Det skjer mer enn jeg liker for tiden av ting som er utfordrende og tidvis frustrerende. Takknemlig for at jeg kan søke inn til Gud om hjelp, styrke og visdom! Selv om jeg vet at det vil være styrke for den enkelte dag så ser jeg nå nødvendigheten av å snøre kraftigere inn på alt som ikke er nødvendig for at vår hverdag skal være god. Det betyr at bloggingen for ei lita tid legges på is da det er viktigere for meg å søke Gud og å være best mulig mamma for guttene. Bloggingen er viktig, men ikke viktigere enn disse to tingene.

Endel av dere vet jo at jeg har slitt med frossen skulder (kapsulitt) det siste året og at det var et halvår der jeg nesten ikke kunne bevege skulderleddet på venstre side. Jeg er så takknemlig for at de siste par månedene har dette begynt å løse seg opp igjen og endel ting er nå enklere, men… jeg har de siste ukene begynt å merke at nå er det noe som skjer i den høyre skuldra… sukk. Be gjerne om at hva det enn er, blir helbredet.

For de av dere som skrev dere opp på septembertilbudet vil jeg gjerne få sagt at jeg selvsagt fortsetter å be konkret for den enkelte av dere hver dag ut måneden, det forsvinner ikke ut selv om skriving gjør.

Takknemlig om dere vil være med å be om styrke, visdom og hjelp for oss i denne tiden.

Guds fred og velsignelse,
Cecilie

De som var her i fjor vet at jeg samlet endel stykker i et adventshefte som jeg gav bort til de som ønsket. Jeg har fortsatt noen igjen av disse, så derfor kommer tilbudet på nytt.

Ønsker du å motta et hefte med små stykker/andakter for adventstiden så fyller du ut skjemaet under. Har jeg det innen 20.november garanterer jeg du får heftet til advent (med unntak himmelfjerne strøk av verden). Du kan selvsagt legge igjen beskjed etter denne dato, men da kan jeg ikke garantere det er fremme til advent. Jeg sender over hele landet- og verden- og jeg dekker utgiftene. Har du heftet fra før men har lyst på flere for å gi videre, så skriver du bare opp det antallet du trenger.

For dem som ønsker å ha det som pdf i stede for håndfast utgave så er det bare å trykke på bildet så får du det der. Og er du usikker på om dette er noe for deg, så kan du jo ta en forhåndskikk, bla deg igjennom og se hva det er. Og så det er sagt, det er bare jeg som kan lese hva du skriver, det blir ikke offentliggjort på bloggen.

Hvis noen av dere som fikk heftet i fjor har tilbakemeldinger dere ønsker å dele, så er kommentarfeltet åpent for dette.

Ønsker alle ei velsigna og god adventstid. DU er dyrebar og høyt elsket, nåden holder.

Jeg lovet jo å fortelle dere om de to prosjektene mine denne uken. Planen var å løfte sløret mandag, men det har kommet noen skjær i sjøen for å si det slik. Først ut er prosjekt nr 2 som er ekstraprosjektet mitt. Det er rett og slett en samling med 30 stykker som er bearbeidet og samlet til et adventshefte. I forordet har jeg skrevet:

Heftet du holder i hånden er et resultat av to ting, eget ønske om å dele Guds ord gjennom skrevne tekster og stadige kommentarer om jeg ikke snart skal gi ut noen bøker. Å arbeide fram en bok er et hardt og tidkrevende arbeid som mine helsemessige utfordringer setter en stopper for på dette tidspunkt. Men, i midten av oktober kom tanken om å gi ut et adventshefte med innlegg hentet fra bloggene “Ett ord for dagen” og “med Gud i hverdagen”. Å samle allerede skrevne innlegg, redigere dem og gi dem ut i privat regi har faktisk latt seg gjøre, selv om det var kort frist og ble et mye større arbeid enn ventet.

Heftet inneholder 30 små stykker. De fleste er publisert på bloggen/-e i løpet av de to-tre siste årene, men det er også noen få nyskrevne. Ønsket med heftet er det samme som med annet jeg skriver…

Adventsheftet ligger ute til fri nedlasting og du finner det ved å følge lenken Adventshefte, pdf. Når du har åpnet dokumentet er det bare å lagre det på egen pc (for de som ikke er kjent med dette så er det et eget symbol på høyre side nede som ligner de diskettene som ble brukt tidligere til å lagre på, trykk denne og så må du velge hvor på maskinen din det skal lagres og så trykke ok) eller skrive det ut (skriver du ut vil jeg anbefale å trykke valget med å skrive ut 2 sider pr ark da heftet er i A5-format).

