Tvilens taushet

For ingen ting er umulig for Gud. (Luk. 1:37)

Dagens stykke handler om den taushet og stillhet som kan oppstå i våre liv når vi tviler på de ord Gud på en spesiell måte gir oss. Presten Sakarja er langt oppe i årene og det er nå hans tur til å tjenestegjøre. Han får besøk av engelen Gabriel som sier at han og Elisabeth sin bønn er hørt og at de skal få en sønn som skal være stor for Herren. Men… Sakarja tviler på hva Gabriel sier og får så beskjed om at fordi han tvilte vil han være stum til hva som er sagt skjer (Luk. 1:20).

Jeg har mange ganger forundret meg over dette da Sakarja omtales i veldig positive ordlag. Vi vet at siden han skrives så godt om er han en nådens og kjærlighetens mann som kjenner Guds hjerte og lever for å behage Gud og hjelpe mennesker. Han må også ha en veldig god kjennskap til Guds ord og løfter da han er tross alt prest. Og denne mannen tviler på engelens ord, det er liksom for fantastisk til å tro…

Noen måneder senere får Maria også besøk og beskjed om at hun skal bære fram et barn, men den unge jenta sin reaksjon er helt annerledes. ‘Jeg forstår ikke hvordan, men hva Herren sier vil jeg gjøre’, er hennes respons. Så pakker hun sekken og reiser på besøk til Elisabeth. Og der skjer det at de har en herlig åndsfylt utveksling av ord og pris! Elisabeth får åpenbaring om at Maria bærer på frelseren og hun opplever at barnet i egen mage sparker til. Maria bryter ut i pris og lovsang. De to kvinnene tror, de forstår nok ikke alt, men de tror og gleder seg over alt det store Gud gjør i dem og deres liv.

Og så ser jeg for meg at Sakarja sitter der og følger med på alt som skjer. Det må være litt merkelig, for han skulle jo være troens mann. Der sitter han og ser og hører på de to kvinnene som høylytt priser Herren og snakker om hans storhet, og det eneste svaret han kan gi hvis de sier: «Er ikke Gud god Sakarja?», er en: «Hmmpphh»

Hva vi ser i historien er at når Gud kommer til oss med ord og løfter på en spesiell måte, gjør vi lurt i å akseptere dem som sanne selv om vi ikke forstår. Vi må huske at for Gud er ingen ting umulig og sier han noe, vil han også gjennomføre det. Sakarja opplevde at det ble en litt vanskelig og tungvin tid da han ble bragt til taushet fordi han tvilte. Men husk at selv om han tvilte, så lot Gud det skje som han hadde sagt! Gud trekker ikke sitt løfte tilbake selv om vi tviler, men tenk hvor mye bedre å kunne prise Herren høylytt mens vi venter på at løftet skal bæres og fødes fram! Heller det enn å gå tause rundt og fra sidelinen se på at andre jubler og fryder seg over Herrens godhet, nåde og storhet.

Vi kan bli for satt og snusfornuftige selv om vi har kjent og tjent Gud i mange år, vi glemmer litt ut at Gud er over alt og alle og at ingen ting er umulig for ham. La oss ta Maria overgivelse og tro som forbilde og huske Sakarjas tvil som en advarsel

***
postet tidligere, bl.a. desember 2014
Dagens gave i adventskalenderen «hvorfor ikke?» finner du ut mer om ved å trykke HER

2 thoughts on “Tvilens taushet

  1. Takk!!!
    Fint å lese.
    Gud gleder seg over Deg.

    Så bra, – vi kan glede oss sammen, i stOOOOr GLEDE 🙂
    for det Herren har gjort, og gjør, og alt det gode han ønsker å gi
    videre i livet ditt.

    Takk at du beskrev dette så fint og riktig om å ha fokus, – som gir god virkninger 🙂

    Ønsker deg å dine
    en fortsatt VELSIGNET
    adventstid.

    Tror velsignet betyr: Mer enn det som er mulig alene 🙂

    • Likte så godt hvordan du avsluttet, velsignet: Mer enn det som er mulig alene. Har vært givende ord og tanke å tenke på gjennom dagen.
      Guds fred og kjempeklem

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s