av

Gud vil fange oppmerksomheten vår

-Hører du egentlig hva jeg sier? spør jeg guttungen,
som ved å ikke si noe svarer tydelig på spørsmålet mitt.

Jeg har blitt både veldig irritert og smilt stort over nettopp dette flere ganger denne høsten. Frustrasjon og irritasjon når jeg får høre «det har du ikke sagt» når jeg faktisk har sagt det flere ganger og smiling og hoderisting mange andre ganger. Og de som har vært gjennom tenåringsfasen med barna sine vet hva jeg snakker om, dere med yngre barn kan bare vente, det kommer.

Noen ganger er det min egen feil at jeg ikke får svar, for hadde jeg tenkt litt ville jeg visst at jeg ikke hadde ungens oppmerksomhet, men jeg prøver meg like vel, det kan jo hende? Og jeg tror at det må være slik med oss og Gud også mange ganger. Gud prøver å fange oppmerksomheten vår, men vi hører ikke. Guttungen min er vanligvis inne i spillverdenen med kompiser og med headset på er det de ting som har hans oppmerksomhet, ikke hu mor som står i døra og snakker. Han er oppslukt av hva han er med i og får ikke med at jeg er der og heller ikke at jeg snakker til ham. Ikke det at han egentlig vil overhøre meg, men han er bare ikke mottakelig for min røst. Slik vi ofte ikke er mottakelig for Gud sin røst fordi vi er oppslukt i vårt liv, med våre omstendigheter og alt som kan fange oss inn. Vi vil gjerne høre hva Gud har å si, men vi har lukket ørene fra å høre hans stemme ved å gå så veldig inn i andre ting.

Det fine med de som bryr seg om oss er at de gir seg ikke etter første, andre eller tredje forsøk, de fortsetter å prøve nettopp fordi de bryr seg.  Og slik er Gud med oss også, han gir ikke opp å fange vår oppmerksomhet, han prøver på ny, og på ny og på ny, til vi plutselig oppdager at han prøver å si oss noe. Det er ikke han som ikke har vært tydelig nok, det er vi som har vært for opptatte og for oppslukte av annet. Han har prøvd å nå oss, men vi har hatt lukkede ører fordi annet har hatt vår oppmerksomhet.

Jeg har min måte å få guttungen til å forstå at jeg skal si noe, jeg slår bare av og på taklyset og med ett merker han at jeg er der, han tar headset av og hører hva jeg sier.  Noen ganger vil vi høre Gud etter hvert fordi vi plutselig trekker pusten og kobler av fra hverdagen og vender tankene og hjertet mot Gud, mens andre ganger må Gud gå litt «hardere til verks» og tillate at det blir litt mørkt før lyset igjen kan skinne.  Uansett, Gud vil fange vår oppmerksomhet, og han vil bruke de nødvendige midler for å klare det, og det er bare fordi han elsker oss og vil være vårt alt, vår styrke, vår hjelp og vår trofaste og gode Far i alt hva vi møter.

Hvordan er det med deg? Trenger du å lukke ørene fra alt som skjer rundt deg og vende fokus og oppmerksomhet tilbake på Jesus? Uansett hva som skjer, Gud ønsker din oppmerksomhet, og han vil få den.

av

Det viktigste er og blir det samme

Nytt innlegg ute på den andre bloggen om at uansett hva vi møter i livet av utfordringer, prøvelser og andre ubehageligheter er og blir det viktigste det samme.
1) Gud er den samme, han forandrer seg ikke
2) vårt kall til å leve gudfryktig er også det samme.

For å lese hele innlegget, trykk HER

 

av

Må lysglimt treffe ditt hjerte

Denne julehilsningen er ikke til alle, men kanskje alle burde lese den?

Den er skrevet til deg som ikke ser med glede og forventning på de neste to ukene. Du sitter med sorg, smerte og tomhet i hjertet og det er like lite håp som julestemning i ditt hjerte.

Året som gikk bragt deg mye du ikke ventet, og livet ble både tungt og vanskelig. Smerte og håpløshet fyller dagene som føles som mørke netter. Du ønsker du kunne hoppet bukk over hva som kommer og bare landet godt inni det nye året. For nettopp det at det nærmer seg jul gjør din sorg og smerte både tyngre, mørkere og mer sår.

