For så sier Herren Gud, Israels Hellige:  «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Men dere ville ikke. (Jes. 30:15)

De siste to dagene har vi sett på det å søke Guds hjelp og at et løftes oppfyllelse avhenger av giveren av løftet. Når Gud sier at vi skal kalle på han på nødens dag, følger han opp med å si: og jeg vil utfri deg (Sal.50:15). Gud har gitt oss det løftet og han har til hensikt å oppfylle det hver eneste gang.

Men det er noe vi ikke kan se ut av verset i salmene, og det er når løftet vil innfris. Gud sier ikke at med en gang du roper vil jeg løfte deg ut av alle problemer, han sier heller ikke at innen 48 timer etter vårt nødrop er løsningen der. Gud sier han vil utfri oss og det er det. Ikke noe tidsskjema, ikke noe antydning til verken når eller hvordan, bare at han vil. Og når Gud sier det så vil han gjøre det.

Men ofte blir vi utålmodige hvis det går for lang tid. Vi begynner å bekymre oss og lager alle mulige scenarioer i hodet om alt som kan gå feil eller vi prøver å lage plan B, C, D…G, H, I osv. Og endel ganger (kanskje oftere enn ikke?) tar  vi «problemet» vårt tilbake og prøver på ny å løse det hele selv.

Verset i Jesaja sier mye av det samme, men gir også innsikt i ett par andre ting. Verset i salmene sier Gud at de skal kalle på ham, i Jesaja leser vi det samme bare med ordene å vende om. Å vende om er det samme som å slutte å prøve selv i egen kraft og legge alt framfor Herren. Gud sier videre at hvis de holder seg i ro skal de bli frelst, eller utfridd som verset i salmene sier. Videre får vi beskjed om at i stillhet og tillit skal deres styrke være. Her leser vi klart og tydelig hvordan vi skal forholde oss i tiden som går fra vårt nødrop er bært fram for Herren, til vi opplever Herrens forløsning kommer. Vi skal ikke styre og streve videre i egen kraft, vi skal ikke fortsette å prøve plan S, T, U, V i tilfelle de vil funker, vi skal helt enkelt vente på Gud og stole på at han vil gjøre det.

Verset har en trist avslutning, «men dere ville ikke». De ville ikke vende om fra egne veier, de ville ikke stole på Gud, de ville ikke vente tålmodig, de ville ikke… og i stede for at de ble hjulpet ut av sine problemer, fortsatte de å stole på egen menneskelig kløkt og med det spant de nettet rundt seg selv strammere og strammere helt de ble fanget og lagt under andre folkeslag. Tenk hvis de bare hadde stolt på Herren? Tenk hvis de hadde trodd at Gud virkelig stiller seg bak sine løfter og at han ville utfri dem? Tenk om de hadde ventet i stede for å springe foran?

Mange mennesker i dag venter utålmodig på at Gud skal gripe inn, ikke har det gått bare dager og uker, men kanskje måneder. Det kan kjennes ut som om håpet svinner mer og mer hen og at umulighetene vokser over hodet. Men vit min venn, har du latt dine nødrop stige opp til Herren, vil han utfri deg. Legg alle bekymring som kommer i ventetiden over på Jesus. Minn deg selv om at Gud er sann og god og at han holder alle sine løfter. Minn deg selv på at selv om du er bekymret og ikke ser en vei ut, så er ikke Gud bekymret eller rådvill, han har kontrollen, og i Guds perfekte tid vil utfrielsen bli synlig  i ditt liv. Gi ikke opp, Gud vil gjøre det. Gud vil innfri det løftet han har gitt.

Dette innlegget er en del av serien “Guds løfter holder – mirakelet vil komme” som kan leses samlet HER.