Vær der for noen andre gjennom å ta en telefon, sende en sms, hjelpe med kjøring eller praktiske oppgaver.
Ha et lyttende øre og ikke bare et øre som lar ordene fare igjennom.
Se mennesket og ikke fasaden.
Gi en klem som virkelig varmer.

Vi glemmer ofte at enkle handlinger i hverdagen er en stor del av vår tjeneste for Herren. Vi skal være lys og salt i denne verden, og det er nok av mennesker rundt oss alle som trenger litt ekstra hjelp, omsorg og varme

(og kanskje noen av dere som leser også? Jeg kjenner i hvert fall på det i tider som nå når kroppen streiker og timeplanen er 5 ganger fullere enn kroppen liker. Hvis så: DU er dyrebar og du er fantastisk! Jeg vet at enkelte dager og uker er mer enn du klarer, men Gud har vært trofast mot deg helt til nå og han har ikke tenkt å slutte med det. Skulle ønske jeg kunne vært der for deg på ordentlig, lyttet, delt stillhet og gitt en varm klem. Kanskje kjenner jeg deg ikke, men jeg vet at du er viktig for Gud og derfor er du viktig for meg. Ta godt vare på deg selv, og husk: Du er elsket, sett og båret av evige armer. Varm klem)

Nei, dette er fasten jeg har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne. Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. (Jes. 58:6-8)

Kjærligheten aksepterer ikke alt, men den omfavner alle uten å stille spørsmål ved om de fortjener det eller ikke.

Hvis vi mener at andre må gjøre seg fortjent til vår kjærlighet,
er det da kjærlighet?

Stol på Herren og gjør det gode. Bo i landet og ta vare på troskap! Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn. (Sal. 37:3-5)

Vi finner ikke mer av Gud hvis det ytre er mer skinnende, vi imponerer ikke Gud med verdslig rikdom (han eier tross alt alt allerede) og vi kan ikke snike oss til ekstra velsignelser ved å gå på de rette møtene, høre på de rette talerne eller synge de mest populære lovsangene. Vi kan lure oss selv og andre, men ikke Gud.

Vi må slutte å søke det storslåtte og heller se mer på hva som skjer i det enkle. Det storslåtte vender ofte hjertene våre bort fra Herren og over på menneskets ego og skryt av hva man har, har klart og får til. Det enkle gir lite rom for å skryte av egen storhet, men det gir en god mulighet til å vise at vi er trofaste i det lille og søker å leve et godt liv i den hverdagen vi har.

Gud møter oss oftest der vi er mest, og det er i hverdagen, så er spørsmålet: Ser vi dette? Har vi åpne øyne og ører så vi får med oss hvor tilstede Gud er i vår hverdag? Søker vi inn til ham i stillhet og venter på hans gjensvar? Bruker vi tid over Bibelen i ensomhet? Eller flykter vi inn i det som menneskelig sett føles godt ut og gir kortvarig glede og lykkefølelse?

De sterkeste, mest forvandlende, mest styrkende møtene du får med Herren, skjer nødvendigvis ikke i offentligheten, de skjer kanskje oftere i en helt enkel og vanlig hverdag. Plutselig er Gud der på en spesiell måte og plutselig opplever du at himmel møter jord og at du er nær en hellig, allmektig og barmhjertig Gud som elsker deg og ikke bare ønsker deg godt, men som også ønsker å utruste deg til å nå andre med hva du selv er blitt gitt av nåde.

I stede for å søke opplevelser, burde vi søke nærhet.
I stede for å omfavne det store, bør vi verdsette det enkle.
I stede for å late som ting er bra, burde vi verdsette ærlighet.
I stede for å stadig lengte etter helg, burde vi verdsette hverdagene mye mer.

