Hvor er nåden
når man ikke får sove
fordi smertene river i kroppen
og muskler og ledd forteller tydelig
at det er liv i en skrøpelig kropp

Hvor er nåden
når mørket knuger hjertet flatt
og sjelen er tynget av motløshet,
når ensomme kvelder er påtvunget
fordi sykdom forlengst drev bort folk

Hvor er nåden
når man hver dag føler seg mislykket
og at ens beste er alt annet enn godt nok,
når man prøver å være modig og stå på
men alltid- og i alt- kommer til kort

Når dagene er tunge
og nettene er mørke og kalde,
når stormen raser og ødelegger
og innsiden for lengst er lagt øde og tom,
også da er nåden her

Nåden er her
og den viser seg i naturen
og gjennom menneskene rundt oss.
Nåden er her og den bærer oss,
også når vi ikke merker at det er slik

Den blinkende stjernen som ensomt skinner,
minner om at jeg er sett og kjent med navn.
Snøen som laver ned og fyller alle krinkelkroker;
minner om at jeg er renset med Jesu blod.
Varmen fra vedovnen holder kulda ute og minner om
at jeg er trygg hos Far, selv om verden er hard og kald.

Nåden sees i ansiktet til lille Sarah,
en liten, nydelig skatt som ble ventet på i flere år.
Hun likner kanskje både mor og far,
men mest av alt så ser hun ut som nåde.

Når naboen med smil og godt humør
skuffer kubikk på kubikk med snø
og synes det er bare hyggelig å hjelpe,
er det nåden som har ikledd seg ansikt og hender.

Nåden er her
og den viser seg i naturen
og gjennom menneskene rundt oss.
Nåden er her og den bærer oss,
også når vi ikke merker at det er slik