Jesu trefoldige gjerning

av

Gå til Ham som kom til oss

De fleste har sikkert oppdaget at det er lenge siden jeg har skrevet noe særlig, og det fordi jeg de siste halvannet årene har vært enda dårligere enn jeg var dårlig før det. Når man så vidt får halt seg ut av sofaen for å lage middag, før man ramler ned i sofaen igjen ett par timer for å samle krefter til å orke å spise maten, så er man ikke i form. Når hjernen eksploderer i sus og kirkeklokker etter å ha lest to linjer i Bibelen, er det heller ikke noe å mulighet til å dele hva man tenker på eller bærer i hjertet. Men at jeg den siste måneden har kunnet lese endel igjen, og de siste dager skrevet litt også, det bringer stor takknemlighet til hjertet mitt. Det gjør godt, selv om denne måten å nå ut til andre på er upersonlig. Jeg skulle helst ønsket det personlige fellesskapet med mennesker, men er også glad for at jeg pga teknologi kan fortelle om min Mester og Herre. Det er så godt å få delt noen ord om Jesus, å få peke på Ham for andre.

Jeg vet at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke ha strukket ut ei hånd til flere av dere, for det er noen jeg skulle ha svart og skrevet til. Jeg kjenner på sorg over det, for jeg ønsker å dele det fellesskapet med den enkelte, men samtidig, jeg er et svakt menneske i en skjør kropp og når man ikke har krefter å gå på, så kan man bare ikke. Det er så lett å tenke på alt man ville gjort og la det tynge oss ned, i stede for å se på hva man faktisk kan gjøre og være tilfreds med det. Gud har satt den enkelte av oss i den hverdag, liv og situasjon vi har- og det er i det liv vi har han vil vi skal være trofaste.

Det er en av tingene som gjør julens budskap om at Gud tok på seg kjød dyrebart for meg. Jesus var menneske på ordentlig, og det at han kan forstå både slitenhet, smerte, at andre misforstår og feiltolker og så mye annet, bringer trøst. Han vet at kroppen- og det indre- kan bli slitent. Han vet fordi han levde som menneske. Det er fantastisk at Gud har barmhjertighet og omsorg for oss, men i Jesus Kristus har vi noe selv ikke Gud kan gi- den erfarte opplevelse av vår svakhet som menneske, nettopp fordi han tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble den yppersteprest vi trenger. En som forstår fordi han har opplevd selv, men som samtidig som han forstår er svaret på vår smerte og vår lengsel. Han har tilveiebragt all den trøst, fred og glede vi trenger. Ofte tenker vi at det er våre omstendigheter som må forandre seg for at vi skal få det bedre, men hva vi trenger er å feste blikket på Jesus. Å grunne på hvem han er, å se på hva han har gjort for oss og å gå til ham med alt som tynger og smerter. La oss bli flinkere og raskere til å gå til Ham som kom til oss med alt; både gleder og sorger, både takk og bønn, både klage og lovpris. Han ikke bare kan hjelpe oss, men han er også villig.

Immanuel, Gud med oss
uansett hva dagene bringer,
uansett om hjertet brister og gråter.
For alltid Du er,
Immanuel, Gud med oss

av

Husk at det er en helhet

Advent og jul kan fort få oss til å snevre inn tankene til å kun gjelde Guds Sønns komme til jord som menneske. At Gud tok på seg kjød og ble menneske er både et mysterium og en fantastisk nyhet. Det er mange ting i det vi ikke kan forstå, men vi kan bøye oss i ærefrykt og tilbedelse for at Guds Sønn var villig- og utav kjærlighet til de utvalgte- tok på seg dette oppdraget.

Det å velge ut enkelte tema som kjærlighet og fred er greit, men vi må ikke se bare på dem alene, for de henger sammen med alt annet. I Salmene leser vi at det er summen av Guds Ord som er sannhet (119.160) og dette er viktig å huske. Tar vi Guds kjærlighet og ikke kobler den mot Hans hellighet og rettferdige vrede mot synd, havner man fort ut på villspor. Tar vi Guds fred til å bety jordisk stabilitet og fravær av krig og konflikt, havner vi også feil ut- for Jesus kom for å gjenopprette freden mellom Gud og mennesker som ble brutt i syndefallet. Det viktigste budskap vi kan gi er Immanuel- «Gud med oss». Gud kom til oss fordi vi ikke lenger kunne komme til ham.

