Veien til 100 var lang og kronglete

I dag er det innlegg nummer 100 som blir postet, og med det er en stor milepæl nådd.

Da jeg senvinters startet denne bloggen, visste jeg at det kom til å bli noen humper i veien og kronglete stykker som måtte passeres, men jeg gikk på med godt mot og regnet med at jeg skulle klare ett innlegg til dagen. For det var jo det jeg kjente Gud talte til meg om å gjøre…

Hva jeg også visste var at skulle det i det hele tatt være mening i å skrive denne bloggen, måtte jeg ha ord fra himmelen. Jeg hadde selvsagt ett lager på innsiden som jeg kunne hente fra og skrive om, men jeg visste også at Gud er den som må puste liv i ordene. Jeg startet med hva jeg hadde samtidig som jeg søkte Gud for hva jeg skulle skrive videre. Det har ikke bare vært lett å vite hva jeg skal skrive om…

Den første kneika jeg måtte over er hvordan innleggene er. Jeg hadde tenkt det skulle være korte stykker (max 250 ord), og jeg slet meg gjennom det ene innlegget etter det andre… Den dag jeg våget å publisere ett lengre stykke var det befriende… Jeg er ikke typen til å skrive helt kort, jeg trenger mine +/- 600 ord… Jeg strevde i begynnelsen med de korte, for det var hva jeg opplevde Gud sa: korte innlegg hver dag. Men etter som ukene gikk og det fortsatt var like tungt å vanskelig å skrive, måtte jeg innse at det var mine tanker. Jeg tenkte kort er best, Gud sa ett innlegg dagen. Jeg trodde jeg kunne lære kunsten å skrive kort gjennom øvelse, men jeg ser at det er ikke mitt område. Det er befriende å skrive lengre stykker og da kan jeg også mer flyte og hvile i min «tjeneste» i stede for å slite og streve meg gjennom det.

En annen ting som var vanskelig å akseptere og svelge for meg, var å ta pauser fra daglig posting av innlegg da formen min ble veldig dårlig. Jeg er sta og vil fullføre, og ett innlegg dagen er ett innlegg dagen. Det måtte svelges endel stolthet de to gangene jeg har sagt jeg tar en kort pause. Samtidig har jeg måtte kjempe en indre kamp for å få ro over det å ta pauser. Gud kalte meg til å skrive og poste ett innlegg dagen, var hjernetåka og utmattelsen min ikke bare naturlig men også ett forsøk på å stoppe skrivingen (=angrep) eller var det kun rent naturlig pga helsa og omstendighetene mine? Gud lot meg finne hvile gjennom pausene, samtidig som det ble en tid der Gud igjen minnet meg om at min kjærlighet til ham er mer dyrebar enn alt mitt gjøren, jeg skulle og kunne hvile i vissheten om at jeg var elsket og akseptert og at det der og da var viktigere med hvile enn arbeid.

Så er det kampen om viktigheten av bloggen. Det er en utfordring å bli stående i hva Gud kaller oss til når vi føler det er mest arbeid og lite resultat. Er virkelig ordene som skrives til hjelp? Er det egentlig noe mening i å fortsette når resultatet er nesten fraværende? Er den lille begynnelsen ett tegn på at det ikke er riktig? Jeg vet hva Gud sa, og selv om følelsene mine ikke alltid er på linje med hva Gud talte, fortsetter jeg å skrive. Kampen er der, men jeg skriver i lydighet til Guds kall og i tro og tillit til at Gud blåser liv, kraft og nåde inn i ordene slik at hvertfall ett menneske finne hjelp og trøst i rette tid. Selv om vi alle vil være av stor betydning for mange, er den enkelte sjel ikke mindre dyrebar og viktig. Jeg minner meg selv om at hvis ett menneske finner hjelp og trøst i sin nød- så er det ufattelig stort og viktig. Jeg minner meg selv om at Gud kan gjøre ting i mennesker som ikke jeg ser og vet om, og at kanskje når ordene mennesker jeg ikke vet om? Det viktigste for meg er ikke resultatet, det er å gjøre det arbeidet (=skrive) Gud kalte meg til, å være lydig og trofast mot han jeg elsker mest. Gud er den som gir vekst, ikke jeg. Gud er den som puster liv inn i ordene, ikke jeg.

Dette er litt av min vei fram til 100,og jeg tror mange opplever lignendes når de starter med noe nytt. Kanskje kan dette være med på å sette ord på ting og tanker andre har tenkt, men ikke helt har funnet egne ord for enda…

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s