Rammen er i skinnende gull. Den er nydelig dekorert og finpusset som bare det. Ingen kan si at det ikke er lagt mye arbeid, tid og omsorg i å få den til å virkelig stå fram og vise sin beste side. Men maleriet inni er ikke blitt gitt den samme behandling.  Fargene som skulle forsterkes, lyset som skulle legges på, skyggene som skulle danne dybde og alt det andre småplukket som skulle til for å få maleriet til å igjen fange menneskenes øyne og røre ved deres følelser og hjerte, ble glemt i styret, stresset og arbeidet med rammen.

Akkurat slik er førjulstiden- og julehøytiden for mange…

Mye arbeid legges ned i å få rammen til å skinne og så glemmer vi det viktigste, maleriet…

Vi glemmer å bruke tid med hverandre…
Vi glemmer at i vår utenforskap er det en som forstår, Jesus, fordi han selv kjente på utenforskap…
Vi glemmer at det er viktigere med forberedt hjerte enn hjem…
Vi glemmer at tid, fellesskap og omsorg skaper mye mer godt enn en smådyr gave kjøpt i farta og levert på forbiveien…

Vi glemmer at selv om rammen er litt viktig, er det maleriet som er viktigst.

Har du vært mest opptatt av å pusse på rammen denne adventstiden eller har du brukt mest tid på maleriet?

I tilfelle det første, det er fortsatt tid til å endre på ting…