julehilsen

av

Fred blant mennesker

Jeg har siden jeg startet å skrive hatt lyst til å ha med et innlegg der jeg minner om at vi må huske dem utenfor vår nærmeste krets, så i dag tar jeg det (siden det går fort mot selve jula).

Det er sikkert de som er skikkelig lei av å høre at vi må huske andre, men det er en påminnelse vi trenger. Det er større uro, bekymring og sårhet i befolkningen denne førjulstida enn på mange år. Flere har det mye vanskeligere, samtidig har mange det helt greit å mere til. Det har alltid vært de som har kjent på det vonde med de store forskjellene, men i år er det flere. Det er vårt ansvar å avhjelpe noe av den nød, ensomhet og sårhet som finnes rundt forbi.

Jesus kom ikke bare for å bringe fred mellom oss og Gud, men også mennesker imellom. Vi glemmer ofte at om vi blir frelst på egenhånd så settes vi inn i et fellesskap. Kristenlivet skal ikke leves individualistisk, alltid i fellesskap. Og som Guds barn er vi kalt til å elske hverandre, ikke kun å bry oss om hverandre. Faderen og Jesus har vist oss hva kjærlighet er, å være villig til å gå uendelig langt for at andre skal få det bedre. Er vi det? Kjærlighet, ser vi det fra Guds side, er den uselviske handling som strekker seg så langt som den må for å avhjelpe et menneskes behov, selv om det koster tårer, strev og liv. Vi trenger ikke gi vårt liv, slik Jesus gjorde, men vi trenger å utfordres på at det å virkelig elske søsknene (og verden) vil koste. Gaver gitt for å dempe dårlig samvittighet vil hjelpe den som får, men den vil ikke falle i god jord hos Gud, for Gud vil vi skal gi av hjertet.

Vi har lov til å ha ekstra god mat og gi gaver til de vi er glade i, men er vi moderate eller tar det helt avgårde? Vi kan ikke alle hjelpe andre gjennom gaver eller økonomisk støtte, og det er greit- det er de som har som har ansvar for å hjelpe en bror eller søster i nød, ikke de som ikke har. Men, de fleste av oss kan på en eller annen måte oppmuntre og være der for andre. Jeg har fått ett par gaver i posten denne uka, og det varmer noe enormt, men det gjorde også julekortene jeg fikk. Begge deler viser at noen tenkte på meg og gav av tid for å si meg det- og det er dyrebart.

Vi må gjøre mer enn å bry oss om andre, vi må elske dem slik Jesus sa vi skulle.
Be Gud minne deg om hvem du kan bringe en oppmuntring eller velsignelse til, og hvordan du skal gjøre det (om det er gjennom gave, økonomisk støtte, et julekort, et besøk eller annet)

Og til deg som lite kan, jeg vet, det kan være sårt å lese slike innlegg fordi du gjerne vil- ja hjertet nesten brister fordi du ikke kan hva du vil (pga helse, økonomi el.a.), men- det er greit at du ikke kan bidra like stort som andre, men gjør hva du kan. Be en bønn og send ei melding å si det, skriv et brev eller et kort, lag en gode-bibelvers-samling å gi (f.eks. 10 håndskrevne kort/smålapper med vers om fred/håp/frykt ikke). Gaven verdsettes ikke utfra hva man ønsker å gjøre men utfra hva man har, og er det vondt å se på mennesket og bare overrekke et brev, legg det i postkassa.

Jeg har hentet fram ett par innlegg fra den andre bloggen som er skrevet ift jul og den ikke helt gledelige delen. Julesårhet som tar for seg den for enkelte ambivalens, og for andre smerte, sorg og tunghet som er i denne tid. (Det innlegget har en liste med lenker til hjelpetelefoner ol. Lenkene funker fortsatt og vil lede til riktige sider, men det er endringer ift klokkeslett oppført)
Må lysglimt treffe ditt hjerte er en julehilsen skrevet spesielt til de som sliter, har det tungt og vanskelig (men som kanskje alle burde lese).

