Nåde for den som gikk bort

Dine gamle ruiner skal bygges opp igjen, du skal gjenreise grunnmurer fra eldgamle slekter. Du skal kalles Den som murer igjen revner, Den som setter i stand veier så folk kan bo der. (Jes. 58:12)

I Ruts bok får vi også høre litt av historien til Naomi, Ruts svigermor. Dette er en dame som opplever mange harde tider i livet, men som på slutten av livet opplever at mening, glede og kjærlighet igjen vender tilbake. Men la oss starte fra begynnelsen.

Naomi bor i Betlehem sammen med sin mann og to sønner. Det er hungersnød og skikkelig harde tider, de bestemmer seg for å forlate byen og søke lykke og mat utenfor Israels grenser.

I dag er det endel kristne som opplever at de ikke får så mye mat og næring i menigheten som de trenger. Endel fordi de selv ikke bruker nok personlig tid sammen med Gud, mens for andre er det fordi det er ett miljø i menigheten som gjør at de ikke klarer å ta til seg næring. Uansett er mennesker gått lei og ser på hva som skjer andre steder som mer forlokkende og fristende, og de bestemmer seg for å forlate Guds forsamling. Betlehem betyr faktisk brødhuset, og kristne som forlater en forsamling til fordel for verden, forlater brødhuset slik Naomi og mannen gjorde.

Det startet ikke så verst ut for de to, de fikk ett sted å være og de hadde det daglige brød. Det så ut som at det var gode dager, lykken smilte til dem etter som årene gikk. Når sønnene er voksne nok, blir begge to gift med kvinner som var av fremmed slekt (ikke isrealitter).

Når mennesker forlater Guds forsamling og begynner å søke lykke utenfor kan det i starten virke som om alt er mye bedre og at lykke og suksess kommer fortere og lettere til dem. Det er ikke så mye strev og så mange vanskeligheter som det var tidligere. Det kommer faktisk gode ting og tider til dem.

Men plutselig skjer det uventede, Naomi mister både mann og barn og sitter igjen alene, med to svigerdøtre, i ett fremmed land. Hun bestemmer seg for å vende hjem til Betlehem, hun har hørt at det igjen er mat der.

Mennesker har levd mange år utenfor Guds forsamling og opplever at det går i det synlige (og i andre menneskers øyne) framover med dem. Fasaden ser bra ut og de opplever framgang, men hvorfor blir det tommere og tommere på innsiden? Hvor forsvant tilfredsheten og gleden? Hvorfor gir alt det gode så kortvarig glede? Hvorfor blir det mørkere på innsiden når sola skinner fra nesten skyfri himmel på utsiden?

Naomi sitt vitnesbyrd når hun vender tilbake er at hun har opplevd mye tøft og bittert. Hun sier at hun har mistet det meste og står tomhendt tilbake. Rut har blitt med henne som den datter hun ikke hadde. Dermed er Naomi den utløsende faktor til at Rut kommer inn i det «fellesskap» hvor hun møter sin forløser. Trofast tjener Rut ved sin svigermor sin side og følger også hennes råd og påbud. Gud har ikke glemt Naomi og både ser hennes sak og arbeider bak kulissene for å hjelpe henne. Vi vet hva som skjer med Rut, at hun samler mat, er trofast og gifter seg med Boas. Disse får senere barn som Naomi får holde i sine armer. Igjen smiler lykken til Naomi, igjen får hun oppleve glede og mening.

Det er endel som har gått bort fra menighetene fordi de ikke fant den mat og hjelp der som de trengte. Endel har i tiden de var borte opplevd å miste mye, andre har gjort masse ting de nå angrer på. Men Gud vil ikke vende ryggen til det barn som vender hjem igjen. Som faren til den fortapte sønn sprang mot sitt barn med åpne armer, møter Gud den som gikk bort men vender hjem igjen, med åpne armer. Som Gud virket velsignesler inn i Naomis liv etter hun vendte tilbake, vil Gud virke velsignelser inn i livet til det barn som vender hjem. Det er nåde også for den som gikk bort.