Jeg har også bestilt trykking av heftet, og det er her det er blitt skjær i sjøen. Jeg bestilte ekspresstrykk slik at jeg skulle ha dem senest mandag, men de er da ikke kommet enda. Jeg har vært i kontakt med trykkeriet, men har ikke fått svar på hva som skjer/har skjedd.  De av dere som kan tenke dere en papirutgave av heftet vil få denne muligheten når jeg har fått dem levert. Det vil da komme et lite innlegg med et kontaktskjema hvor dere legger igjen navn og adresse, men mer om det når tiden for det er der. Det er selvsagt et begrenset opplag og skulle det være flere som ønsker en papirutgave enn jeg har bestilt eksemplarer, tar jeg en uhøytidelig trekning (men jeg tror ikke dette blir nødvendig).

I tiden fremover er det stykker fra dette heftet som kommer til å bli postet på bloggen. De som leste bloggen i desember i fjor vet at da var hovedtyngden av innlegg rundt tema/tekster som hadde med advent/jul å gjøre, og slik bli dette året også.

Så, da hadde dere fått vite om det ene prosjektet, det første- og hovedprosjektet- kommer jeg til å fortelle om til helgen. Adventsheftet er i hovedsak myntet på lesere av denne bloggen, det andre prosjektet er rettet mot lesere på begge bloggene, men kommer til å foregå på den andre bloggen (så vet dere det allerede).

Jeg har kjempet endel med meg selv angående dette innlegget, om jeg i det hele tatt skal poste det. En av de tingene jeg har måtte finne ut var mine motiver for å spørre som jeg gjør. Gjør jeg det fordi jeg ønsker ros og anerkjennelse eller er det en «høyere grunn»?

Jeg er ikke bedre enn at jeg liker å få gode tilbakemeldinger, slik er vi alle. Vi har behov for å få positiv anerkjennelse og oppleve at vi betyr noe for andre. Men hvis dette er årsaken til at vi gjør en ting så blir det galt. Og selv om jeg selvsagt håper det kommer ett rosende ord eller to, så er ikke dette den viktigste årsaken min for å spørre.

Hva jeg ønsker med bloggen er at du skal utvikle en «tørst» etter mer av Gud, etter å komme nærmere ham og bli bedre kjent med ham. Jeg ønsker at de som sitter i mørket skal se et lys og at håpet om en bedre morgendag tennes i deres hjerte. Jeg ønsker at mennesker skal erfare at de er elsket til tross for alle sine feil, fall og tilkortkommenhet. Jegønsker at vi skal utfordres til å leve enda mer overgitt Guds vilje og enda mer helhjerta og radikalt for Jesus. Jeg vil at Gud skal bli gjort kjent og bragt den ære og pris han fortjener. Derfor skriver jeg bloggen, ikke for at jeg skal bli gjort kjent, men for at Gud skal bli gjort kjent.

Jeg opplever at sykdom tærer mer og mer på kroppen og at jeg stadig har mindre krefter. Jeg har ikke mye å gå på, jeg har ikke mye å gi og derfor spør jeg slik som dette, rett ut. Jeg har vært i en prosess en tid der jeg vurderer om blogging er det rette å fortsette med eller om jeg skal vurdere andre måter å tjene Gud og mennesker på. Kanskje er det andre ting, andre steder eller andre oppgaver hvor jeg kan gjøre mer med hva jeg er og har? Jeg ønsker å bruke hva jeg har best mulig, jeg ønsker rett og slett å være en god forvalter av hva jeg har.

Det veldig lite tilbakemeldinger på hva som skrives på denne bloggen, noe som gjør at jeg egentlig ikke vet hvordan andre forholder seg til hva som deles. Det er ett par trofaste som kommenterer jevnt og trutt, og stor takk til dere, men for det meste vet jeg ikke om denne bloggen betyr noe for dere og deres Gudsforhold.

Og jeg skriver deres Gudsforhold og ikke bare dere fordi det er det jeg ønsker å vite om. Lever bloggen opp til det ønsket jeg har for den? At mennesker trekkes nærmere Gud og at Gud bringes ære og pris?

