Troen må prøves

Det er over 16 måneder siden jeg tenkte at jeg trenger sikkert bare ei uke eller to med hvile så er jeg tilbake. Men slik gikk det ikke og jeg sitter fortsatt her og kan knapt lese eller være på dataen (noe dere sikkert har forstått av den manglende publiseringen denne tiden). Å finne glede oppi det å ikke kunne gjøre ting som vanligvis bringer litt mening og gir styrke er tungt. For hva er egentlig gleden i å ikke kunne lese mer enn noen setninger før hodet går i tåkegele og tankene kræsjer? Jeg har en som jeg holder fast på og det er at fordelen ved å ikke kunne lese mer enn ett par-tre vers om gangen er at jeg får mer tid til å tenke grundig igjennom hva jeg leser. Og jeg er fortsatt i versene jeg hadde oppe i forrige innlegg.

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. (Jak. 1;2-4)

Det er to tider i livet der mennesker ofte mister troen, enten i de gode dagene eller i de veldig tunge. Velstand og lykke kan trekke mennesker bort fra Gud, men det kan også prøvelser og tunge tider, bare tenk på lignelsen om såkornet og hva som skjedde med det som havnet i tornebuskene (Mark 4;7, 18-19). Kanskje er det slik at ektheten i troen vår ikke er så stor som vi mente den var? For ikke all tro er tro fra Gud. Enkelte tror fordi de er «oppdradd» til det, andre fordi det høres fornuftig ut. Denne troen, som er menneskets egen tro, vil sjeldent tåle sterke prøvelser. Så er det de som tror fordi Gud selv har overbevist dem og en tro gitt fra Gud (som den pånyfødte har), vil tåle ganske mye.

Det står skrevet om Jesus at han lærte lydighet gjennom å lide (Hebr 5,8) og jeg har flere ganger hørt at det da blir henvist til den lidelse han gjennomgikk i Getsemane og på korset. Dette er ikke tilfelle, han lærte det gjennom oppveksten og som ung voksen. Den motstand, misforståelse og alt annet han møtte gjennom hele sitt liv og tjeneste, det var i de prøvelsene lydigheten ble styrket og utviklet. Getsemane og korset var der Jesus viste at han «kunne» lydighet.

Peter, som Jakob, skriver også om det å glede seg over at troen blir prøvet, han nevner at det er viktig og at når forgjengelig gull prøves i ilden så er det selvsagt at troen som er mye mer verdt også prøves i ild (1.Pet.1,6-7).

En sann tro, den tro som er gitt oss av Gud, vil tåle prøvelser og den vil komme styrket ut. Jakob sier at det skaper en utholdenhet, en tålmodighet, i oss som vi skal bruke til det gode. De gode gjerninger og det fullkomne mennesket Jakob snakker om er ikke en kristen som er perfekt og aldri gjør noe galt, det er derimot et Guds barn som er underveis. En troende som modnes og vokser gjennom prøvelser av både liten og stor karakter og som lærer å leve et liv i lydighet, utholdenhet, i tillit og ved guddommelig hjelp og kraft.

Det er i de dypeste dalene når vi føler oss mest uverdige og mest udugelige og svake at vi virkelig lærer Gud å kjenne. Det er også i de stundene vi viser- ved vår bestemmelse og våre ord og liv- om vi vil tjene og ære Gud ikke bare for det gode han gir, men også på tross av alt vi må stå igjennom. Jo mer prøvet en tro er, jo mer skinner den for Guds og menneskers ansikt og jo stødigere står det mennesket i livets stormer.

Prøvelser er ikke for intet

Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. (Jak. 1;2-4)

Forrige uke hørte jeg de beste beskrivelse av «prøvelser» som jeg har kommet over. Den kom fra Elisabeth Elliot, en dame som er hardt prøvet på mange kanter over flere år. Hun sa at det er en beskrivelse som rommer både de små hverdagslige prøvelser som vi i det store og hele kan karakterisere som bagateller (vrikket ankel, bilen vil ikke starte og man rekker akkurat ikke bussen og å svi steka til en viktig middag og annet)  og de store og livsforvandlende prøvelsene som sykdom, dødsfall, arbeidsledighet og annet.

