«Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud» (Sal. 119:60)

Bibelen er tydelig på at et viktig kjennetegn på Jesu disipler er at de holder hans bud. Vi viser vår overgivelse og hengivenhet til Gud ved å følge hans ord uten unødvendige utsettelser. Ved å gjøre dette velger vi å ikke stille oss selv i veien fra hva Gud har sagt vi skal gjøre. Det er ofte «jeget» som fører til at vi ikke gjør hva Gud har sagt. «Jeg» kommer i veien for lydighet. Mine tanker og følelser om hva Gud har sagt jeg skal gjøre blir snublesteiner og holder meg borte fra den øyeblikkelige handlingen.

Når Gud sier at det er noe vi skal gjøre, så er det egentlig bare et gjensvar som er riktig å gi: Øyeblikkelig lydighet. Hvis vi utsetter å gjøre noe Gud har fortalt oss vi skal gjøre, vil vi oppleve den oppgave Gud gav oss som en byrde som blir bare tyngre og tyngre å bære, og også at hva Gud har sagt vi skal gjøre bare føles mer og mer vanskelig og for krevende ut.

Hvis vi føler at det Gud har sagt vi skal gjøre føles tungt og vanskelig ut, er det ofte en konsekvens av at vi har utsatt å være lydige. Handler vi derimot umiddelbart vil vi oppleve en stor frihet og glede som kommer som en konsekvens av at vi lyder Guds bud uten utsettelser.

Trenger du et eksempel på noen som valgte å adlyde Gud selv om det kostet, tenk på den unge jenta Maria som sa ja til å bære frem verdens frelser. Hun er et vakkert og sterkt eksempel på et menneske som velger å adlyde selv når kostnadene kan se enorme ut.