Vi elsker fordi han elsket oss først. (1. Joh. 4:19)

I Markus 10 leser vi historien om en rik mann som kommer til Jesus og spør hva han må gjøre for å få evig liv. Jesus sier han må holde loven, noe mannen sier han har gjort. Deretter sier Jesus at han mangler en ting, å selge alt han eier og gi pengene til de fattige for så å komme og følge Jesus. Den unge mannen, som er meget rik, går bedrøvet bort.

Jesus setter ting på rett plass gjennom å ta for seg to viktige sider,
– hva sier ditt liv om deg (handlingene, han hadde holdt loven) og
– hva har du mest kjær (hjerte-holdningen, han elsker penger mer enn Gud)

Det er to ting som er lett å overse med historien. For det første står det at Jesus får den unge mannen kjær. Men selv om han gjør det så senker Jesus  likevel ikke kravene for at han skal få evig liv. Den standard Gud har satt blir holdt i hevd. Den andre tingen er at Jesus lar mannen gå, han springer ikke etter han og prøver å overtale ham eller innynde seg med fine ord, han lar rett og slett den unge mannen gå. Jesus vi at vi skal elske av et villig og frivillig hjerte, ikke av tvang eller frykt.

Er det ting og/eller mennesker du holder veldig hardt fast på?
Det er ikke galt å elske og verdsette mennesker og ting, men vi må spørre oss selv:
Hva/hvem elsker du/jeg mest?