Prøvelse er å ha noe man ikke ønsker å ha og å ikke ha noe man ønsker å ha. EE

Vi kaller kanskje ikke bagateller prøvelser, men de har en tendens til å vippe oss mer av pinnen enn store ting har, forunderlig nok, og de setter oss i en posisjon vi ikke alltid takler på en god måte der og da. Uansett om det er stort eller lite, så blir vi med et smell blåst ut av komfortsonen vår og den trygghet og kontroll vi hadde er forsvunnet som dugg for sola. Alle ting, både store og små, kan brukes for å styrke vår avhengighet og tillit til Gud.

Jakob sier til sine søsken i troen at de skal glede  seg i alle slags prøvelser, og det er både smått og stort. Han sier ikke at de trenger å glede seg over prøvelsene, men glede seg i dem, og her er det en stor forskjell. Ingen av oss liker den ukomfortabelheten vi kjenner på når ting går galt, den sorg vi har etter tap, den smerte vi føler i møte med sykdom, fattigdom og annen nød. Vi skal ikke glede oss over å ha det vondt, men vi skal glede oss mens ting står på fordi vi vet hvem som er med oss og bærer og hjelper oss, vi vet at Gud kan gjøre mer enn vi ber om og at når vi lener oss til ham og søker tilflukt til ham i det vonde, så vil han ikke bare hjelpe oss men også forme vårt indre til å bli litt mer lik Jesus.

Prøvelser er et tema som vi skal være forsiktige å være for påståelige om fordi det er et stort mysterium i det hele som kun kan forståes gjennom korset. Paradokset at død bringer liv, utfordringer bringer tålmodighet, ufordragelighet og motstand bringer medfølelse og at smerte kan gi en dypere glede, må sees i sammenheng med Jesu verk. Vi kan ikke forvente at mennesker forstår at det er en glede i dette hvis de ikke har tillit til at Jesus er med i det hele. Og her ligger kimen til hvorfor prøvelser aldri er for intet; vår svakhet bringer oss inn i en dypere avhengighet til Gud og vi vet at hans kraft fullendes i vår skrøpelighet. Våre sår skriker etter han legedom, vår ensomhet lengter etter hans nærvær, vår følelse av utilstrekkelighet roper etter kjærlighet og vår manglende godhet ønsker å bli fylt med hans godhet og medfølelse.

Vi trenger ikke glede oss over alt som skjer, men vi kan glede oss i hva vi opplever. Ikke fordi våre følelser er gode, men fordi Gud er trofast og god, alltid.

Bønn forandrer ingenting

Beklager til de av dere som satte kaffien i halsen da dere leste overskriften, men dette er en viktig  påminnelse. Først litt om utsagnet:

Forkynneren Donald Grey Barnhouse sjokkerte forsamlingen sin ved å starte en preken med orden: «Prayer changes nothing», eller: Bønn forandrer ingenting. Det ble visst så stille at man kunne høre en knappenål falle! Han ønsket ikke å si at bønn ikke virker, men å rette fokus på Guds allmakt. For, og her kommer den viktige påminnelsen, det er ikke vår bønn i form av de tanker, ønsker og ord vi uttrykker som forandrer ting, det er Gud.

Vi kan ikke med våre bønner forandre verken Gud, Guds vilje, oss selv, andre eller omstendigheter, men den Gud vi ber til, den Gud som hører og den Gud som har makt til å gjøre langt mer enn vi ber om eller forstår, Han kan forandre alt.

Bønnens fokus slik vi gjentatte ganger ser den i Bibelen er ikke på oss og våre behov, men på Gud, Hans allmakt og Hans ære. Jo, vi skal legge fram våre bønnebegjær og vi kan (og skal) komme med våre behov, men husker vi hvem vi ber til? Husker vi å samtidig bringe ham ære og også, å takke ham? Er våre hjerter og liv så overgitt Gud at uansett hva vi ber om så vet vi det vil bringe ham ære eller er vi mest opptatt av øyeblikkelig lindring for vår uro og problemer?