Søker vi inn i det enkle og verdsetter det enkle, så vil vi også oppdage at det finnes en fred, en ro, en styrke og en storhet der som man vil gå glipp av hvis man deltar i den populære jakten på de store, sterke og mer åndelige opplevelsene (som endel ganger viser seg å bare være menneskers karisma, gode følelser og delt fellesskap)

(dette er halvdelen av et innlegg som kommer på den andre bloggen snart)

Jeg holder på med hva som viste seg å bli det vanskeligste puslespillet jeg har prøvd meg på. Selv om det er bare tusen brikker, så går fargene så over i hverandre at det er ikke tydelig hvor noe som helst skal være 😨 Men da er jo gleden desto større når jeg plutselig får flere brikker på plass, på rad 🙂 Og jeg tenker at slik er livet mitt også…

Jeg kan være frustrert fordi jeg ikke ser hvor alle brikkene hører hjemme og hvordan det skal gå seg til, men etter som dager og uker går så finner jeg ut at Gud gir meg lys over litt mer, viser meg sammenhengen i litt flere ting og lar ting gå seg til og komme på plass. Livet mitt er like ufullstendig som puslespillet mitt er, men etter som tiden går vil det komme flere og flere brikker på plass. Min bønn er at bildet som livet mitt viser er et bilde av Guds godhet, trofasthet og kjærlighet 🙏

Så sier Herren, som løser deg ut, Israels Hellige: Jeg er Herren, din Gud, som lærer deg hva som hjelper, og fører deg på veien du skal gå. (Jes. 48:17)

Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven? (2. Kor. 13:5)

Paulus har gang på gang tatt i tu med menigheten i Korint om at det er ting blant dem som ikke er som det burde være. Det er oppførsel som ikke sømmer seg blant troende, det er manglende oppgjør med synd, det er selviskhet, det er manglende omsorg for de fattige og mer. Etter å ha tatt opp flere av disse tingene og også vist til at for å følge Jesus, må man gi avkall på sitt eget og sette Gud og andre først, kommer han også med en anmodning om at de prøver seg selv. Er du virkelig i troen? Er Kristus virkelig levende og virksom i deg?

Jeg skrev i tittelen at vi skal prøve både egen og andres tro. Det er et par ting vi skal ha i minne angående dette: 1) Vi kan ikke med visshet vurdere et annet menneskes tro, men vi kan bedømme den med hjelp av den Hellige Ånd og ved å se på fruktene i dette menneskes liv. Vi skal ikke fordømme mennesker, men vi har lov å vurdere tro og liv opp mot Guds ord. 2) Vi kan være både for overbærende og for harde mot oss selv. Vi trenger å ydmykt søke Gud om hjelp til å vurdere eget hjerte. Vil du virkelig vite hvordan det står til med deg, vil den Hellige Ånd komme deg til hjelp og vise deg både det gode og det onde som må gå. Husk: Fordømmelse er ikke fra Herren, hvis Gud peker på noe så er det fordi det ikke ærer ham og fordi det ikke er til ditt og andres beste. Han vil også gi den hjelp du trenger for å bli fri, ren og gjenopprettet på dette området.

Her er enkelte ting du kan se etter i deg selv og hos andre for å se om du/de er på feil vei. Husk at dette bare er veiledende tips og at det aldri må gjøres for å fordømme noen. Du er også avhengig av hjelp fra Gud for å felle en rettferdig dom.

• Troen er kun noe privat som det sjeldent snakkes om
• Deltar ikke i lovsang, gjelder både i ordinær gudstjeneste og med livene sine
• Snakker aldri/sjeldent om ting som har med Gud å gjøre
• Søker aldri Gud etter råd, men heller mennesker og andre steder
• Nevner aldri navnet Jesus
• Faller stadig tilbake i den samme synd, det er aldri endring/ønske om endring å se (heller ikke sorg over å ikke klare å finne frihet)
• Går i menigheten pga det sosiale
• Deltar i aktiviteter for å få skryt for innsats
• Stoler mer på fornuften og egen evne til å resonnere enn på Guds ord.
• Avviser de deler av Guds ord som de ikke liker eller ikke forstår
• Snakker ned om åndelige ledere og andre troende
• Er alltid bedre og vet mer enn alle de andre
• Tåler ikke korreksjon
• Viser liten interesse for Bibelen eller for å øke sin kunnskap om hva som står
• Ydmykhet er tegn på svakhet og ikke sann styrke
• Setter seg selv og sine behov først

Dette er bare noen få av de ting vi kan se på. Jeg har tidligere laget en sjekkliste med tittel: Hvor er ditt hjerte vendt? Den har 8 spørsmål til ettertanke.

Vi har et ansvar for å holde oss selv nær Jesus, leve et liv som er i samsvar med omvendelsen og bevare den frelse vi av nåde har fått.

En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! (Ef. 5:8-11)