Jeg vet ikke hva som har ført deg til dette stedet. Kanskje har du mistet noen du elsket og som stod deg nær i året som gikk? Du vet ikke hvordan du skal komme gjennom alt det vanlige når den som var det så nær er borte. Mennesker rundt deg mener du må bli ferdig med sorg og fortvilelse, men hvordan kan du når det er der fra du åpner øynene om morgenen og til de gråtetunge lokkene lukker seg om natta?

Kanskje har du opplevd å få en vond beskjed fra legen i året som gikk og du kjemper for å leve? Eller kanskje du sitter der med stor uro og venter på svar? Den frustrasjon og fortvilelse du kjenner på er så sterk at du kan ikke dytte den under overflaten, den er med deg hele tiden, den er hva du er akkurat nå.

Kanskje har du eller ektefelle/livspartner mistet jobben og opplever at det er vanskelig å få hjulene til å gå rundt? Ikke bare er det skammen og fortvilelsen over å stå uten arbeid, frustrasjonen over å få det ene nei etter det andre og uvisshet som tynger deg, men du lurer også på hvordan du skal skrape sammen penger til litt ekstra mat og kos og helst en gave eller to. Du orker ikke å se inn i øynene på din kjære og dine barn, for du vet at du kan ikke gi dem hva de ønsker seg og heller ikke hva du ønsker å gi dem. Eller er du enslig forsørger som hver dag hele året sliter for å få endene til å møtes og som klarer en normal hverdag med stor fantasi og oppfinnsomhet, men høytider og fest… det tar knekken på både de få oppsparte hundrelappene og ditt pågangsmot og din livsglede.
Kanskje har du opplevd at ekteskapet eller samboerskapet røyk i året som gikk og du skal feire jul uten barna for første gang. Du har mest lyst å bare forsvinne, men du klistrer på et modig smil og prøver ditt beste for å skape gode stunder og minner for dine barn. Smerten lurer under overflaten og tårene sitter løst og kommer når du ser barnas glede over kakemenn med brente kanter og hører de fornøyde sukkene når de mumler mer pynt enn de putter på pepperkakene.

Eller kanskje du sliter med fysisk eller psykisk sykdom som tvinger deg til et liv i isolasjon innenfor dine egne fire vegger? Du ønsker fellesskap og det å føle tilhørighet og samhørighet, men det er ikke noe du klarer på egen hånd. Du er avhengig av andre, og antallet andre som er villige til å gå en ekstra mil for deg er skrumpet betraktelig inn ettersom sykdomstiden varte ved.

Jeg vet ikke hva som gjør at du sitter der med tungt og tomt hjerte og kjenner på sinne, smerte, frustrasjon og bitterhet, men jeg har noen få ord å dele med deg. Ikke det at ordene mine vil fjerne smerten din og hjelpe deg til julestemning, men kanskje kan de bringe et lite lysglimt til ditt hjerte.

Jeg skulle ønske jeg kunne fjerne hva som tynger ditt hjerte like enkelt som jeg sletter et avsnitt når jeg skriver, men jeg kan ikke sette markøren bak dine problemer, smerter og sår og trykke ‘delete’ slik jeg kan på mine ord. For, la oss være ærlige, noen ganger er livet bare dritt, det er bare tungt og mørkt og det er alt for mye. Noen ganger fylles dager og liv med så mye vondt og vanskelig at vi ønsker ikke leve lenger. Ikke det at vi søker døden, men livet er bare så alt for mye akkurat nå.

Det er tre ting jeg ønsker å dele med deg og som jeg håper hjelper bitte bitte litt. Den første er at det er helt greit. Det er helt greit å ikke ha julestemning og forventning, det er helt greit at du er såret, knust, sint, bitter og har mest lyst til å rømme. Det er greit. Det er normalt. Det er ditt liv her og nå. Jeg vet at det er mennesker rundt deg som ikke liker at du har det slik og at du snakker om det, noen fordi de bryr seg så mye og andre fordi de ikke vil høre om andres problemer. Men du, det er du som lever ditt liv, og hvis du føler det er for mye akkurat nå, så er det din sannhet. Har du har byttet fred med fortvilelse, glede med sorg, håp med håpløshet, romslighet med bitterhet og annet? Vær ærlig om det, det er greit. Skal du ha mulighet til å gå igjennom og ut av hva du opplever nå, så må du være ærlig- også om det mørke, tunge, såre og skamfulle. For ja, en del følelser etterfølges av skamfullhet fordi vi er opplært til at vi skal undertrykke enkelte følelser og tanker. Vær ærlig med deg selv og skulle det betyr at du for nå må unngå enkelte mennesker, så kanskje er det best for ei lita stund?

