guds trofasthet

av

For evig og alltid

Det gikk opp et lys for meg her om dagen, og bare så det er sagt- det er ikke alltid positivt det. Det lyset som gikk opp for meg var oransje og sa EPC. Noen vil sikkert skjønne den med en gang, men for dere andre- det var da i displayet på bilen det lyste beskjed om at noe var feil med det elektroniske.

Dagen er absolutt ikke blitt som tenkt eller ønsket. Jeg liker best når jeg kan stå opp, fyre opp i vedovnen, sette på kaffe og sette meg med andaktsbøker og bibel, det ble det ikke i dag. Ikke bare var det bilen jeg måtte prøve å få kontrollert, men det var også tannlege å ringe pga henvisning til kirurg (ikke meg denne gangen) og en T-we boks som hadde bestemt seg for å ikke være på lag med verken oppdatering og min (i går) kveldsplan om å se en julefilm. Noen ganger føler jeg meg som dekoderen oppførte seg i går og i formiddag, det er en oppdatering- men den vil bare ikke installere seg og i stedet for å bare gå tilbake til det gamle, så fortsetter det å snurre rundt og rundt. Litt som de siste dagene, jeg kjenner noe ikke er ok i kroppen, men hodet finner ikke ut av det, og på toppen så får jeg i meg mat jeg visst ikke tålte lenger, og det gav økt utmattelse, tett bryst og pusteproblem og 3 tyngre dager. Hva er feil? Med meg, med T-we, med bilen…

Jeg skal innrømme at jeg har sett for meg en regning på endel tusen, noe som sikkert skjer, men ikke akkurat nå pga EPC. Jeg ringte et lokalt verksted og egentlig var det ikke helt tid, men han sa jeg kunne komme ned så han fikk lest av feilkoder og tatt en rask kikk. Mens jeg står der og venter så tenker jeg på at det viktigste er uforandret. Gud er den samme, hva Jesus gjorde er fortsatt like gyldig og Ånden er fortsatt med og vil gi hjelp gjennom alt, jeg trenger ikke å bekymre meg for alt som kan skje, men fokusere på Guds rike og hans rettferdighet. Gud vet hva jeg vil møte og han har lovet hjelp. Ett par minutter senere får jeg svar og akkurat nå trenger jeg ikke å gjøre noe. Jeg kan være heldig at det går seg til eller at det er en mindre feil, men også i verste fall turbo som må byttes. Den tid, den ting å stole på Gud for. Men gleden tok litt over inni meg da jeg spurte om regning og fikk beskjed om at det trengte jeg ikke å betale for, god jul. Takknemligheten steg endel hakk da gitt. At det plutselig begynte å skurre noe veldig i den ene bakbremsa på vei hjem er et problem for en annen gang…

Jesus, Frelser.
Immanuel, Gud med oss.

Det er enkelt å bli fokusert enten på evighet eller på hverdagen, men Jesus kom for å være lys og liv i begge deler. Vi er ikke bare på vei til den tid der vi skal se Jesus som han er og glede oss over at synden er borte og det ikke er tårer, sorg og smerte mer. Det er lett å henge fast i håpet om den gode evighet når dagene er vanskelig, og vi skal bruke det til å oppildne oss selv til å holde og stå fast. Men vi må heller ikke glemme at Jesus kom ikke bare for å føre oss til en evighet med Gud, men for å være delaktig i hele vårt liv. Jesus sa det selv, jeg er med dere alle dager. Evigheten er sikret, men det er også hverdagen.

Jesus kom som lys inn i vårt mørke, og han vil fortsette å lyse opp vår sti helt til vi er hjemme og alt er lyst. Jesus kom for å gjøre hva vi selv ikke kunne, leve rettferdige liv, og hver dag til vi er endelig hjemme, kan vi hvile i at slik som han tok våre synder på seg, får vi ha hans rettferdighet på oss. Jesus kom ikke først og fremst for å gjøre vårt jordiske liv bedre, men for å fri oss fra mørket og fra fangenskap og sette oss over i lysets rike. Himmelriket som er her, men enda ikke helt her.

Jesus kom ikke bare for å føre oss til Gud, men også Gud til oss. I Ham ser vi Gud og vi ser den Gud som elsker oss med en evig kjærlighet. Det er ikke en kjærlighet, en omsorg og en barmhjertighet som vi kun vil oppleve i evigheten, men også i hverdagen. Hva Jesus kom for gjelder for herlighet og for hverdag, for evighet og for alltid.

For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.

Jesaja 9.6
av

Visdom fra Jesu ættetavle

Noen tenker kanskje er det mulig? Det er ei oppramsing av navn, og noen av dem gir skikkelig tungekrøll også. Og ikke bare det, mange av navnene er ikke helt kjente… Kan man finne noe visdom i dette?

Hvis noen kommer og sier at de er konge så vil det selvsagt kreves bevis for at de faktisk er det, og dette er Jesu ættetavle (Matt.1.1-17) et eksempel på. Ikke bare viser den hans tilknytning til kong David, men også tilbake til Abraham. For det jødiske folk var dette viktig, for Abraham fikk løftet om at alle folk skulle velsignes gjennom han, og David fikk høre at en konge som skulle styre til evig og i rettferdighet skulle komme gjennom ham, derfor er det ganske riktig at Matteus begynner evangeliet slik.

