Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn. (Ef. 5:20)

Minsten og jeg sitter i et hjørne av sofaen og leser i Bibelen. De siste dagene har vi lest flere historier enn vanlig, noe han liker godt og er riktig så fornøyd med!

I dag er vi innom lignelsen om den fortapte sønn og snakker om den uvettuge unge mannen, om at de som kalte seg venner egentlig ikke var det og at han hadde en god pappa.

Vi er innom Sakkeus som ikke bare sa at han ville se Jesus, men som virkelig la stor innsats i å få se ham- det resulterte i at Jesus besøkte hjemmet hans.

Vi leser om de ti spedalske som roper etter Jesus, hjelp oss! Jesus sier de skal gå å vise seg for presten, og på vei dit blir de alle helbredet. Men bare en kommer tilbake og takker Jesus…

Vi snakker om at mange vil bare ha de gode tingene Gud vil gi oss, men de vil egentlig ikke kjenne Gud og gå sammen med ham. Det synes minsten er innmari dårlig gjort, like dårlig som de falske vennene. Vi snakker om at denne ene nok ville kjenne Jesus også, han ville mer enn å bare motta gaver, han ville kjenne giveren også.

Egentlig var det mange viktige punkter vi var innom i løpet av de få minuttene over Guds ord:

• Den bortkomne sønnen tvilte på sin fars kjærlighet men ble mottatt med åpne armer, nåde og kjærlighet.
• Venner vil være med oss for den vi er, ikke for hva vi har. Gode venner stikker ikke i dårlige perioder, de blir.
• Sakkeus opplevde at det å gi litt ekstra for å se Jesus, det kan virkelig lønne seg! Tenk å få spise mat sammen med Jesus da!
• Den spedalske som ble helbredet viste et hjertelag de andre ser ut til å ha manglet, evnen til å takke giveren av de gode gaver. Det var ikke en selvfølge å bli frisk, det var en velsignelse og gave, og derfor skulle giveren ha takk.

Jeg er takknemlig for slike stunder med guttene (for gjett om den andre hadde lange ører og kom med innspill!). Jeg er takknemlig for Guds trofaste kjærlighet. Jeg er takknemlig for fellesskapet og nærheten med Gud. Jeg er takknemlig for venner og familie. Jeg er takknemlig for at Jesus fiksa hjeret mitt da det var sønderknust og flattråkket. Jeg er takknemlig for mye, og jeg prøver hver dag å huske å takke giveren av alt godt jeg har og opplever.

Hva jeg har erfart mange ganger er at et takknemlig hjerte er et gladere og lettere hjerte. Så derfor er dagens spørsmål til ettertanke dette:

Hva kan du takke Gud for denne dagen?