Når vi vet at det er ikke vår bønn i seg selv i form av ord og setningsoppbygning som har noe å si, så burde det frigjøre oss. Det er ikke viktig med riktige ord og god gramatikk, det viktige er at vi vet hvem vi ber til og at Han er en Gud som både hører bønn, svarer på bønn og som har makt til å forandre alt. Det beste tips for et sterkere bønneliv er ikke undervisning og bøker om bønn, men om hvem Gud er. Vår frimodighet, tillit og forventning i bønn øker i takt med vår kunnskap og kjennskap om Gud.

14 Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
16 Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
18 Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
20 Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
(Ef. 3; 14-21)

Har vi et fungerende åndelig immunforsvar?

Her i huset fikk vi en syk start på det nye året. Som i syk syk og ikke sykt bra. Begge guttene var hjemme første skoleuke og jeg holdt heldigvis til de var over det verste før jeg flatet ut ett par uker. Etter at jeg kjente det lettet har jeg også merket noe annet, den normale formen (som allerede var dårlig) er blitt noen hakk satt tilbake.

I denne sammenhengen er jeg dessverre åpen for det meste folk kommer med. Det er ikke mye tid jeg skal være med folk som er forkjølet eller syke før jeg mest sannsynlig har dradd det på meg. En av ulempene med ME og nedsatt immunforsvar.

Kjipt som det er så har det fått meg til å tenke; hva slags åndelig immunforsvar har vi? Er vi av dem som er åpen for alt vi hører i taler og leser i bøker eller er vi blant dem som vurderer hva vi hører og leser opp mot Guds Ord?

Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2. Tim 3;15-17)

Tror vi alt som blir sagt og skrevet bare fordi det kommer fra en kjendis eller vurderer vi det mot Guds Ord? Stoler så mye på våre ledere, forkynnere og forstandere at de kan si nesten hva som helst uten at vi reagerer eller lytter vi med Guds Ord som filter og vurderingsgrunnlag?

Vi har alle et ansvar for hva vi tar til oss og hva slags forkynnelse vi sitter under. Det rare er kanskje at nettopp i dag når vi har tilgang på så utrolig mye, så er evnen til å vurdere og veie forkynnelse opp mot Guds Ord blitt mindre? I dag når det er viktigere enn noen gang fordi forkynnelse med store mangler og feil er lett tilgjengelig- og populær, så kjenner færre og færre sin egen Bibel. I stede for å lese en halv time så ser man et halvannen times langt møte på tv eller hører en times lang tale, det er så mye enklere enn å lese selv…

Vi kan ikke bare stole på at hva vi hører er riktig, og det gjelder også de som har store og kjente navn eller de som andre anbefaler. Uansett hvor mye vi stoler på et menneske som anbefaler en kirke eller en forkynner, så har vi selv ansvar for å vurdere hva vi hører mot Guds Ord.

Og for å gjøre det trenger vi å kjenne Guds Ord, hele Guds Ord og ikke bare enkelte deler og utvalgte vers og kapitler.

Summen av ditt ord er sannhet, dine rettferdige lover varer evig. (Sal 119;160)

Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. (Rom. 15;4)

Takk for stjernehimmelen dere gav

Siden denne takken går til enkelte av dere som leser kun denne bloggen også, så kommer lenke til innlegg her. Takk for gode ord som har kommet i desember, har vært som stjerner på en mørk himmel.

Ønsker dere alle et godt og rikt velsignet nytt år, klem fra Cecilie

http://medgudihverdagen.blog/2019/12/31/takk-for-stjernehimmelen-dere-gav/

Nå skal jula ut

Dagene som ledet opp til kvelden
var fylt med kaos, forberedelser og forventning.
Vi hadde mye å gjøre og tankene var mange,
pynt skulle frem og minnene kom.

Stjerna lyste og ledet vei,
minnet oss om håp og tro.
Sangene om glede og fred på jord,
minnet om englesang den mørke natt.
Gaver ble pakket inn
og tankene gikk til den konge som kom,
et lite og uskyldig barn
som bragte frelse og kjærlighet stor.

Jula ringes inn.
Kvelden vi har ventet på er her og for et lite øyeblikk fanges vi inn.
Vi gleder oss over festmat mens det Levende Ord bare får litt plass.
Barna er hovedfokus mens Barnet i skyggen kommer.
Lysene rundt oss skinner sterkere enn Lyset inni oss
og gavene til hverandre tar plassen til Gaven.

