I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde, (Heb. 3:15)

Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Bær da frukt som svarer til omvendelsen! (Matt. 3:5-8)

Dagens tekst er om Johannes’ forkynnelse om omvendelse fra synder og menneskers ulike reaksjoner på forkynnelsen. Hvorfor jeg bruker disse versene når tittelen er «Kan Gud tale til deg?» er i hovedsak to grunner. Teksten viser at det er ulike mennesker som hører ordet forkynt og den viser at det er ulikheter i hvordan mennesker tar til seg budskapet de hører.

Vi ser at det er to hovedkategorier av hvordan menneskene som hørte Johannes tale, reagerte.
1. Det var de som ikke prøvde å rettferdiggjøre seg selv. De visste at de hadde gjort både det ene og andre galt, og at de var i behov av Herrens nåde.
2. Men så er det en annen kategori mennesker, de religiøse som tror de er gode nok og rettferdige nok som de er. De skjuler seg bak titler og ritualer, de føler de er mye bedre enn andre, og de tror de ikke trenger å omvende seg.

Hvordan menneskene reagerer på budskapet har sammenheng med hvordan de ser på seg selv. De som vet de er syndere, er åpne for det budskap som forkynnes. Ordet får dermed innpass inn til deres innerste og får virke omvendelse. De tar imot ordet og det skaper ovendelsens frukter. De som derimot ser på seg selv som rettferdige og at de klarer livet godt nok selv, har ikke den samme nytten av forkynnelsen da de stenger sitt hjerte for budskapet. Mennesker som tror de har alt på stell, vil ikke ha like lett for å slippe Guds Ord inn i det innerste, og dermed vil heller ikke ordet ha den samme virkekraft i deres liv.

Hvordan er det med oss? Er vi åpne for at Gud kan tale oss til oss? Er vi tilfredse med egne prestasjoner og klarer bra nok selv, eller vet vi at vi er i behov av Herrens hjelp og nåde? Hvis vi tror vi har «nådd fram» og forstått alt, vil vi stenge oss selv fra å høre Guds ord. Det kan være vi vokser i kunnskap, fordi vi hører forkynnelse, men vi vil ikke vokse i kjennskap til Gud fordi dèt krever at vi lar Guds Ord nå inn og dømme våre hjerter og tanker.

Kan Gud tale til deg?

Vi avslutter med et utdrag av innlegget «Se i nåde til oss Gud» som er utgangspunkt for dette og andre innlegg som kommer i tiden fremover.

”Cecilie, stopp nå!” hører jeg plutselig og svarer tilbake: ”Hva er det Gud?”. ”Nå gjør du det igjen. Du tar mitt ord og gir det videre uten å høre det selv”. Jeg trenger ikke tenke en gang, for jeg vet det er sant. ”Ja Gud, jeg gjør. Tilgi meg og vis meg først, så kan jeg skrive etterpå.”

Kanskje er ikke du slik som meg? Jeg hører Guds ord, om det er et ord til oppmuntring og styrke eller til formaning og forløsning, så tenker jeg uansett alt for fort: ”Det skulle den ha hørt, det hadde de trengt å høre.” Jeg er rask til å sende Guds ord videre uten å ha latt det synke inn i mitt hjerte og sinn først, å la det prøve meg, å la det styrke og trøste meg. Og det var dette Gud stoppet meg i nå. Budskapet jeg fikk var til menigheten, men det må alltid starte med meg, jeg må la det prøve meg og mitt liv før jeg gir det videre.