For det andre som vil jeg minne deg om at du er ikke alene. Tro meg, jeg vet at det mange ganger er null trøst i å få servert de ordene, men det er en viktig påminnelse likevel. Rundt omkring i vårt langstrakte land er det tusener av mennesker som sitter med følelser og tanker ganske like dine. De opplever ikke helt det samme, men de kan kjenne seg igjen i deg og ditt liv, akkurat slik du ville ha gjort det i deres. Du kjenner dem kanskje ikke og mest sannsynlig vil du ikke møte så mange av dem, men de er der. Det er tusener som ikke ønsker jula velkommen og som føler julestemningen har blitt begravd. Vi er mange som kan forstå mye av hva du opplever, selv om bare du kjenner og lever i den fulle sannheten. Du er ikke alene.

For det tredje vil jeg minne deg om at dette er bare en av mange jul’er. Dette er ikke den første jul du har opplevd, og for de fleste er det heller ikke den siste. Du har kanskje mange gode minner å se tilbake på og du ønsker deg kanskje tilbake til en av de jule’ne som var spesiell? Denne jula vil kanskje ikke bringe de gode følelser på samme måte, men det er bare en jul, av mange. Det føles nok ikke slik ut nå, men det vil komme år hvor du igjen gleder deg til jul og har et hjerte fullt med julestemning. Det vil komme år der bare tanken på julaften og romjul vil bringe fram smil og du vil igjen oppleve at jula kan fylles av fellesskap, samhørighet, fred, glede og håp. Og husk at «den perfekte jul» er egentlig bare et urealistisk glansbilde, den er ganske langt fra sannheten om de liv vi lever. Ikke styr med å tvinge fram falske følelser og mot, vær deg selv med det liv du har. Jula vil komme og passere om du er ærlig eller påtatt, men du vil komme best ut av det ved å være ærlig mot deg selv.

Jeg håper at det er mennesker rundt deg som strekker ut en hånd og som prøver å inkludere deg, og jeg håper at du klarer å åpne ditt hjerte og ta imot noe av den omsorg som mennesker ønsker å gi deg. Det er ikke enkelt, men jeg håper du finner mot til å åpne hjertet bitte litt for å både gi og ta imot.

Jeg ønsker at du opplever at små lysglimt av glede og kjærlighet treffer ditt hjerte i denne førjuls- og juletida, at du oppi alt ditt liv innebærer opplever stunder der ting kjennes godt og greit ut.

Og til dere som denne julehilsen egentlig ikke er skrevet til. Jeg er glad du opplever tider der livet er godt, og kanskje har disse ordene hjulpet deg til å se at det kanskje er noen du burde vise litt ekstra omsorg, tålmodighet og vennlighet mot? Må du og dine ha en fredfull julehøytid og et godt og velsigna godt nytt år.

Til dere alle,
Varm juleklem fra Cecilie

av

Tidlig høstferie for min del

Det skjer mer enn jeg liker for tiden av ting som er utfordrende og tidvis frustrerende. Takknemlig for at jeg kan søke inn til Gud om hjelp, styrke og visdom! Selv om jeg vet at det vil være styrke for den enkelte dag så ser jeg nå nødvendigheten av å snøre kraftigere inn på alt som ikke er nødvendig for at vår hverdag skal være god. Det betyr at bloggingen for ei lita tid legges på is da det er viktigere for meg å søke Gud og å være best mulig mamma for guttene. Bloggingen er viktig, men ikke viktigere enn disse to tingene.

Endel av dere vet jo at jeg har slitt med frossen skulder (kapsulitt) det siste året og at det var et halvår der jeg nesten ikke kunne bevege skulderleddet på venstre side. Jeg er så takknemlig for at de siste par månedene har dette begynt å løse seg opp igjen og endel ting er nå enklere, men… jeg har de siste ukene begynt å merke at nå er det noe som skjer i den høyre skuldra… sukk. Be gjerne om at hva det enn er, blir helbredet.

For de av dere som skrev dere opp på septembertilbudet vil jeg gjerne få sagt at jeg selvsagt fortsetter å be konkret for den enkelte av dere hver dag ut måneden, det forsvinner ikke ut selv om skriving gjør.

Takknemlig om dere vil være med å be om styrke, visdom og hjelp for oss i denne tiden.

Guds fred og velsignelse,
Cecilie