Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. (Ordspr. 4:23)

Hva betyr egentlig dette verset og hvilken praktisk betydning har det for meg? er spørsmål jeg tenkte over da jeg ble sittende med dette verset foran meg ei god stund. Og egentlig, jeg kom langt fra til bunns i det, men her er noe av hva jeg tenkte.

Først er det viktig å avklare hva som menes med «hjerte», for det er ikke snakk om den blodpumpende muskelen som holder oss i gang. Hjerte i bibelsk betydning er et bilde på hele vårt indre liv. Det er knyttet opp til hvem vi er og inkluderer våre tanker, følelser og fornuft. Det er også her vårt åndelige liv finner sted.

Bibelen snakker mye om hjerte og hjerteholdning, og når bibelen snakker om dette er på en langt mer omfattende måte enn vi er vante med i dag. Mange rundt oss snakker i hovedsak om følelser når de snakker om hva som kommer fra hjertet eller ligger dem på hjertet, men Gud inkluderer mye mer i det enn dette. Da er det snakk om både tanker, meninger, følelser og annet.

Vi kan ikke unnskylde dårlige handlinger med at vi mener i bunn og grunn godt og at Gud ser til hjertet, for våre handlinger avspeiler hva som egentlig bor i vårt hjerte. Det er selvsagt forskjell på å ikke klare hva man vil og å med vilje la være å prøve for så unnskylde seg eller å bevisst gjøre hva man vet ikke er godt.

Hvis livet utgår fra hjertet, så er det viktig at vi bevarer det, men hva skal vi egentlig bevare? Og her tror jeg vi er ved kjernen av levd tro, ved hva som enten fører oss til fall eller hva som får oss til å stå. Vi må bevare en holdning i vårt hjerte om at Gud er viktigst. Dette skal igjen føre til at vi styrer tanker, handlinger og hverdag etter dette. Hvis Gud er viktigst, er det nødvendig at vi bærer hans ord med oss, at vi tenker på det og lar det forme, styrke og bevare oss. Det er viktig at vi lar sinnet være vendt mot det som er der oppe, slik at vi ikke fanges inn av livet rundt oss og trekkes bort fra fellesskapet og avhengigheten til Gud. Det er viktig at vi bevarer kjærligheten til Gud varm og levende, og da må vi bruke alenetid med ham.

Våre hjerter påvirkes av hva vi opplever i livet og av hva vi tenker og gjør, og derfor er det viktig at vi bygger gode murer rundt det. Med det tenker jeg at vi skal være bevisste hva vi tar til oss og at vi ikke lar andre trekke oss bort fra Gud, men også at vi selv fyller oss med Guds ord og lar ordet få være lys og hjelp for oss. Vi må selv styre tankene våre, og vi må ta opp kampen mot de ting som reiser seg mot Gud og det å leve for Guds ære og andres beste. Vi må verne om den skatt vi har fått, frelsen, og vi må styrke vår tro ved å fylle oss med godt og ved å velge å leve dette ut, selv om det koster og er vanskelig.

Jeg bevarer mitt hjerte når jeg har Gud først og jeg lar hans ord lede, forme og styre meg, når jeg velger å stole på Åndens ledelse og ikke min fornuft, når jeg er lydhør for både formaning og oppmuntring, når jeg ikke gjør ting eller ser på ting som jeg vet Gud ikke har behag i. Bevarer jeg mitt indre rent og lever under Guds lys, skaper jeg også et sted der Gud vil trives. Velger jeg derimot å leve som jeg selv føler, så vil min selviskhet og hardhet drive Gud ut.

Skal jeg bevare mitt hjerte og gjør det til et sted der Gud trives og gleder seg, så  er det jeg som må innrette meg etter ham, ikke han som må godta de ting jeg liker og finner unnskyldninger for… Det er jeg som må bevare mitt hjerte slik at det er rom for Gud og slik at hans liv kan fylle meg og flyte gjennom og ut av meg.

***

Føler du mer på uro enn sikkerhet om at Gud er din faste og trygge borg? Kanskje har hverdagen fått fanget deg inn og du har mistet Jesus ut av syne? Det ble nylig postet et innlegg på den andre bloggen om dette akkurat. Hvis du føler at dette kanskje gjelder deg, så kanskje dette innlegget vil være til hjelp for deg.