Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. (Sal. 50:15)

Mange kjenner historien om enken i Sarepta (2.Kong.4:1-7) som opplevde et mirakel fra Gud da oljen rant til alle kar hun hadde lånt av venner og naboer var fulle. Hun var enke etter en av profetdisiplene og levde i stor fattigdom. Det var så ille at den hun skyldte penger var på vei for å hente sønnene hennes for å kunne hente inn de pengene som var hans. På den tiden var profeten Guds talerør, det var ikke slik at det enkelte menneske gikk til Gud med egne nødrop eller hadde et eget personlig forhold til Herren. Profeten var den de gikk til og som ropte til Gud på deres vegne.

Enken roper til profeten Elisja og forklarer situasjonen. Profeten sier: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Akkurat slik Jesus selv spurte endel mennesker: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Profeten venter derimot ikke på svaret hennes, slik Jesus gjorde, men stiller et nytt spørsmål. «Fortell meg hva du har i huset?» Og svaret til enken er ganske likt det vi enkelte ganger også sier til Herren: Jeg har ingenting… (jeg kan ingenting gjøre, jeg klarer ikke løse dette…) Men det er et lite ord som skaper en åpning og en stor mulighet. Enken sier: «…enn en liten krukke olje.» Gud trengte ikke mer enn at enken ropte etter hjelp i sin nød og at hun stilte til disposisjon den liten krukken med olje hun hadde. Hun vendte seg til Herren i sin nød og han fridde henne ut.

Også i dag er det mennesker som roper til Gud i sin nød. Livet er blitt vanskelig og de er kommet til endes i seg selv. De ser ikke hvordan de kan løse situasjonen de er i, de trenger et mirakel fra Herren. De ser ikke hvordan de skal berge ekteskap og/eller andre relasjoner, de trenger et Herrens mirakel. De ser ikke hvordan de skal klare morgendagen, de trenger et Herrens mirakel. De vet at hva de opplever og står i har tatt dem langt bortenfor deres egne evner og muligheter til å ordne opp, og i dyp nød og fortvilelse roper de ut til den eneste de vet kan hjelpe, Gud.

Ofte føler vi at vi har ingenting å komme med, ei heller en liten krukke med olje slik enken hadde, men vi glemmer ofte en ting. Når vi roper til Gud i fortvilelse og nød fordi vi vet at bare Gud kan redde oss, er det som å ta den lille oljekrukken av tro og håp som vi har og løfte den opp til Herren. Gud jeg kan ikke, men jeg roper til deg fordi jeg vet du kan.

Gud har lovet å aldri svikte eller forlate oss, han er trofast mot alle sine løfter, barmhjertig mot alle sine barn og mektig nok til å gripe inn i og vende enhver situasjon. Har du tenkt på det nydelige i at du er i behov av Guds hjelp, at du trenger et mirakel? Fordi du står i en sitausjon der du ikke kan selv, er det åpning for et Guds mirakel. Akkurat som om Jesus ikke kan helbrede et menneske som allerede er helt friskt, kan ikke Gud utrette mirakler i livet til mennesker som har og klarer alt. Fordi du er i behov av Guds hjelp, er du på rett plass til å motta hjelp fra himmelen, til å oppleve et Guds mirakel. Rop ut din nød til Herren, han er lydhør og han vil berge deg, og jeg vet at når det skjer vil dine lepper synge både takkesanger og lovsanger til Herren.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.