Dette høres litt kjedelig ut for enkelte, men tenk litt videre, Gud gav løfter til Abraham og David- slik han også gav mange løfter gjennom andre profeter, men hvor lang tid har det gått? Ikke bare århundre, men også årtusen, og i tillegg er det nå gått rundt 300 år siden det kom et ord fra Herren til folket. Det er lang tid, og selv om jødene var et folk som levde i forventning til Messias komme, var det også en mørk tid. Men selv om det ser mørkt og håpløst ut, Guds løfter står fast. I den rette tid så lar han den frelsesplan han har forberedt begynne å utvikle seg i det synlige. Guds Ord står fast (Jes.40.8), og alle hans løfter har sitt ja og amen i Kristus (2.Kor.1.20). Hva Gud har lovet, vil han holde- og dette burde bringe stor trøst til de av oss som føler vi lever ved tro og ikke etter det synlige. Vi ser enda ikke hva Gud har lovet, men fortvil ikke- har Gud sagt noe, så vil han gjennomføre det, men i sin tid.

En annen ting som er verdt å merke seg i ættetavlen er inkluderingen av de fire kvinnene, noe som ikke var normalt blant jødene. Det må ha vakt stor oppsikt da Matteus sine ord ble lest opp i starten, for ikke bare er det kvinner nevnt, men hva slags kvinner er dette? Fra fremmede folkeslag, prostituert og ekteskapsbryter, ja ikke en gudfryktig samling kvinner akkurat. Men de er med i Jesu ættetavle og ikke et eneste ord i Skriften er unyttig(2.Tim.3.16), så noe burde vi kunne lære av dette. Den første er at også hedninger inkluderes i Israel, den andre er at alle familier har sine sorte får og den som jeg ønsker å se på nå er at selv om verden ser ned på et menneske, selv om man er annerledes og selv om man har gjort grove feil og synder- så er man likevel inkludert i Guds familie hvis vi er under Kristus. De fleste kristne har sine skamfulle øyeblikk som de ikke vil tenke på. Det er tilgitt, men vi bringer med oss skammen både som en påminnelse om vår svakhet og syndighet og som en påminnelse om hva Gud ved Kristi blod har renset oss fra. Å tidvis kjenne på skamfullhet er ikke synonymt med at vi ikke er tilgitt, det er en hjelp til å vokte vårt hjerte og vandre mer viselig i framtiden, samtidig som det framhever Guds nåde og godhet mot oss (det er en negativ og ødeleggende skamfullhet også, men vi snakker ikke om den nå). Hva historien til disse kvinnene lærer oss er at Gud holder ikke vår fortid mot oss og heller ikke våre feil, svakheter og synder. Hans nåde og tilgivelse strekkes ut nettopp til syndere, og det syndere av alle slag og folk. Jesus sier selv at han kom ikke for de friske, men for de syke. Ikke for å kalle rettferdige, men urettferdige(Matt.9.12-13). Og disse fire kvinnene og deres inkludering i Jesu ættetavle, kan vi bruke for å minne oss selv om Guds store nåde mot oss i Kristus. Alt kan tilgis, og ikke nok med det, det kan også bli en brikke i Guds plan. Som Josef sa til sine brødre da han avslørte seg for dem; dere mente det for vondt, men Gud for godt (1.Mos.50.20)- og slik kan Gud også bruke det vanskelige vi møter og det syndige vi har gjort; til Hans ære og for å fullføre hans plan. Våre feil og synder roter ikke til Guds plan, bare se på Jesu ættetavle.

Jeg hadde trodd jeg skulle vært ferdig med de to første kapitlene i Matteus nå, men de ‘slipper ikke tak’. Så hver dag henter jeg fram nye bøker som forteller meg mer om disse kapitler. Hvordan det fortsetter vet jeg ikke, kanskje jeg holder meg til dette eller kanskje jeg flytter fokus over på hva Lukas skriver.

Ny kilder (ikke nevnt i tidligere innlegg):
The Wiersbe Bible Commentart NT s12-13, Dr. Warren W. Wiersebe, David Cook 2007
Expository Thoughts on the Gospels- Matthew s 1-7, J.C.Ryle, The Banner of Truth Trust 2012
Matthew Henry’s Commentary on the Whole Bible s1279-1281, Matthew Henry, Hendrickson Publishers Marketing LLC 2017

av

Gå til Ham som kom til oss

De fleste har sikkert oppdaget at det er lenge siden jeg har skrevet noe særlig, og det fordi jeg de siste halvannet årene har vært enda dårligere enn jeg var dårlig før det. Når man så vidt får halt seg ut av sofaen for å lage middag, før man ramler ned i sofaen igjen ett par timer for å samle krefter til å orke å spise maten, så er man ikke i form. Når hjernen eksploderer i sus og kirkeklokker etter å ha lest to linjer i Bibelen, er det heller ikke noe å mulighet til å dele hva man tenker på eller bærer i hjertet. Men at jeg den siste måneden har kunnet lese endel igjen, og de siste dager skrevet litt også, det bringer stor takknemlighet til hjertet mitt. Det gjør godt, selv om denne måten å nå ut til andre på er upersonlig. Jeg skulle helst ønsket det personlige fellesskapet med mennesker, men er også glad for at jeg pga teknologi kan fortelle om min Mester og Herre. Det er så godt å få delt noen ord om Jesus, å få peke på Ham for andre.