Avslutter med en bønn hentet fra innlegget Må ditt mørke fylles med lys
Hvor det er mørke i ditt liv, må Herrens lys bryte igjennom.
Hvor der er uro i din sjel, må Guds fred synke inn.
Hvor der er bitterhet i ditt hjerte, må Guds nåde hjelpe deg å tilgi.
Hvor der er sår i ditt indre, må Herrens legedom få virke.
Hvor der er uvisshet i dine tanker, må Guds visdom vise vei.
Når du ikke klarer mer, må du vite at du er båret av evige armer,
at Gud er sterk nok for dere begge og må Hans styrke hjelpe deg å både stå støtt og bevege deg videre.
I Jesu dyrebare navn, amen.

av

Må lysglimt treffe ditt hjerte

Denne julehilsningen er ikke til alle, men kanskje alle burde lese den?

Den er skrevet til deg som ikke ser med glede og forventning på de neste to ukene. Du sitter med sorg, smerte og tomhet i hjertet og det er like lite håp som julestemning i ditt hjerte.

Året som gikk bragt deg mye du ikke ventet, og livet ble både tungt og vanskelig. Smerte og håpløshet fyller dagene som føles som mørke netter. Du ønsker du kunne hoppet bukk over hva som kommer og bare landet godt inni det nye året. For nettopp det at det nærmer seg jul gjør din sorg og smerte både tyngre, mørkere og mer sår.

Jeg vet ikke hva som har ført deg til dette stedet. Kanskje har du mistet noen du elsket og som stod deg nær i året som gikk? Du vet ikke hvordan du skal komme gjennom alt det vanlige når den som var det så nær er borte. Mennesker rundt deg mener du må bli ferdig med sorg og fortvilelse, men hvordan kan du når det er der fra du åpner øynene om morgenen og til de gråtetunge lokkene lukker seg om natta?

Kanskje har du opplevd å få en vond beskjed fra legen i året som gikk og du kjemper for å leve? Eller kanskje du sitter der med stor uro og venter på svar? Den frustrasjon og fortvilelse du kjenner på er så sterk at du kan ikke dytte den under overflaten, den er med deg hele tiden, den er hva du er akkurat nå.

Kanskje har du eller ektefelle/livspartner mistet jobben og opplever at det er vanskelig å få hjulene til å gå rundt? Ikke bare er det skammen og fortvilelsen over å stå uten arbeid, frustrasjonen over å få det ene nei etter det andre og uvisshet som tynger deg, men du lurer også på hvordan du skal skrape sammen penger til litt ekstra mat og kos og helst en gave eller to. Du orker ikke å se inn i øynene på din kjære og dine barn, for du vet at du kan ikke gi dem hva de ønsker seg og heller ikke hva du ønsker å gi dem. Eller er du enslig forsørger som hver dag hele året sliter for å få endene til å møtes og som klarer en normal hverdag med stor fantasi og oppfinnsomhet, men høytider og fest… det tar knekken på både de få oppsparte hundrelappene og ditt pågangsmot og din livsglede.
Kanskje har du opplevd at ekteskapet eller samboerskapet røyk i året som gikk og du skal feire jul uten barna for første gang. Du har mest lyst å bare forsvinne, men du klistrer på et modig smil og prøver ditt beste for å skape gode stunder og minner for dine barn. Smerten lurer under overflaten og tårene sitter løst og kommer når du ser barnas glede over kakemenn med brente kanter og hører de fornøyde sukkene når de mumler mer pynt enn de putter på pepperkakene.

Eller kanskje du sliter med fysisk eller psykisk sykdom som tvinger deg til et liv i isolasjon innenfor dine egne fire vegger? Du ønsker fellesskap og det å føle tilhørighet og samhørighet, men det er ikke noe du klarer på egen hånd. Du er avhengig av andre, og antallet andre som er villige til å gå en ekstra mil for deg er skrumpet betraktelig inn ettersom sykdomstiden varte ved.

Jeg vet ikke hva som gjør at du sitter der med tungt og tomt hjerte og kjenner på sinne, smerte, frustrasjon og bitterhet, men jeg har noen få ord å dele med deg. Ikke det at ordene mine vil fjerne smerten din og hjelpe deg til julestemning, men kanskje kan de bringe et lite lysglimt til ditt hjerte.

Jeg skulle ønske jeg kunne fjerne hva som tynger ditt hjerte like enkelt som jeg sletter et avsnitt når jeg skriver, men jeg kan ikke sette markøren bak dine problemer, smerter og sår og trykke ‘delete’ slik jeg kan på mine ord. For, la oss være ærlige, noen ganger er livet bare dritt, det er bare tungt og mørkt og det er alt for mye. Noen ganger fylles dager og liv med så mye vondt og vanskelig at vi ønsker ikke leve lenger. Ikke det at vi søker døden, men livet er bare så alt for mye akkurat nå.

