Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel. Han gjemmer meg i sin hytte på den onde dagen. Han skjuler meg i sitt telt og løfter meg opp på klippen. (Sal. 27:4-5)

Mange sliter med å skulle lese fast i bibelen, også med å bruke tid i bønn hver dag. Det er blitt en plikt og det er derfor krevende og ofte lite givende. Av en eller annen grunn så opplever vi alle tider som dette, og hovedårsaken er at vi ofte stenger Guds nåde ute.

Jeg havner i denne fellen fra tid til annen, bønn og bibel blir noe jeg er ‘pålagt’ å gjøre i stede for noe jeg liker å gjøre og lengter etter å gjøre. Vi lar nåden være på utsiden av vårt bønneliv og vi glemmer også nåden når vi leser Guds Ord, så det blir tungt. Ja, det blir nesten noe lovisk over det hele med sine skulle, burde, måtte.

Akkurat som at det er noen mennesker jeg liker meg sammen med er det noen jeg ikke liker å være for lenge i nærheten av. De som får meg til å føle meg dum, som en fiasko og/eller mindreverdig, men de som tar meg som jeg er, med feil og mangler, de er gode å være rundt. Det blir litt slik med vårt forhold til bibel og bønn også, det er enten noe som får oss til å føle på krav og mislykkethet, eller noe som får oss til å føle at vi kan komme som vi er, være som vi er og bli elsket som vi er.

Guds nåde gjelder også for vår bibellesning og for vårt bønneliv. Vi er like omsluttet av nåden i de stundene som vi er ellers. Nåden er like mektig og stor i de situasjonene som i andre. Nåden gjelder- og mer enn rekker- også da.

Nåden gjør at du med frimodighet og glede, med frihet og forventning kan åpne Guds ord og lese hva han vil si til deg og i bønnen åpne ditt hjerte og øse ut hva som er der og lytte til Fars svar.

Når vi husker at vårt bønne-og bibellesningsliv også er omsluttet av og fylt med Guds nåde, opplever vi en glede og frihet som skaper en lengsel i oss etter å bli bedre kjent med Gud. Ja kanskje i så stor grad at vi opplever at vi utover dagen må lage rom for slike fantastiske møter med Gud gjennom å vende fokus mot det som er der oppe, småsnakke litt med Gud og også lese noen linjer i Guds ord, for i hans nærvær og nærhet finner vi glede, styrke og hjelp til å fortsette litt mer.

Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot! Jeg lengtet, ja, fortærtes av lengsel etter Herrens forgårder. Nå jubler hjerte og kropp mot den levende Gud. Spurven har  funnet et hjem, svalen har fått seg et rede hvor den kan legge sine unger, ved dine altere, Herre Sebaot, min konge og min Gud. Salige er de som bor i ditt hus, de skal alltid love deg. (Sal. 84:2-5)