Jeg vet at de fleste som er innom bloggen i løpet av en dag ikke er dere som mottar innlegg pr mail eller i rss-feed, men mennesker som blir henvis av ulike søkemotorer.Jeg håper at spesielt dere som mottar innleggene gjennom rss og e-post vil ta dere tid til å gi en liten tilbakemelding denne gangen.

Du kan legge igjen en kommentar i kommentarfeltet (alle vil se denne) eller fylle ut kontaktskjemaet (bare jeg vil se dette).

På forhånd takk til dere som tar dere tid til å gi meg et svar.
Velsigna god helg til dere alle.

Nå har jeg tenkt i ett par uker at det er på tide med noen ord, men hjernen og hjertet mitt vil ikke samarbeide om å få ordene ut, ned og publisert. Jeg er inne i ei tid som er utrolig krevendes for meg, ikke bare for kropp, men også på mange andre områder. For min del sluttet det forrige året ganske tungt og mørkt og jeg visste allerede før jul at starten på det nye ville bli tøff og tung, hvertfall de første to månedene. At det skulle bli på dette viset hadde jeg ikke trodd, det er tyngre enn ventet, men samtidig får jeg igjen erfare at Gud gir overnaturlig styrke. Å kunne stå på beina gjennom tider som egentlig skulle drevet meg til sengs med mørklagte vinduer er et Guds verk. Og når jeg i tillegg vet hvor mange kubikk snø jeg har flyttet rundt på de siste ukene, er det ganske så utrolig.

Vi hadde flere store hauger som var over tre meter høye og til og med barna syntes etter to uker med snøvær at nå var det kommet mer enn nok (og når barn sier det er det kommet en god del, og for å understreke poenget sier de eldre naboene at dette er mye). Den ene dagen bestemte jeg og naboen (hun har en gutt med alder mellom mine) at vi måtte bruke snøhaugene til noe kjekt, så ettermiddagen etter slo vi oss ned på hver vår haug og lagde borg. Hun og hennes gutt på den ene siden av gården og jeg og mine på den andre. Da borgene var ferdige flyttet vi bilene så de stod langs veikanten og vi fikk dermed krigsområde til å ha snøballkrig på. Etter litt kjemping og overtaking av de andres borg var det felles stund med kakao og kjeks i vår borg før ett par barn gikk i akebakken og vi to damer og minsten lekte i snøen. Han kikket rart på mor der hun stod på toppen av borgen, tok fart og stupte over kanten og rant på magen ned! Men han kom fort etter gitt! Så, selv om det er mye slit og strev, finner vi de gode stundene og jeg prøver så godt jeg kan å huske lek, moro og latter. I tunge tider er de enkle tingene så utrolig viktig og nærheten og delt glede utrolig styrkende.

Så da fikk jeg avlevert noen ord og jeg må få si tusen, tusen takk for de gode, varmende, styrkende og oppmuntrende kommentarene som er kommet de siste ukene. De har betydd, og betyr, utrolig mye for meg i denne tiden. Mer enn jeg med mine enkle ord kan beskrive. Tusen tusen takk, og vit at det er lest og tatt til hjertet.

Det er som sagt ikke nok krefter til å fokusere på skriving på tiden, å komme gjennom dagene og ivareta barna er nok akkurat nå, og jeg velger også å la det være mer enn godt nok (selv om det er rart å ikke orke å skrive eller lese). Jeg er tilbake når hverdagen igjen tillater det, men vil ikke sette noen dato. Har tenkt mange dager at i kveld skal jeg skrive, men så kommer kvelden og klokka er plutselig både halv 11 og halv 12 før jeg kan sette meg ned for å slappe av, og da er det ikke hode til å verken lese eller skrive.

Jeg vil gi dere en liten blogganbefaling før jeg avslutter. En dyrebar bror som noen av dere vil minnes under nicket «Minstebror» har startet egen blogg kalt Hjemveien. Anbefaler et besøk eller mange innom ham og legg gjerne igjen noen ord hos ham! Kommentarer oppmuntrer, inspirerer og styrker mer enn mange vet og tror (tro meg, jeg vet 😉 ).

Det blir ingen innlegg på bloggen denne uken, formen tillater det rett og slett ikke. Takknemlig for forbønn.

Guds fred og velsignelse over deg og dine.