Det er tre ting jeg ønsker å dele med deg og som jeg håper hjelper bitte bitte litt. Den første er at det er helt greit. Det er helt greit å ikke ha julestemning og forventning, det er helt greit at du er såret, knust, sint, bitter og har mest lyst til å rømme. Det er greit. Det er normalt. Det er ditt liv her og nå. Jeg vet at det er mennesker rundt deg som ikke liker at du har det slik og at du snakker om det, noen fordi de bryr seg så mye og andre fordi de ikke vil høre om andres problemer. Men du, det er du som lever ditt liv, og hvis du føler det er for mye akkurat nå, så er det din sannhet. Har du har byttet fred med fortvilelse, glede med sorg, håp med håpløshet, romslighet med bitterhet og annet? Vær ærlig om det, det er greit. Skal du ha mulighet til å gå igjennom og ut av hva du opplever nå, så må du være ærlig- også om det mørke, tunge, såre og skamfulle. For ja, en del følelser etterfølges av skamfullhet fordi vi er opplært til at vi skal undertrykke enkelte følelser og tanker. Vær ærlig med deg selv og skulle det betyr at du for nå må unngå enkelte mennesker, så kanskje er det best for ei lita stund?

For det andre som vil jeg minne deg om at du er ikke alene. Tro meg, jeg vet at det mange ganger er null trøst i å få servert de ordene, men det er en viktig påminnelse likevel. Rundt omkring i vårt langstrakte land er det tusener av mennesker som sitter med følelser og tanker ganske like dine. De opplever ikke helt det samme, men de kan kjenne seg igjen i deg og ditt liv, akkurat slik du ville ha gjort det i deres. Du kjenner dem kanskje ikke og mest sannsynlig vil du ikke møte så mange av dem, men de er der. Det er tusener som ikke ønsker jula velkommen og som føler julestemningen har blitt begravd. Vi er mange som kan forstå mye av hva du opplever, selv om bare du kjenner og lever i den fulle sannheten. Du er ikke alene.

For det tredje vil jeg minne deg om at dette er bare en av mange jul’er. Dette er ikke den første jul du har opplevd, og for de fleste er det heller ikke den siste. Du har kanskje mange gode minner å se tilbake på og du ønsker deg kanskje tilbake til en av de jule’ne som var spesiell? Denne jula vil kanskje ikke bringe de gode følelser på samme måte, men det er bare en jul, av mange. Det føles nok ikke slik ut nå, men det vil komme år hvor du igjen gleder deg til jul og har et hjerte fullt med julestemning. Det vil komme år der bare tanken på julaften og romjul vil bringe fram smil og du vil igjen oppleve at jula kan fylles av fellesskap, samhørighet, fred, glede og håp. Og husk at «den perfekte jul» er egentlig bare et urealistisk glansbilde, den er ganske langt fra sannheten om de liv vi lever. Ikke styr med å tvinge fram falske følelser og mot, vær deg selv med det liv du har. Jula vil komme og passere om du er ærlig eller påtatt, men du vil komme best ut av det ved å være ærlig mot deg selv.

Jeg håper at det er mennesker rundt deg som strekker ut en hånd og som prøver å inkludere deg, og jeg håper at du klarer å åpne ditt hjerte og ta imot noe av den omsorg som mennesker ønsker å gi deg. Det er ikke enkelt, men jeg håper du finner mot til å åpne hjertet bitte litt for å både gi og ta imot.

Jeg ønsker at du opplever at små lysglimt av glede og kjærlighet treffer ditt hjerte i denne førjuls- og juletida, at du oppi alt ditt liv innebærer opplever stunder der ting kjennes godt og greit ut.

Og til dere som denne julehilsen egentlig ikke er skrevet til. Jeg er glad du opplever tider der livet er godt, og kanskje har disse ordene hjulpet deg til å se at det kanskje er noen du burde vise litt ekstra omsorg, tålmodighet og vennlighet mot? Må du og dine ha en fredfull julehøytid og et godt og velsigna godt nytt år.

Til dere alle,
Varm juleklem fra Cecilie