Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt. 28:20)
Tirsdag ble jeg syk og formen var mindre god da jeg stod opp onsdag, deretter gikk det fort nedover til jeg var et slakt av ei oppvridd vaskefille fredag kveld. Heldigvis snudde det i løpet av lørdagen og jeg er nå noen hakk bedre selv om feber og annet gørr ikke er helt borte (og derfor er det også noen ubesvarte kommentarer). Oppi begredeligheten satt jeg og tenkte over ordene om at Gud er alltid med oss.
Han er det. Gud er alltid med oss, og han vil aldri svikte oss eller forlate oss. Vi kjenner alle vers om dette og vi vet at det står og for det meste tror vi også at det er sant. Vi kan til og med tro det på de onde og vonde dagene, men likevel om vi tror så føles hjelpen langt borte ut.
Vi tror og vet at Gud er med oss, alle slags dager, men av en eller annen grunn har mange av oss lett for å stenge Gud ute når vi ikke har det så greit. Vi småsnakker med Gud om de greie tingene og de som er litt vanskelige, men når det blir skikkelig ille, tungt, sårt eller vanskelig, så blir vi stille. Vi vet Gud er der, men vi holder han ute fra hva som skjer i vår kropp, vårt hode og vårt hjerte…
Når ting blir vanskelig og vondt så har vi en tendens til å trekke oss inn i oss selv og stenge andre ute, også Gud. Vi trenger Gud og andre mer enn når vi har det godt, men likevel så bærer vi på det som ikke er greit alene.
Gud synes ikke du er svak eller pysete som synes ting er vanskelig, han har omsorg for deg og ønsker at du involverer ham. Gud synes ikke du er teit som ikke ser ei løsning, han ønsker å lede deg og gi deg av Hans visdom. Gud ønsker å være en del av hele ditt liv, han ønsker å hjelpe deg i hver situasjon. Uansett hva du møter så ønsker Gud at du skal slippe han inn i det.
Og egentlig, vi ønsker jo alle i bunn og grunn at Gud kommer inn i våre vanskelige situasjoner, følelser, tanker og tider for å trøste, styrke og hjelpe oss. La oss åpne opp for at Gud kan komme oss nær også i det som ikke er så greit. Gud er alltid rede til å møte oss, la oss gå han i møte ved å vende et sukk, en kort bønn, en tanke mot ham.
Kjære deg, en riktig god bedring, og takk for gode og viktige ord. Jeg forstår hva du mener om å stenge Gud ute. Jeg har hatt så mye smerte og bedt så mye og tilslutt på et vis gitt opp og blitt stille midt i smerten. For en tid tilbake, bestemte jeg meg for å prise Gud uansett, takke Ham for det gode som kommer og for at Han er nær uansett hvor redd og alene og fortvilet jeg måtte føle meg. Resultatet er at jeg er kommet nærmere min aller beste venn, Jesus. Jeg sliter fortsatt med så mye, men Han er blitt tydeligere for meg. Tett ved sida vår går Jesus, alltid vil Han være der ❤. Måtte uka bli god og Guds nærhet føles sterk, Pam
LikerLiker
Fint å lese. En velsignet gave du har fra Herren, – som skriver slik, – når dagene er som de er 🙂
Ha en vakker, god uke – i Guds lys og nærhet.
KLM
LikerLiker