4 thoughts on “Nåde for den som gikk bort

  1. Hei.

    Når jeg leste dette innlegget lurer jeg på om det kanskje er rettet mot meg, det kan godt hende det er rettet mot andre og. Tingen er at jeg i den siste tiden har syntes det har vært litt vanskelig å vite hva jeg skal i forhold til menighet og jeg kjenner jeg er ganske så forvirra i hodet. Jeg bor i en flott hybel, som leier, med kjekke huseiere, som jeg er svært glad i. Hun ene av dem har fortalt ulike ting hun erfart, som har vært vondt i forhold til den menigheten jeg går i og jeg kjenner at det skremmer meg. Som yngre gikk jeg i en annen menighet, hvor min far var pastor og folkene i menigheten var ikke fornøyd med jobben han gjorde. Dette har gjort at jeg i utgangspunktet har vanskelig med tillit til menigheter, er redd for å bli såret og tør ikke å melde meg inn, binde meg til noe sted. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…

    Vil Gud jeg skal fortsette der? Vil Han det ikke? Vil Han jeg skal gå et annet sted?

    Noe av det jeg har opplevd, som gjør meg veldig usikker:
    – Når hun jeg leier hos meg fortalte meg hva hun har erfart, som har vært svært vanskelig for henne og familien, ble jeg så opprørt at jeg brast i gråt. Jeg ble mint på en kollega, som jeg jobbet med, på lik alder med meg og ringte henne. Jeg fortalte henne hva som var vanskelig og hun fortalte hun hadde en mor i liknende situasjon som jeg kunne snakke med. Dagen etterpå kom jeg i prat med henne, hun hadde tidligere vært medlem i en annen menighet, hvor hun kjente hun skulle gå ut fra og hun oppfodret meg til å pakke beggen og forlate stedet. Og hele finne et sunnere sted.
    – Men på samme tid har jeg opplevd at jeg i denne siste tiden har fått to gode venninner, som er brennende for Gud og som har spesielt hatt lyst til å tilbringe tid med meg i fellesskap med Gud. Jeg har opplevd at noen av lederne, som jeg opplever som gode ledere har gitt inntrykk for at de er glad jeg går der og innvitert meg med i cellegruppen sin. Flere dører er åpnet, i forhold til evnene mine, jeg kan gå tilbake til lovsangsstemeat nårs som helst, hvis jeg vil det. Jeg er delaktig i et senter hvor vi ber for syke og vært med å hjelpe folk som har det vanskelig og hvor jeg har sett Gud gripe inn å gjøre mennesker frisk. Og jeg har fått være med å bidra med andakter på søndagsskolen.
    Jeg stiller meg spørsmålet er det, det at det er en som ikke vil jeg skal være der jeg er (den onde) eller vil Gud jeg skal starte å gå et annet sted?

    En dag jeg tilbringte tid med Gud, spurte jeg om det var noe Han ville fortelle meg og jeg ble mint på Naomi. Etterpå har jeg lest Ruts bok, sjekket på nettet ulike tolkninger om henne. Og da har jeg og blitt usikker, vil Gud jeg skal for en periode som henne ikke gå i menighet eller vil Han jeg skal gå tilbake, 100% inngitt? Så leste jeg ditt innlegg, og siden du tar opp dette temaet, kanskje du har noen svar på mine spørsmål?

    Veldig takknemlig for tilbakemelding 🙂

    Be blessed

    • Heisann!
      Jeg kommer tilbake med et svar til deg i løpet av en dag eller to, er akkurat kommet tilbake fra ferie og trenger å få orden på ting, hode og kropp- plutselig her.

