Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør. (1.Tess.5:11)

Kjære Gud, du ser at jeg har problemer med å forholde meg til så og så, jeg ber om at du må forandre han/henne. Vis nåde og gi visdom om hvordan han/hun skal forandre den og den tingen… Gud velsi…..STOPP!

Noen som kjenner seg igjen? Vi har så lett for å gå til Gud å be OM hverandre i stede for å be FOR hverandre. Men helt ærlig, er ikke det å be OM noen ofte bare baksnakkelse og nedsnakking av andre? «uff de er så fæle og vanskelige… uff at de ikke kan forstå og se min side… uff at de er så korttenkte, idiotiske og egoistiske». Vi vet at dette er en bønn Gud ikke har behag i. Gud godtar ikke at vi snakker slik om hverandre, verken oss i mellom eller til ham.

Vi må finne ut om våre gnisninger med ett annet menneske er kun en irritasjon eller ett problem. Er det irritasjon trenger vi å søke Gud om nåde, tålmodighet, styrke og barmhjertighet. Er det ett virkelig problem, er det ikke vår sak å fortelle Gud hvor ille det er og hva Gud må gjøre, men vi skal be FOR dette mennesket. «Gud gi oss begge visdom og innsikt. Takk for ditt ord som sier det er hjelp å få. Må du få din vei, må du gjøre hva bare du kan.»

Når vi ber FOR hverandre blir vi satt i en posisjon der vi kan oppmuntre og styrke andre, fordi vi lar nåde og kjærlighet råde. Hvis vi bare ber om andre, vil vi bygge opp store lager av misnøye og utilfredshet i eget hjerte, og vi vil være negativt innstilt til det andre mennesket.

Ber du OM eller FOR andre mennesker?