Hvilken person involvert i Jesu unnfangelse og fødsel tenker du på når jeg sier at vi finner en lydighet til etterfølgelse? Kanskje tenker du som meg raskest på Maria, Jesu mor? Men det er et annet menneske som har fasinert meg denne adventstiden med sin stille tillit og lydighet, nemlig Josef.

Josef var utvalgt av Gud til å være Jesu adoptivfar, og med det må vi anta at han, som Maria, hadde en spesiell ydmykhet og gudsfrykt med seg. Gud hadde på forhånd utvalgt ham til å være den som skulle beskytte, elske og oppdra Jesus i gudsfrykt og loven. Josef var ikke bare viktig fordi han stammet fra Davids ætt, men også for den han var i sitt indre.

Tidligere har vi vært inne på at det var ikke en enkel situasjon Josef havnet i da han fant ut at hans trolovede var gravid, men som den gudfryktige mann han var så handlet han ikke uten å tenke nøye gjennom ting. Han forholdt seg til Guds lov, men samtidig så ville han handle barmhjertig mot Maria.

Den første natta Josef fikk englebesøk i drømme så får han høre «Josef, Davids sønn» (Matt.1.20). Vi vet ikke hvorfor engelen begynner med disse ordene. Kanskje er det for å forberede Josef på hva som kommer etterpå? For å dra fram i hans minne at Messias skal være av Davids hus og ætt? Vi vet ikke, fordi det ikke står, men det må uansett ha vært viktig siden det blir sagt. Det neste engelen sier er at Josef trenger ikke å være redd for å ta Maria hjem til seg som hans kone, fordi barnet er av Den Hellige Ånd (v 20). Dette gir oss en anelse om at det er ting som Josef har fryktet for. Det er nok en blanding av ting, den ene er at han var gudfryktig og ville være trofast mot Guds ord. Den andre er muligens knyttet til alle de rykter som ville komme om han, Maria og deres familie. Var dette noe han kunne stå i? Men jeg tror også det er en tredje, knyttet til hva engelen så sier; at Maria skal føde en sønn og Josef skal gi han navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Og at dette skjer for å oppfylle profetien i Jesaja om jomfruen som skal bli med barn og føde et barn som skal kalles Immanuel, Gud med oss (v21-23). Hadde jeg hørt de ordene, og forstått at engelen sier jeg skal være far for Guds Sønn og verdens frelser, hadde jeg blitt vettskremt og fristet til å trekke meg langt unna. Hvor sannsynlig er det at også dette var en av de ting Josef ikke skulle frykte for? Stor, spør du meg.

Når Josef våkner så gjør han akkurat hva engelen påla og tar Maria hjem til seg som sin kone (v 24). Han tar ikke tid til å kjenne på egne følelser, se på egen framtidsutsikter eller skrive for-imot liste, han handler umiddelbart på det Guds ord han har fått. Han er lydig umiddelbart, fordi han vet det kommer fra Gud. Kanskje tenker han på hva dette vil innebære av vanskeligheter, skam og annet, men det får ikke kontrollere hans handlinger. Han ikke bare hører Guds Ord, han gjør etter det, uten tanke for hva det kan koste ham personlig og følelsesmessig, både privat og offentlig.

Josef tar på seg det kall som er over hans liv og han blir den beskytter, omsorgsperson og styrke som både Maria og Jesus trenger. Han er en gudfryktig mann, og vi ville brukt ordtaket «han er hel ved» om ham. Hans villighet til å adlyde Gud ser vi igjen litt senere når han på ny får besøk av en engel i drømme. Denne gang får han beskjed om å stå opp å ta barnet og moren å flykte, og Josef handler umiddelbart på ordet han får (2.13-14). Når faren for barnets liv er over, blir han igjen fortalt av en engel i drømme at han kan returnere med familien og når de kommer til Israels land og han får høre hvem som styrer hvor, blir han varslet igjen. Hver gang handler Josef i lydighet på Guds Ord.

Tror du det var enkle valg? Tror du ikke Josef også hadde de indre kamper som vi har når det gjelder å adlyde Guds Ord? Han var ikke overmenneske, han var en vanlig mann som vi er vanlige mennesker med tanker, følelser, uroligheter og usikkerheter. Men han var en gudfryktig mann, og gudsfrykten viste seg i handling gjennom å alltid handle på hva han visste var Guds Ord uten hensyn til eget ve og vel, eget rykte og eget behag. Han valgte å følge Gud hvor Gud ledet ham.

Vi tenker raskt at det var Jesus som måtte følge etter Josef, men egentlig er det Josef som følger etter Jesus. Det lille barnet Josef elsker, beskytter og oppdrar, er Guds Sønn, men det er samtidig Gud som sender Josef til forskjellige steder. Vi kan finne det vanskelig å adlyde det klare Guds Ord mange ganger, fordi vi setter oss selv over lydigheten mot Guds Ord, nettopp i disse ting er Josef et vakkert eksempel til etterfølgelse. Han holdt ikke sitt eget liv så kjært at det hindret ham fra å adlyde Gud. Versene under er en profeti om Jesus, men jeg føler første og siste del også gir et lite bilde av Josef og hans lydighet. Hvordan er det med oss?

Du har ikke glede i offer og gaver – du har åpnet mine ører – brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Da sa jeg: «Se, her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg.

Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.»

Salme 40,7-9