Det er et skummelt sted å være, dødsskyggens dal. Uansett hva jeg gjør, blir det aldri godt nok og uansett hva jeg forsøker, klarer jeg ikke trekke lyset til meg. Men jeg snur ikke, jeg fortsetter selv om uvissheten er sterk. Tanken om å snu og vende tilbake til det gamle er mye skumlere enn å fortsette inn i farene og kampene som ligger foran. Jeg vet at holder jeg meg på denne smale stien så vandrer jeg mot lyset og mot en ny frihet, mens bak der ligger den visse død.
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke noe ondt.
For du er med meg.
(Sal. 23:4a)
Det er tider der vi opplever at uansett hvor mye vi gjør, så monner det aldri opp, og hva vi gjør virker som det aldri blir godt nok. Vi sliter med å fullføre de mest nødvendige oppgaver og selv når vi får dem unna, kjenner vi ikke glede over å ha klart det. Vi kan oppleve at det skjer gode ting rundt oss, men hjertet vårt klarer ikke glede sseg fordi det ligger et tungt mørke og trykker sinnet og hjertet ned. Motet virker som det er borte og håp er et ord vi husker fra en tid langt tilbake. Det er vinter i sjelen og mørket råder, virker det som.
Hva vi må huske i disse tidene er at det er ikke mørket, kulden og ensomheten som råder, Gud er fortsatt over alt og han har kontrollen. Vi opplever kanskje ikke at Gud er tilstede i hverdagen og vi føler ikke hans nærvær og ledelse nær lenger, men dette er ikke bevis på at Gud har trukket seg bort. Gud har lovet å aldri svikte eller forlate oss, og dette gjelder også når vi går gjennom livets til nå tyngste perioder.
Du er ikke alene i dødsskyggens dal, det er andre troende på vandring gjennom der også. Hør etter og du vil høre dem minne seg selv om Guds godhet og løfter. La det gi deg styrke til å fortsette, andres ord om Guds godhet og trofasthet og din egen bestemmelse om å tro Guds ord som sant selv om alt synlig taler imot. Du er kanskje omsluttet av mørke, farer og kamper akkurat nå, men litt lenger framme vil lyset bryte fram og du vil gå inn i en ny type frihet og glede.
Vær ved godt mot du Herrens kjempe, Gud er med deg og han vil stride for deg!
Ett ord for dagen 
Til du som skriver bloggen: Jeg syntes dette var et fantastisk lysglimt i en mørk vinter. Halleluja og takk skal du ha!
Til TH: At du syntes dette var dyster lesing fikk meg til å innse hvor ulike vi mennesker kan være i vandring og opplevelse av situasjoner og opplevelser.
Jeg har gjort mange ting som har gitt meg uro, frykt, usikkerhet og vanskelige tider. Men jeg ser i etterkant at det var riktig. Grunnen til at jeg gjorde det jeg gjorde, var rett og slett tro og tillit til Jesus og hans ord. Du skriver som at uro er tegn på at noe er galt, eller at vi beveger oss feil. Jeg er uenig. Uro kan oppstå i møtet og vandringen vår med Gud, der vi formes og preges til å bli mer og mer lik Jesus. Uro kan derfor være bra. Det kan hjelpe oss til å stole på Gud og overgi oss til ham. Min mening: Uro kan være bevis på at man beveger seg riktig.
Du skriver at kjenner man på depresjon eller mørke, så har man gjerne sviktet seg selv til fordel for andre. Jeg har kjent på depresjon og mørke, men det har ikke hatt sammenheng med at jeg har sviktet meg selv. Det har hatt sammenheng med fysisk sykdom. Når man ser på Jeremia i bibelen, som må kunne sies å være depressiv, ser det ikke ut som han har sviktet seg selv til fordel for andre, han har bare vært lydig. Det følger mye smerte med lydighet og det kan til og med gjøre mennesker deprimerte for en periode. Depresjon kan ha mange årsaker og grunner.
Å si at den som får det mørkere i vanskelige tider er skyld i det selv, er nesten som å anklage en overkjørt person om at han har ansvaret for å komme seg vekk selv, før det kommer nye som kjører på deg. Noen ting er uforklarlige når det gjelder sykdom, depresjon og mørke. Da trenger vi hjelpe folk, ikke prøve å forklare dem at gjør du dette, eller dette, så ordner det seg nok.
Å si at vi ikke må brenne ut eller bli syke. Sånn til info, det kan skje, uten at man har skyld i det selv, sykdom eller utbrenthet betyr ikke at vi har gjort noe galt. Det betyr kanskje bare at kroppen vår ikke er fullkommen.
Har tenkt på noe de siste dagene som jeg plutselig måtte skrive ned for min egen del og til å ha for å minne meg selv om når det er vanskelig:
I den lange harde motbakken så jeg for meg en fantastisk utsikt og en stor seier.
I den sterke stormen og de høye bølgene så jeg for meg at havet lå blikk stille.
I den tørre og store ørkenen så jeg for meg en strømmende kilde av levende vann.
I den tomme og mørke hverdagen så jeg for meg et lys så rikt og levende.
I den store og dype smerten så jeg for meg en legedom så full av herlighet og fred.
I all forvirring og usikkerhet så jeg for meg en klippe så sikker, så trygg og evig trofast.
I all tvil og motstand så jeg for meg Jesus som smilte til meg og sa: «Fortsett å stol på meg!»
«Å stole på Jesus er sikkerhet for det som håpes, full overbevisning om det man enda ikke kan se klart.»
