Kampen mot meg selv

Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort. (1. Kor. 9.27)

Veldig ofte når jeg skriver eller snakker med andre om det å leve gudfryktige liv, skriver/snakker jeg like mye (om ikke mer) til meg selv enn til dem. Det er ikke slik at jeg har nådd fram, men jeg har ved Guds nåde blitt tatt ett stykke på veien. Det er ikke slik at jeg ikke kjemper mot lyster og behag, men ved Guds nåde og hjelp er noe beseiret og jeg er fri fra noe. Det er ikke slik at jeg har skjønt og forstått alt, men litt har Gud åpenbart og vist meg. Og hva jeg har fått og erfart, vil jeg lydig og helhjerta dele videre, samtidig vet jeg veldig godt at også jeg er underveis.

Det er til stadighet en kamp i mitt indre, det er ting som hadde vært så mye enklere og behagelig å bare tillate seg selv å gjøre, tenke eller tro, i stede for å kjempe mot tankebygninger, lyster og ønske om øyeblikkelig glede og lykke- og enkelte ganger er jeg ikke flink nok til å ta kampene, jeg orker bare ikke. Jeg orker ikke kjempe mot meg selv og mitt «kjød» i egen kraft, for jeg vet jeg taper. Jeg vet at jeg trenger hjelp, jeg trenger Guds forløsende og frigjørende kraft og nåde.

Det hadde mange ganger vært lett å gi opp kampen, men jeg kan ikke. For jeg vet jo oftest hva som er rett og hva som behager Herren, og jeg vet at det er ikke alltid gjort med ett knips å beseire det «vonde og onde» i meg selv. Det er en stadig kamp, en kamp jeg kjemper til jeg er tom og frustrert, så en liten pause før jeg er på’n igjen.

Hvorfor kjemper jeg videre i egen kraft når jeg vet at jeg ikke kan klare? Fordi jeg vet at Gud har sagt at han vil fri meg ut, jeg vet at han vil komme meg til hjelp. Derfor fortsetter jeg å ta opp kampen mot hva som bor i meg, samtidig som jeg fortsetter å rope til Gud om hjelp. Jeg gjør hva jeg kan selv samtidig som jeg fortsetter å tro at Gud kan alt og ikke bare roper etter hans hjelp, men også venter på hans inngripen og forløsning.

I min kamp mot meg selv, lærer jeg meg selv og de mindre pene, pyntelige og fromme sidene å kjenne- jeg ser jeg er egenrådig og sta og vil klare selv, jeg ser stolthet og fasadepynting fordi jeg ønsker å framstå som bedre enn jeg er, jeg ser tendensen til å snike meg unna og å ikke ta fullt ansvar- jeg ser at det egentlig bor lite godt og nyttig i meg. Men likevel fortsetter jeg…

Hvorfor gir jeg ikke bare opp? Hvorfor setter jeg meg ikke bare i sofaen og venter på Gud? Hvorfor kjempe når jeg vet Gud selv må gripe inn og hjelpe meg?

Noen ganger driver meg selv tom fordi jeg vet at bare da klarer jeg å helhjerta legge alt i Guds hender. Når jeg orker litt, så er det vanskeligere å slippe Gud til. Derfor går jeg også på igjen når stolthet reiser seg og jeg føler «jeg kan selv»- fordi jeg vet at det er først i min tomhet jeg klarer å legge det helt på Gud. Andre ganger tar jeg kampen opp fordi det er hva som er rett og riktig, og selv om jeg ikke har lyst der og da vil jeg heller gjøre hva som er rett enn bare lett.

Samtidig trenger jeg å kjempe fordi jeg minner andre om å leve hellige og overgitte liv. Hvordan hadde det tatt seg ut om jeg hadde sagt det til andre, men selv godtok en haug med slinger i valsen i eget liv? Hvis jeg skal minne andre om å leve hellige, overgitte liv og å kjempe mot «kjødet», trenger jeg å kjempe enda ivrigere selv. Jeg vil ikke komme til kort i forhold til hva jeg sier og skriver til andre, jeg vil gå foran og bane vei og si: Jeg vet det er mulig, for Gud har hjulpet meg. Jeg vil kikke meg selv i speilet og gjøre noe med hva jeg ser, før jeg holder speilett opp for andre. Jeg vil ta egen bjelke ut, før jeg viser andre flisa deres.

Vi kjemper mot oss selv i en del omstendigheter, men vi kan samtidig hvile i vissheten om at Gud vil gripe inn og gjøre verket. Men vi må gå ut i kampen for å ha mulighet til å vinne den.

«Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.» (Fil.1.6)

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s