Men det er bare for en liten stund,
for hadde det ikke vært for Barnet, Lyset, Ordet og Gaven,
hadde vi ikke vært her og feiret.

Men nå er tiden for at jula skal ut.
Stjerna er slokket.
Sangen er stilnet.
Krybben er tom
og hyrder og vismenn har dratt hjem.

Nå skal jula ut.
Håp til den nedbrutte.
Glede til den triste.
Trøst til den sorgfulle.
Fred til den fortvilte.

Julas budskap om fred på jord,
om kjærlighet så stor,
er like levende denne dag
og julas budskap skal fortsatt ut.

Den skal kles i ord og kropp
og gjennom hver enkelt av oss,
bringe til verden ut
budskap om en Gud og frelser stor.

For hver sjel på jord er det fred å få
for hvert et knust hjerte er det hjelp å få.
For den fortvilte finnes det svar å få,
og den motløse håpet vil se igjen.

Nå skal jula ut.

Jakten på svar

Torsdags morgen var det den store bankkort-jakten her i huset. Yngstemanns første spørsmål etter å ha stått opp er: Hvor er bankkortet mitt? Jakten går gjennom alle de vanlige stedene og noen uvanlige, men kortet er og blir borte. Jeg tenker tilbake og kommer på siste gang jeg så det og sier det, etterfulgt av at han har da brukt det etter det? Noe han sier han ikke har.

Mange ganger opplever vi ting i livet som gjør at vi står litt rådville. Vi vet ikke hvordan vi skal håndtere hva som skjer og uansett hva vi prøver så kommer vi ikke nærmere en løsning eller et svar. Vi har lett for å søke hjelp og svar i mennesker, tidsfordriv og også andres taler og bøker, men svaret vi søker er og blir borte.

Det er frustrerende, for vi trenger å vite hva vi skal gjøre og hvordan vi skal håndtere det hele, men vi klarer det bare ikke. Kanskje er ikke svaret vi leter etter så langt unna likevel?

Jeg finner til slutt ut at jeg får jo gå og kikke på siste plass jeg med sikkerhet visste at kortet hadde vært, nemlig i lommeboka mi. Jeg hadde hatt det med en gang for å overlevere det til ungen som den gang ikke ville ha det, men jeg pleide alltid legge det fra meg på pulten hans. Fordi jeg visste hva jeg pleide å gjøre så sjekket jeg ikke egen lommebok. Og der var kortet… Jeg lo godt og leverte det til ungen som ble fornøyd siden dette er dagen de kan gå bort fra skolens område og til sentrum i langfri.

Jeg humrer for meg selv når tanken slår meg, hvor lett vi har for å gjøre det samme. Vi vet hvor vi ofte har funnet svarene tidligere, men likevel så søker vi dem andre steder. Hvorfor åpner vi ikke bare Guds Ord og leser hva Gud har sagt? Hvorfor dykker vi ikke ned i Bibelen og kommer ikke opp før vi vet hva Gud sier? Hvorfor er det bare korte bønner om hjelp og svar og ingen leting i Ordet?

Vi vet at Guds Ord er lykt og lys for vår fot og at det er mange ledesnorer å følge. Vi vet at Gud taler til oss ikke bare gjennom at vi leser, men også ved å gjøre ordet levende og virkekraftig på en ny måte. Noen ganger ser vi det tydelig med en gang, andre ganger trenger ting å få virke og vokse litt i oss før vi oppdager at vi har svaret. Akkurat som med Jesus. Det var ikke mange som ventet en frelser i babyskikkelse, noen så og hørte englesang og trodde budskapet de hørte med en gang, mens andre trengte tid før sannheten gikk opp for dem.

Ja, jeg fryder meg over dine lovbud, det er de som gir meg råd.

Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser, så vil jeg alltid ta vare på den! Gi meg forstand til å ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte! Led meg på den stien dine bud viser, for den gir meg glede.

Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv.

Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.

Du er mitt vern og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.

(Sal 119; 24, 33-35, 50, 105, 114)