LikerLiker
Selvfølgelig kan det skje at sykdom og lignende er uforskyldt, men vi har alle et potensiale I forholdt til hva vi er. Det er dette vi må finne, hva er den fullkomne meg.. hva kan jeg utrette med det jeg har, og hvordan kan jeg bli bedre? Det er ganske enkelt. Ingen kan umiddelbart løfte 200 kilo, men om du trener, lærer, og går med Gud, så kan det meste skje. Det krever litt av oss å bli god..
Selv en som ligger syk til sengs vil bli enda mer svekket om kroppen mangler vann og viktige næringsstoffer. Vi har en fri vilje og du kan velge om du vil drikke vann som er kroppens hovedenergikilde og som renser og fornyer celler, eller brus som tetter igjen systemet og gjør deg mindre energisk på sikt. Ved vår frie vilje skal vi lære å beherske oss selv, ikke falle for fristelser.
Uro har helt klart noe for seg, men det er meningen at vi skal finne roen, og da må vi prøve oss frem. Poenget er at hvis du har det vanskelig så må man gjøre noe med det eller så faller man bare dypere ned I mørket. I de fleste tilfeller kan vi selv forbedre situasjonen vår ved å bli oss selv og vår livsførsel bevisst. Det er jo ikke slik at sykdom bare oppstår av seg selv.
Enhver har ansvar for eget liv, og I de fleste tilfeller er vi selv skyld I det som skjer med oss. Som nevnt er dette med energinivå et alfa og omega for hvordan vi føler oss. Har du lavt energinivå blir vi fort irriterte, hissige eller deprimerte. Det er som om vi synker ned I mørket. Hvis ikke du forstår at det er forskjell på loff med nugatti hver dag fremfor sunn og næringsrik mat så er du nok uforskyldt. Det går nemlig ann å være for dum til å leve smart. Jeg har vært der jeg. Da stanger man hodet I veggen til man blir syk, eller man begynner å se etter utveier. Kanskje får man hjelp av en ernæringsekspert eller kanskje finner man en smart bok på Freetex.
Vi er skapt I Guds bilde og det er derfor serdeles viktig å kjenne seg selv, sin egen kropp, og sine verktøy. Kroppen har også en utrolig evne til å helbrede seg selv, men den trenger hjelp I mange tilfeller. Mangler vi viktige vitaminer eller mineraler så stopper det opp og sykdom utvikler seg.
Er du født med en dødlig sykdom eller får kreft så kan du sette deg ned å vente på å dø, eller du kan forsøke å finne en kur. Da er ikke loff med nugatti det beste for å sette I sving kropp og sinn. Det er å f a l l e for fristelser…
Så hvis du føler deg langt nede er det som regel mye du kan gjøre for å komme deg opp. Når du begynner å studere deg selv og hva som kan være årsak, bruker oppslagsverk, og kanskje forum med likesinnede så er sjansen også større for at du finner en løsning, eller lindring. Og det blir lettere å høre Guds stemme på området når du selv leter igjennom problematikk og mulige løsninger. Det er jo ikke slik at man helbreder narkomani, fedme, alkoholisme og kriminalitet, fattigdom ol, med en hånd på pannen.
Så.. mye av problemene våre er selvforskyldt fordi vi velger feil.
Her er et eksempel
http://www.nrk.no/livsstil/omstridt-sotningsmiddel-1.6204462
LikerLiker
Dyster lesning..
Gud er alltid. Det er vi som har vekslende humør og energi. Da er vi ikke like lydhøre. Når du gjør ting riktige skal du føle glede eller indre ro over det du gjør. Føler du derimot uro så beveger du deg inn i feil område, eller begynner på feil oppgaver. Føler du depresjoner og mørke så er formen og energinivået lavt. Da har man gjærne sviktet seg selv til fordel for andre ting og det er ikke bra. Redskapet må være i form. Da vikler vi oss stadig mer ned i mørket. Drikk mye vann, spis næringsrikt. Sukker og hvete er fy fy, det gjør en lat. Det samme med aspartam og lignende. Gå turer i skog og mark, gå med Gud som det heter. Det viktigste med turene er oksygeninntak, men også det at det klarner tankene. Er du syk så er det ubalanse i systemet. Finn ut hva det er.. sannhet frigjør!
Dette med energinivå er viktig. Kan du ikke mosjonere så drikk mye vann og spis sunt. Energien har med heving og senking av nivået å gjøre. legg merke til hvor fort tiden går når du er glad og har det gøy, samt hvor sent den går når du har det vondt. Tenk positivt så løsner det igjen. Det er forøvrig mye dyster lesning i bibelen. Finn ting du liker eller les andre ting. Skriving er terapi. Sett ord på Rotet/problemene så får man oversikt. Når vi forstår kan vi helbrede..
Får du ikke svar på bønnene eller det du ber om så kanskje du ber feil, eller ber om feil hjelp. Føler du at «arbeidet» ikke fører til noe eller at du bruker for mye energi på for lite resultater så kanskje du har andre oppgaver. Prøv og feil, etterhvert så finner man ut av det. Man må først kunne hjelpe seg selv før man kan hjelpe andre. Dvs vi må ikke brenne ut eller bli syke.
elsk din neste som deg selv heter det, men ikke mer. Dumsnillhet er ødeleggende for alle. Vi har en vei å gå, veien til fullkommenhet.
«I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget». (Jak 1:3)
noen tips bare:)
LikerLiker