Tittelen er ei linje fra en film jeg så hvor det ble kommentert at den andre lagde så fine gaveinnpakninger. Men jeg ble tenkende helt annerledes på det jeg, for jeg tenkte at jeg gleder meg til den dagen både min innpakning forsvinner og også, den dag vi skal få se Gud som han virkelig er.

Vi vet at vi skal forvandles, men ikke hvordan vi skal bli. Jeg vet bare at det vil bli bra og at det er noe jeg ser fram mot. Jeg er inni mellom ganske lei av den innpakningen jeg har fått og de dagene kan det være vanskelig å se med forventning, glede og håp mot den dag vi hentes hjem. Herliggjørelsen og forvandlingen vi skal motta er virkelig, men det kan være vanskelig å holde fast ved når livet er tungt. Når ei uke føles som mange måneder er det ikke lett å svelge at den tid vi opplever prøvelser her på jord er kort i evighetsperspektiv, for det føles så langvarig ut. Og helt ærlig, ord om at vår tid i prøvelse er kort og at prøvelsene er lette i forhold til den herlighet vi skal oppleve, kan noen ganger tynge mer enn de løfter opp. Likevel er det viktig at vi holder fast på denne sannheten og at vi velger å se med håp og glede mot den dag. Ikke bare skal vi bli fridd fra hva som binder oss, men vi skal også få se Gud som han er.

Det er så mye mysterium rundt de åndelige og himmelske ting, men vi bruker ikke alltid så mye tid til å forundre og undre oss over det. Men alt er på en måte svøpt inn og vi ser bare glimt av hva som venter oss. Slik er det med Gud også, vi får se litt, men ikke mer enn et glimt, men de glimtene kan skinne et lys og bringe et håp som menneskelige ord ikke kan forklare.

Som det er med gaver hvor det kommer en liten revne i innpakningen og vi ser litt av hva som gjemmer seg, er det noen ganger med Gud og de himmelske ting også. I et lite øyeblikk revner litt av innpakningen rundt Gud og vi får et himmelsk lys over hvem Gud er og vi får se en liten flik mer av hva han har gjort for oss og vil være for oss. Stunder der himmelen bryter igjennom på jord, og i våre hjerter, og etterlater både visshet om at vi er sett og elsket, gir håp og glede for fremtiden og viser oss at nåde og tilgivelse er vårt i Jesus Kristus.

Jeg gleder meg til den dag vi skal se Gud som han virkelig er, det er egentlig ikke noe jeg ønsker mer enn det, men mens jeg venter så håper jeg at når min innpakning får sine revner er det Guds nåde, godhet og sannhet som skinner igjennom sprekkene og som mennesker ser.

Innpakningen kan være fin som bare det, men den er bare midlertidig og det er faktisk hva som er gjemt inni som er det viktigste.

For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram. Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.
For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere.

2. Kor. 4,6-10,14