Har troen egentlig hjulpet deg?

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. (Rom. 1:16)

Jeg sitter ute og snakker med naboen. På et eller annet vis kommer vi inn på menighet og tro. Jeg sier at jeg hører til i en menighet og litt om hva jeg har gjort og gjør. Han lurer på om jeg har tvilt under alt jeg har opplevd av prøvelser og motgang. Han ser på seg selv som mer en tviler enn en troende. Selv om han mener at det må jo være noe annet kan han ikke sette navnet Gud på det. Spørsmålene kommer etter som vi snakker. Har troen hjulpet deg? Har du kjent på fordømmelse fordi du ikke kan delta? Har du ikke tvilt? Ville du tvilt hvis et av barna ble alvorlig sykt? og flere.

Jeg tror på en Gud som er god, og at han ikke forandrer seg selv om omstendighetene mine gjør det. Om jeg har en god eller dårlig dag så er Gud like god.

Jeg tror på en Gud som er med i det vanskelige og gir styrke og ro til å tåle hva som skjer. Jeg hadde kommet gjennom alt dette uten Gud også, men jeg tror ikke jeg hadde hatt det samme håpet, gleden og styrken jeg har nå, hvis jeg måtte klart det uten Gud. Troen har hjulpet meg. Gud har hjulpet meg og vært nær i alle ting.

Jeg har opplevd syke barn. Jeg har vært på akutten med en gutt med 41,5 i feber, og jeg har sittet med en annen gjennom timeslange anfall der jeg ser min skjønne gutt forandre farge og sliter med å puste. I de stundene har jeg merket at Gud er nær, at jeg kan rope etter hjelp og styrke. Hvordan jeg har kjent det? Jeg har spurt Gud om styrke til å følelsesmessig bære guttene mine gjennom hva som skjer, og jeg har kjent en ubeskrivelig ro og styrke mange av gangene, og etterpå når alt har roet seg- har jeg kunne gråte og kjent hvordan hjertet har blitt lettere.

Den Jesus jeg kjenner og leser om i bibelen er en Jesus som kom for de som ikke kan selv, for de syke, for de fortvilte, for de trengende- Jesus kom for dem og han møtte mennesker med kjærlighet og omsorg, til og med de som andre ikke ville ta i med ei ildtang, møtte Jesus med åpne armer og omsorg.

Vi snakket om mye annet også selvsagt, om livet og mennesker, om tanker og holdninger- men jeg tror at det er viktig at vi som kristne våger å snakke både sant om livet, om det levende forholdet vi har til Gud og at vi også kan innrømme at ikke alt er bra innenfor de kristne vegger. For de utenfor ser jo det, og de reagerer på det. Da er det bedre å innrømme at vi ikke har alt på stell og fortelle om hvordan det burde være og om den Jesus vi møter gjennom Bibelen.

Jeg ønsker at de samtaler jeg skal ha like gjerne kan være om Gud og Jesus som om annet, at troen min på en levende Gud er like natulig å snakke om som alt annet. For Jesus er den beste jeg vet, og jeg er den jeg er i dag fordi Gud elsker meg og har gjort så mye godt for meg. Hans trofasthet og nåde har bært meg gjennom. Og det ønsker jeg at livet mitt og ordene mine skal vitne om.

Din tur og plass til å dele tanker og ord

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s