi er et legeme og vi trenger hverandre. Og kanskje er det slik at de fleste gangene Gud gir oss ord til trøst, oppmuntring og styrke så kommer de fra våre søsken og medvandrere?

Ikke hold ditt vitnesbyrd for deg selv, bruk det for å styrke dine søskens tro!