De siste ukene har det rauset inn med uventede utfordringer, og i dag er en av de mange dagene der jeg føler det har toppet seg for min del. Frustrasjon kommer hoppende opp jeg vet rett og slett ikke ut eller inn. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg håndtere dette? Hvordan skal jeg søke Gud av et helt hjerte når jeg kjenner både på vantro og annet? Gud hjelp!
Jeg har sittet og lest videre der jeg holdt på i Jeremia og etter mange gode påminnelser om å ikke frykte fordi jeg og guttene er Gud sine, om at Gud vil gripe inn og vende vår skjebne, så kom jeg til noen ord som ble virkelig gode og til trøst
De kommer med gråt,
jeg leder dem med trøst.
Jeg fører dem til rennende bekker,
på jevn vei der de ikke snubler.
(Jer. 31:9ab)
Guds løfte for denne dagen og for dagene som ligger foran er gode ord, det er fremtid og håp i dem. Ja, jeg kommer med gråt, men Gud vil fortsette å både lede meg og trøste meg. Gud vil sørge for at når jeg vender meg til kilden- til ham- gjennom bønn og bibel, så vil han føre meg til rennende bekker og på en vei der jeg ikke snubler. Jeg vil med andre ord finne den hjelp jeg trenger for å stå fast gjennom utfordringene, den trøst jeg trenger for å kunne trøste andre, den visdom jeg trenger for å handle riktig, den barmhjertighet jeg trenger for å omslutte andre med nåde, den styrke jeg trenger for å stå i kampen, den kraft jeg trenger for å ære Gud og hjelpe andre og det mot og håp jeg trenger for å fortsette. Og fordi jeg vender meg til Gud og stoler på han, så vil han jevne veien foran meg og sørge for at jeg ikke snubler. Jeg trenger ikke frykte, for Gud er med meg, han vil hjelpe meg og jeg vil se at han vender skjebnen for oss.
Om du søker Herren av hele ditt hjerte, så helt som du klarer å få det til å bli, så vil Gud høre din bønn og han vil komme deg nær og hjelpe deg.
Ett ord for dagen 
Kom til å tenke på noe, nemlig ubesvarte bønner. Tenk på enken i Nain som hadde mistet mannen sin. Det står ikke noe om hvordan hverken mannen eller sønnen døde, men jeg tenker at kanskje ble de syke og døde. Da kan jeg veldig godt også tenke meg at hun har tryglet og bedt Gud om et mirakel, «Herre, la han bli frisk!» er det som om jeg hører hun roper. Men nei, han døde. Og ikke nok med det, sønnen døde også. Ergo en ubesvart bønn. Eller? Vi har jo hørt hele historien, for vi lever i en tid «etterpå», derfor vet vi at det skjedde faktisk et mirakel! Hun møtte Jesus, og Han vekket sønnen hennes opp igjen! WOW! Så kom jeg altså til å tenke på jeg lever midt i min historie, jeg vet ikke slutten ennå, for den har ikke kommet (altså slutten på problemene!) Men jeg tror på at Gud kjenner begynnelsen og enden, og jeg tror også at Han vil gripe inn når tiden er inne for det.
For meg ble dette en trøstefull tanke. Jeg må bare vente litt, så blir det en løsning, og gjerne en løsning som er mye bedre enn det jeg kan tenke meg på egen hånd.
Bare noen tanker jeg fikk, midt i en følelse av at Gud venter så lenge før Han svarer noen ganger. Jeg velger å tro at Han vet best.
Ha en fin dag, og må Gud velsigne deg også. Du oppmuntrer mer enn du aner!
LikerLiker
Heisann Irene, måtte bare si at jeg har lest alle dine flotte kommentarer de siste ukene, og at jeg har bedd både for deg og familien din. Forstår det er vanskelig og tungt for både deg og dattera di (og hennes familie igjen)- kjenner jo til litt av det fra eget liv (både urettferdig behandling og å se at barna lider).
Ellers, når jeg leste hva du skrev her kom jeg til å tenke på et innlegg på den andre bloggen som heter «på utsiden av graven»- som du sier, vi vet hva som skjer i ettertid, men tenk hva de som var midt oppi det opplevde og følte…
Må Guds fred og styrke fylle deg.
Klem
LikerLiker
Tilbaketråkk: Å kultivere hvilen – Ett ord for dagen
Hei kjære deg. Gud har stadig minnet meg på deg og dine gutter de siste dagene. Dere er i mine bønner. Mange klemmer, God bless, Pam ❤❤
LikerLiker
Jeg kom til å tenke på «fotsporene i sanden», da jeg leste innlegget dit. Gud bærer deg der det er som vanskeligst. I prøvelse blir troen sterkere. Skal tenke på deg i bønn. Gud velsigne deg. ❤
LikerLiker
Hei! Ville bare si at jeg videresendte dette innlegget til ei venninne, og det var av STOR betydning for henne!! Det var rett inn i hennes situasjon og gav stor trøst! Så tusen takk!! Vondt å høre at du har en tung periode. Ber om at Guds skal dekke ALLE dine behov etter sin rike herlighet💖. Klem Hege
LikerLiker
Måtte Gud være inderlig nær deg og dine gutter, omslutte dere tre og føre dere trygt gjennom krevende og utfordrende dager.
«For dagene er onde» er navnet på en boktittel. Ja, sånn kan det ofte oppleves, men Gud er god! God bless, Pam
LikerLiker
Du har ei så sterk tru!
Klem
LikerLiker
I så tilfelle har jeg Gud å takke for det.
Kjempeklem til vakre, fantastiske og dyrebare du ❤
LikerLiker