Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» (Luk. 22:31-32)

Jesus sier disse ordene til Peter i sin avskjedshilsen til disiplene. Peter er selvsagt ikke enig i hva han hører, for han vil stå med Jesus gjennom tykt og tynt, ingen tvil om det.

Kanskje var du en av dem? En av dem som med iver og pågangsmot stod på for Jesus? Du skulle vinne verden, du skulle fortelle, du skulle aldri falle dypt…

Jesus vet noe Peter ikke vet i sitt overmot og sin stolthet, og det er at Peter kommer til å falle, og fallet vil være stort og hardt. Peter kommer til å fornekte Jesus om ikke lenge, og ikke bare en gang, men 3. Jesus visste dette da han sa til Peter at han hadde bedt om at troen ikke måtte svikte.

Merker du deg at Jesus ikke har bedt om at Peter ikke må falle, men at troen må bli bevart når han har falt? Det er selvsagt ikke det at Jesus vil vi skal feile og falle, svikte ham og fornekte ham, men Jesus vet vi er mennesker som noen ganger mister motet, som svikter, som blir tvilende og motløse, han vet at vi vil falle, men han ber om at troen blir bevart når vi har opplevd dette.

Peter må ha hatt ei grusom tid etter sin fornektelse, jeg kan bare forestille meg at det må ha vært en dyp sorg og fortvilelse som fylte ham, en oppgitthet og avsky for eget manglende mot og mye annet. Peter lider etter sitt fall og her kommer den virkelige kampen inn.

Er nåden nok? Kan Gud tilgi også dette? Elsker Gud meg fortsatt?

Jeg tror at Jesus har bedt om at Peter må huske at nåden er nok, at tilgivelse er tilgjengelig og at Guds kjærlighet er uforanderlig. Gud er trofast selv om vi er troløse. Hans kjærlighet svinger ikke i takt med våre prestasjoner og nåden er alltid nok for de som helhjerta omvender seg. Vil Peter klare å kikke forbi egen skam og se på Herren?

Kan du klare det? Se forbi egen skam, forbi egen skyld, forbi fordømmelsen av deg selv? Du trodde du aldri skulle falle så hardt og så dypt, og så skjedde det. Du er fylt av avsky over deg selv og hjertet og sinnet ditt er i mørke. Gjelder fortsatt nåden?

JA! Det er håp for deg også! Det er tilgivelse for deg også! Nåden er ikke oppbrukt og Guds kjærlighet er ikke borte. Gud elsker deg like mye fortsatt og han ønsker å tilgi og gjenopprette. Han strekker ut sin naglemerka hånd mot deg og ber deg gripe den, han vil hjelpe deg opp på beina igjen, han vil igjen kle deg i rettferdighetens kappe og fylle deg med frelsesglede og fryd. Du har ikke falt for dypt, du har ikke sviktet for grovt- Guds nåde og kjærlighet er så veldig mye større enn hva du har gjort og er oppi.

Vil troen din holde gjennom denne kampen? Vil du kunne se forbi egen skam og skyld og se på korset? Se at det er tilgivelse også for dette. Vil du se den oppstandne Herre og se at det er nytt liv også etter dette?

Jeg ber om det, at din tro ikke må svikte.

***

Siden det er ferie kommer innleggene den neste uken litt sjeldnere og til litt andre tider enn normalt. God ferie til de av dere som har det, og til dere alle: Guds fred og velsignelse. DU er dyrebar!