-Hører du egentlig hva jeg sier? spør jeg guttungen,
som ved å ikke si noe svarer tydelig på spørsmålet mitt.

Jeg har blitt både veldig irritert og smilt stort over nettopp dette flere ganger denne høsten. Frustrasjon og irritasjon når jeg får høre «det har du ikke sagt» når jeg faktisk har sagt det flere ganger og smiling og hoderisting mange andre ganger. Og de som har vært gjennom tenåringsfasen med barna sine vet hva jeg snakker om, dere med yngre barn kan bare vente, det kommer.

Noen ganger er det min egen feil at jeg ikke får svar, for hadde jeg tenkt litt ville jeg visst at jeg ikke hadde ungens oppmerksomhet, men jeg prøver meg like vel, det kan jo hende? Og jeg tror at det må være slik med oss og Gud også mange ganger. Gud prøver å fange oppmerksomheten vår, men vi hører ikke. Guttungen min er vanligvis inne i spillverdenen med kompiser og med headset på er det de ting som har hans oppmerksomhet, ikke hu mor som står i døra og snakker. Han er oppslukt av hva han er med i og får ikke med at jeg er der og heller ikke at jeg snakker til ham. Ikke det at han egentlig vil overhøre meg, men han er bare ikke mottakelig for min røst. Slik vi ofte ikke er mottakelig for Gud sin røst fordi vi er oppslukt i vårt liv, med våre omstendigheter og alt som kan fange oss inn. Vi vil gjerne høre hva Gud har å si, men vi har lukket ørene fra å høre hans stemme ved å gå så veldig inn i andre ting.

Det fine med de som bryr seg om oss er at de gir seg ikke etter første, andre eller tredje forsøk, de fortsetter å prøve nettopp fordi de bryr seg.  Og slik er Gud med oss også, han gir ikke opp å fange vår oppmerksomhet, han prøver på ny, og på ny og på ny, til vi plutselig oppdager at han prøver å si oss noe. Det er ikke han som ikke har vært tydelig nok, det er vi som har vært for opptatte og for oppslukte av annet. Han har prøvd å nå oss, men vi har hatt lukkede ører fordi annet har hatt vår oppmerksomhet.

Jeg har min måte å få guttungen til å forstå at jeg skal si noe, jeg slår bare av og på taklyset og med ett merker han at jeg er der, han tar headset av og hører hva jeg sier.  Noen ganger vil vi høre Gud etter hvert fordi vi plutselig trekker pusten og kobler av fra hverdagen og vender tankene og hjertet mot Gud, mens andre ganger må Gud gå litt «hardere til verks» og tillate at det blir litt mørkt før lyset igjen kan skinne.  Uansett, Gud vil fange vår oppmerksomhet, og han vil bruke de nødvendige midler for å klare det, og det er bare fordi han elsker oss og vil være vårt alt, vår styrke, vår hjelp og vår trofaste og gode Far i alt hva vi møter.

Hvordan er det med deg? Trenger du å lukke ørene fra alt som skjer rundt deg og vende fokus og oppmerksomhet tilbake på Jesus? Uansett hva som skjer, Gud ønsker din oppmerksomhet, og han vil få den.