Jeg fikk en ekkel opplevelse her om dagen. Fortidens skygger snek sin kalde arm opp av graven og strakte seg inn i nåtiden og klemte sin harde, kalde og mørke hånd om hjertet og sinnet mitt. Jeg hadde allerede en veldig tung periode og jeg hadde allerede opplevd endel såre opplevelser gjennom uka og helga. Og du vet hva jeg mener. Du er allerede på felgen og da kommer såre og vonde minner plutselig opp igjen, og da trykker mennesker rundt deg på alle de feile knapper og da går hjertet bare i svart. Men du, husk at vi har en anklager som er ute etter å ta oss, og han kjenner våre svakheter og sår og han setter inn sine angrep når vi er nede i dalen.

Det er bare ett par uker til så er det 16 år siden jeg fikk kikhosten som jeg aldri har kommet meg etter, det er den som for alvor utløste ME’n for min del. Og det ble mange år med kamp, bl.a. mot meg selv og mot systemet før en diagnose var på plass. Jeg vet ikke hvor mange ganger folk har sagt jeg ikke må overdrive eller at så ille er det ikke. De tenker ikke over det; men når de valgte å ikke tro meg, så stemplet de meg også som løgner. Jeg har dermed også kjempet mot meg selv og trodd at jeg kjente kroppen feil, jeg er sikkert bare litt lat og litt ute av form, jeg trenger sikkert bare sove litt mer…. men det var ikke det. Jeg var syk, kroppen min var syk, og jeg sliter fortsatt med å få aksept for at det er så ille som det er. At invaliditetsgraden min er mange ganger høyere enn funksjonsgraden, det er det ikke så mange som vil tro på.

Jeg pleier ikke skrive om de kampene jeg er oppi, men denne gangen får dere litt. For jeg føler meg liten, svak, uønsket og unyttig. 2017 er et år der jeg ble fattigere i meg selv, men jeg håper samtidig at jeg klarte å leve på en måte som gledet Gud og gjorde andre menneskers liv rikere. Men når man føler seg liten og svak, da er det ikke alltid så lett å huske hva som egentlig er sannheten, sannheten om meg, sannheten om deg.

For den finner du ikke i dine prestasjoner eller i menneskers ord om deg, du finner den kun hos Gud. Du er dyrebar og elsket, du er høyt verdsatt og ønsket. Du er tilgitt og renset i blodet. Du har en mening og et kall. Du er utrustet med kraft fra det høye og Guds Hellige Ånd virker i deg. Du er viktig, for Gud og for andre.

Viktigere enn hva vi har, er hvem vi er og viktigere enn hva vi gjør, er hva vi lar Gud gjøre i og gjennom våre liv.

Vi opplever alle tider hvor det føles ut som om mennesker motarbeider oss og er ute etter å gjøre oss små, men husk: Mennesker er ikke dine egentlige fiender, djevelen er. Ikke tro de løgner han prøver å plante i ditt hjerte og ditt sinn, avvis dem og løft fra Herrens Ord. Det er godt mulig at ikke alle mennesker rundt deg verdsetter deg for den du er og hva du gjør, men det betyr ikke at de er bærere av sannheten. Kun i Guds Ord finner du sannheten om deg selv, og jeg om meg.

Husk hvem din egentlige fiende er og minn deg selv på hva Gud sier om deg i sitt ord.

***

Som dere kanskje forstår, jeg har en veldig dårlig periode for tiden. Jeg har derfor måtte avstå fra å svare på kommentarer, men vit at de leses og verdsettes. Jeg fikk så mange gode oppmuntringer gjennom kommentarene som kom i uken som gikk, både bekreftelser på at det var Gud som ledet meg til å skrive noe annet enn jeg hadde planlagt og også at Gud virker gjennom ordene og får berøre andres hjerter. Takk til dere som la igjen noen ord og til dere alle: Guds fred, styrke og glede over uka vi har gått inn i.