Jeg vet at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å ikke ha strukket ut ei hånd til flere av dere, for det er noen jeg skulle ha svart og skrevet til. Jeg kjenner på sorg over det, for jeg ønsker å dele det fellesskapet med den enkelte, men samtidig, jeg er et svakt menneske i en skjør kropp og når man ikke har krefter å gå på, så kan man bare ikke. Det er så lett å tenke på alt man ville gjort og la det tynge oss ned, i stede for å se på hva man faktisk kan gjøre og være tilfreds med det. Gud har satt den enkelte av oss i den hverdag, liv og situasjon vi har- og det er i det liv vi har han vil vi skal være trofaste.

Det er en av tingene som gjør julens budskap om at Gud tok på seg kjød dyrebart for meg. Jesus var menneske på ordentlig, og det at han kan forstå både slitenhet, smerte, at andre misforstår og feiltolker og så mye annet, bringer trøst. Han vet at kroppen- og det indre- kan bli slitent. Han vet fordi han levde som menneske. Det er fantastisk at Gud har barmhjertighet og omsorg for oss, men i Jesus Kristus har vi noe selv ikke Gud kan gi- den erfarte opplevelse av vår svakhet som menneske, nettopp fordi han tok på seg en tjeners skikkelse. Han ble den yppersteprest vi trenger. En som forstår fordi han har opplevd selv, men som samtidig som han forstår er svaret på vår smerte og vår lengsel. Han har tilveiebragt all den trøst, fred og glede vi trenger. Ofte tenker vi at det er våre omstendigheter som må forandre seg for at vi skal få det bedre, men hva vi trenger er å feste blikket på Jesus. Å grunne på hvem han er, å se på hva han har gjort for oss og å gå til ham med alt som tynger og smerter. La oss bli flinkere og raskere til å gå til Ham som kom til oss med alt; både gleder og sorger, både takk og bønn, både klage og lovpris. Han ikke bare kan hjelpe oss, men han er også villig.

Immanuel, Gud med oss
uansett hva dagene bringer,
uansett om hjertet brister og gråter.
For alltid Du er,
Immanuel, Gud med oss

av

Hvordan kan det ha seg?

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å elske meg?
Ser du ikke at jeg er liten
og mange ganger svak og ynkelig?
Ser du ikke mine sprekker
og alle mine verkende sår?

Din kjærlighet, Gud
er overveldende.
Den holder meg oppe
og den bringer meg håp.

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å tilgi meg?
Ser du ikke at jeg feiler,
at jeg ikke er bare god?
Ser du ikke kampene
som raser i mitt sinn?

Din tilgivelse, Gud
er overveldende.
Den gir styrke til å forandres
og den hjelper meg å vokse.

Hvordan kan det ha seg
at du fortsetter å lede meg?
Ser du ikke at jeg famler
og ikke alltid finner veien?
Ser du ikke at jeg ikke alltid hører
og velger utfra egne lengsler?

Din ledelse, Gud,
er overveldende.
Den holder meg på den rette sti
og den vil bringe meg hjem til deg.

Hvordan kan det ha seg
at du elsker en som meg?
At din nåde og barmhjertighet
aldri tar slutt for meg?
At din godhet og miskunn
etterjager meg hver eneste dag?

Din kjærlighet, Gud,
din tilgivelse og ledelse,
din nåde og barmhjertighet,
din godhet og miskunnhet,
alt er så overveldende,
og det er min daglige redning.

Jeg er kanskje svak i egne øyne,
og noen mener jeg er ubetydelig,
men for deg så er jeg dyrebar,
jeg er elsket og alltid husket.
At du elsker meg på en slik måte,
gjør at jeg daglig ønsker å ære deg.

Tidligere postet på «med Gud i hverdagen» mai 2017

av

Større enn

Guds nåde er større enn min eksistens.
Guds tilgivelse er større enn min synd.
Guds trofasthet er større enn mine svik.
Guds forsørgelse er større enn mine behov.
Guds omsorg er større enn mine stormer.
Guds kjærlighet er større enn mine svakheter.
Guds legedom er større enn mine sår.
Guds kraft er større enn mine utfordringer.
Guds makt er større enn mine fienders.
Guds fred er større enn mine bekymringer.
Guds gjenopprettelse er større enn mine fall.
Guds tanker er større enn mine tanker.
Guds hjelp er større enn min uro.
Guds trøst er større enn min fortvilelse og sorg.

Gud er større.

Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke.
For Herren er min styrke og min sang, og han er blitt min frelse.
(Jes.12,2)

Jeg vet at du makter alt. Ingen ting er umulig for deg når du vil det. (Job 42,2)

Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil.4,13)