Jesu oppdrag innebar noe som blir kalt hans trefoldige gjerning. Han kom både som profet, prest og konge. Dette er ikke et oppdrag han fullførte utav det blå uten sammenheng med hva som skjedde tidligere i historien, men vi finner at det samme oppdrag ble gitt til det første mennesket. Adam fikk i oppdrag å styre/forvalte skaperverket (konge), han ble satt som profet (en som taler fra Gud til mennesker), noe vi finner i at Gud gav beskjeden om å ikke spise av kunnskapens tre til godt og vondt før Eva ble skapt (ergo: Adam skulle fortelle henne Guds ord og påbud) og også som prest gjennom å bevare og beskytte Edens hages hellighet (hagen er det ‘første’ tempel, stedet der Gud møtte og hadde fellesskap med mennesket og hvor mennesket tjente og æret Gud*) og bringe takknemlighetsoffer til Gud- og han skulle beskytte Evas hellighet både gjennom å lære henne Herrens ord og beskytte henne fra ‘fare’. Adam hadde alle disse rollene ikke for hans egen glede, men for å være en velsignelse for sin brud (og de som senere ville komme etter). Adam feilet på alle områder da den listige slangen gjorde sitt inntog og innyndet seg hos Eva. Adam skulle stått opp som prest, profet og konge, men i stede for å gripe inn og rette på slangens misbruk av Guds Ord (profet), fjerne Eva fra situasjonen og bevare/beskytte hennes renhet (prest), så stod han bare stille ved siden av og deltok tilslutt i synden i stede for å knuse slangens hode under sin fot (konge). Den første Adam falt.

Når vi leser videre gjennom gamle testamentet ser vi at dette er roller som etableres i Israel, ikke bare for å styre land og folk, for å ha orden i gudstjenestelivet og annet- men de er også skyggebilder og typer på hva som skal komme. Vi finner løfter om at det skal komme både en profet, yppersteprest og konge som skal være verdens frelser, og det er også forklart at dette må være Gud fordi Gud kun alene frelser. Når vi entrer det nye testamentet finner vi allerede i historiene om Jesu unnfangelse og fødsel denne trefoldige gjerning forklart. Vismennene kommer for å tilbe jødenes konge, Johannes skriver om Ordet som var med Gud, er Gud og ble menneske (profet) og Josef får i en drøm høre at han ikke skal skille seg fra Maria for barnet er hellig og skal kalles Jesus fordi han skal frelse sitt folk fra synden (prest). Hvor den første Adam feilet og falt, kommer den andre Adam til å stå støtt og overvinne.

Dette er noe som vi kan se gjennom hele Jesu liv og gjerning, helt fram til korset. Men historien slutter ikke der, for Jesus er fremdeles profet, prest og konge (selv om denne skal bli enda mer utvidet når alt er lagt under hans føtter). Han avsluttet ikke sin gjerning da han forlot jorden, nei- Menneskesønnen, vår Herre Jesus Kristus virker fortsatt som profet og prest for sitt folk. Han er mellommannen som vi må gå igjennom når vi henvender oss til Faderen, og han er mellommannen som Faderen går igjennom for å nå oss. Alt er i Jesus, gitt av Faderen og kommer til oss ved Ånden. Jesus har ikke tatt fri, hans oppgave er enda ikke fullført og han lever for å gå i forbønn for oss.

Vi kan la oss fascinere av enkeldeler og stå i beundring og forundring over ting som at Gud ble menneske, og at en liten baby kan være både fullt ut Gud og menneske, men vi må ikke glemme å se det i sammenheng med helheten heller. Det er selvsagt for mye for vår skrøpelige hjerne og svake hjerte å ta inn, men må Gud ved sin Ånd gi oss både større kunnskap og kjennskap til vår Herre og Frelser.

* Rhodes, Jonty: Man of Sorrow, King of Glory (Crossway 2021) s21-23
Rhodes tar opp at for oss er det vanskelig å se sammenhengen mellom hage og tabernakel, men at for de som fikk disse ordene først (gjennom Moses) var det en selvsagt sammenheng. Han viser også til likheter mellom hagen og det tabernaklet som Moses fikk laget (og senere Salomo og tempelet). Inngang fra øst, lysestaken i tabernaklet et tre som treet, Salomo pyntet tempelet med trær, blomster oa som hagen var full av mm. Det er også på grunnteksten en sammenheng i ord som forklarer Adams oppdrag i hagen som er lik de ord som brukes om prestenes oppdrag i tjenesten.