      Kjære Gud, må du tale til ditt barns hjerte om hva som er din vei og vilje, må du la det bli tydelig og klart hva du vil og må ord og tanker som ikke er fra deg forsvinne. Gi åpenbaring og ledelse som bare du kan. I Jesu dyrebare navn, amen!

      Guds fred og velsignelse

    • oi… jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal skrive, for det er veldig mange tanker som kommer opp mens jeg leser. Husk at uansett hva du gjør, skal det ikke være mennesker som styrer deg og leder deg, men hva Gud sier i sitt ord og til deg personlig.

      Jeg får inntrykk av at det er mennesker som skaper den indre usikkerheten i deg, deres opplevelser og tanker gjør det vanskelig for deg å vite hva som er rett for deg. Jeg kan ikke se i hva du skriver at Gud har sagt at du skal forlate menigheten. Slik jeg ser det er det to-tre gode grunner for å forlate en menighet.

      1. Gud sier det, men da vil man også vite helt sikkert at det er Gud som taler. Akkurat som Abraham ble kalt til å forlate hjemlandet og legge ut på reisen til det lovede land. Er det en indre uro, tror jeg ikke det er Gud… Gud kommer med fred, og har ikke Gud sagt noe konkret, er oftest det beste å bli hvor man er.

      2. Usunn og ubibelsk lære. Er hva som forkynnes fra talerstolen i strid med Guds ord, er det bare å pakke sekken (hvis ikke Gud har gitt en klar befaling om å bli). Er det kun selvrealisering og fokus på mennesker er det feil, det skal være et tydelig frelsesbudskap, hjelp til å leve overgitte liv og fokus på å spre evangeliet og leve helliggjorte liv som herliggjør Gud.

      3. Usunn kultur og relasjoner, men dette henger endel ganger sammen med pkt 2… her vil jeg si at hvis det ødelegger ett menneske er det bedre for en tid å trekke seg litt bort å søke Gud om hjelp, nåde, legedom og gjenopprettelse- så får man deretter ta opp med Gud om man skal gå… vi bør aldri gå fordi vi er såret eller skuffet, eller fordi ledere ikke lever opp til våre meninger og ønsker. Ingen menighet er perfekt og det vil alltid være litt gugge alle steder… vi er alle underveis.

      Jeg synes det er bra at du gråter når du hører om det vonde, det er Guds hjertelag og vi skal gråte med de som gråter, vi skal sørge over urett- men fordi om andre har opplevd det, betyr det ikke at det er feil for deg å bli. At du blir betyr ikke at du ikke tror på den andres opplevelse, men at det for deg er rett sted. Du sier selv at du trives og får gode, gudfryktige venner, at det er et miljø du trives i og kan utvikle deg i… hvorfor forlate dette? (hvis ikke Gud sier så eller det er merkelig forkynnelse der vel og merke)

      Når det gjelder Ruts bok er det en ting med Naomi som er lett å overse… hvorfor reiste hun og mannen? Var det fordi Gud sa det, eller var det fordi de selv bestemte seg for det? Gud talte tydelig til Abraham om å bryte opp og forlate hjemstedet, noe han ikke gjorde overfor Naomi og mannen… Naomi er ikke ett forbilde på at det tidvis er rett å forlate menigheten, men at det er nåde og gjenopprettelse for den som vender hjem (slik jeg ser det)

      Hvis Gud leder oss inn i noe nytt tror jeg vi vil ha en indre fred og ro over det, hvis vi ikke har det ville jeg tatt det som anfektelse og kamp om å bli hvor Gud vil ha oss… men det er vanskelig å si hva som er riktig i din situasjon siden jeg ikke vet mer enn hva du skriver… Gud alene er den som vet hva som er riktig for deg- men jeg ber og håper at de tanker jeg har delt kan hjelpe deg å sortere tanker og følelser…

      Guds fred og velsignelse over deg og hele ditt liv. Må Herrens lys skinne klart i ditt indre og må hans visdom og vilje bli klar og tydelig for deg.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s