Innpakningen er midlertidig

Tittelen er ei linje fra en film jeg så hvor det ble kommentert at den andre lagde så fine gaveinnpakninger. Men jeg ble tenkende helt annerledes på det jeg, for jeg tenkte at jeg gleder meg til den dagen både min innpakning forsvinner og også, den dag vi skal få se Gud som han virkelig er.

Vi vet at vi skal forvandles, men ikke hvordan vi skal bli. Jeg vet bare at det vil bli bra og at det er noe jeg ser fram mot. Jeg er inni mellom ganske lei av den innpakningen jeg har fått og de dagene kan det være vanskelig å se med forventning, glede og håp mot den dag vi hentes hjem. Herliggjørelsen og forvandlingen vi skal motta er virkelig, men det kan være vanskelig å holde fast ved når livet er tungt. Når ei uke føles som mange måneder er det ikke lett å svelge at den tid vi opplever prøvelser her på jord er kort i evighetsperspektiv, for det føles så langvarig ut. Og helt ærlig, ord om at vår tid i prøvelse er kort og at prøvelsene er lette i forhold til den herlighet vi skal oppleve, kan noen ganger tynge mer enn de løfter opp. Likevel er det viktig at vi holder fast på denne sannheten og at vi velger å se med håp og glede mot den dag. Ikke bare skal vi bli fridd fra hva som binder oss, men vi skal også få se Gud som han er.

Det er så mye mysterium rundt de åndelige og himmelske ting, men vi bruker ikke alltid så mye tid til å forundre og undre oss over det. Men alt er på en måte svøpt inn og vi ser bare glimt av hva som venter oss. Slik er det med Gud også, vi får se litt, men ikke mer enn et glimt, men de glimtene kan skinne et lys og bringe et håp som menneskelige ord ikke kan forklare.

Som det er med gaver hvor det kommer en liten revne i innpakningen og vi ser litt av hva som gjemmer seg, er det noen ganger med Gud og de himmelske ting også. I et lite øyeblikk revner litt av innpakningen rundt Gud og vi får et himmelsk lys over hvem Gud er og vi får se en liten flik mer av hva han har gjort for oss og vil være for oss. Stunder der himmelen bryter igjennom på jord, og i våre hjerter, og etterlater både visshet om at vi er sett og elsket, gir håp og glede for fremtiden og viser oss at nåde og tilgivelse er vårt i Jesus Kristus.

Jeg gleder meg til den dag vi skal se Gud som han virkelig er, det er egentlig ikke noe jeg ønsker mer enn det, men mens jeg venter så håper jeg at når min innpakning får sine revner er det Guds nåde, godhet og sannhet som skinner igjennom sprekkene og som mennesker ser.

Innpakningen kan være fin som bare det, men den er bare midlertidig og det er faktisk hva som er gjemt inni som er det viktigste.

For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.
For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere.

2. Kor. 4,6-10,14

Startskuddet for påmelding til årets adventskalender er gått, trykk på bildet hvis du vil lese mer.

Hjertesukkbønner

Man skal ha vært igjennom noen stormer for å snakke om hva som raser inn med latter og humor, men slik en prat fikk jeg i går. Vi snakket om hva som skjedde og hvordan Gud var med i det hele. Det er fantastisk å høre når andre ser at nettopp det at de kom til den legen akkurat i dag gjorde at de fikk nytt håp og følte seg sett og tatt på alvor. Praten gikk etter litt over på meg og mine og jeg tok en liten oppsummering av hva som hva skjedd siden sist og fortalte også en utrolig rørende episode med den ene guttungen. Den er av det slag at da det skjedde fikk jeg tårer i øynene og takket Gud for at jeg hadde så flotte barn. Når jeg har fortalt så kommer det at den andre skal løfte det opp for Jesus og be om… ja han visste ikke hva han skulle be.

Så snakket vi om de bønnene som sitter så dypt i oss at de ikke har ord men bare sukk og tårer. De bønnene som er av de ærligste vi deler og som ofte bare har ett ord: Gud.

Jeg sier at det er godt vi har Ånden til å hjelpe oss, for han vil hjelpe oss å be når vi ikke vet hva vi skal si. Men selv om vi får hjelp betyr det ikke alltid at vi får ord. Noen ganger er det bare dype sukk eller tårer, men også de forstår Gud. Ja, han forstår dem bedre enn vi gjør og de er tydeligere enn våre ord, for de er fra det dypeste i oss.

Jeg fortalte litt smilende at det er mange ganger jeg har bedt og det eneste jeg har sagt er: Gud, og så har tårene trillet. Så kommer det litt lattermildt at når tårene stopper så takker jeg Gud for stunden sammen. Men det er jo nettopp det som skjedde, Gud og jeg var sammen, og jeg fikk lette hjertet innfor ham og jeg fikk gjennom tårer både delt fortvilelse, frustrasjon og søkt om hjelp, trøst og styrke. Tårer og sukk er et rikt språk som vi ofte overser. Jeg sier at det er noen av de beste bønnestundene jeg opplever, de er vonde og såre, men samtidig så inderlig dyrebare og gode.

Du trenger ikke streve med å finne ord, Gud forstår dine sukk og dine tårer, gi dem til ham.

På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Rom. 8,26-27