Jonatan sa til våpenbæreren sin: «Kom, la oss dra over til forposten til disse uomskårne. Kanskje Herren hjelper oss. For ingen ting kan hindre Herren i å gi seier, enten vi er mange eller få.» (1. Sam. 14:6)

1. Sam. 13 forteller om hvordan det blir satt opp til krig mellom Israelsfolket og filisterne. Mens Sauls hær starter med 2000 menn hvorav kun to av dem har smidde våpen, kong Saul og hans sønn Jonatan, har filisterne 3000 vogner, 6000 ryttere og soldater så mange at de ikke kan telles. Saul har i bunn og grunn ikke tillit og tro til Gud og handler etter egne tanker og eget hjerte.

Kap. 14 starter med at Saul er ved Gibea med 600 mann og forteller videre om Jonatan og våpenbæreren som drar over til filisternes forpost. Jonatan har et helt annet hjerte enn sin far. Dette er en mann som ikke lar selv overvelde av hva han ser men som i hjertet har tro til at Gud kan gjøre det umulige. Selv om faren ikke tar tak, gjør Jonatan det.

For meg virker det som om Jonatan har et av de øyeblikk David hadde da han hørte Goliat fornærme både Gud og Israel. Hvem er denne som våger å snakke slik om Gud? Hvem er dette som våger å gå mot Gud og hans folk? Det er noe som reiser seg i Jonatan, som det var i David, det er en tro som sier at min Gud fornærmer du ikke, min Gud er sterk nok til å redde om det er med få ellermange eller med en ung gutt. Min Gud er ikke begrenset og ikke avhengig av menneskers storskap, kun av deres tro og villighet.

Denne troen trenger vi å ha i egne liv, vi trenger å våkne opp fra apatien som jeg snakket om i går og gå mot det som reiser seg mot kunnskapen om Herren. Vi må være villige til å reise oss opp i tro og kjempe for hva vi står for. Når vi handler på denne troen kan det se umulig ut, men vi må aldri glemme at det er Herren selv som skal stride for oss (2. Mos. 14:14). Om vi er små eller få har lite å si, vi går i lag med Gud.

Jonatan og våpenbæreren opplevde at ca  20 mann falt ved deres første angrep (v 14) og etter det kom det en stor frykt over filisternes hær (v 15), en redsel fra Gud så sterk at hele hæren spredte seg og flyktet (v 16).

Har du kjent på følelsen av at nå er det nok galskap og vondskap, at nå må det skje noe? Har du tenkt at det må en forandring til, at det må være mennesker som står opp mot alle djevelens angrep og lenker og står, går og kjemper i Herrens kraft? Da er mitt ord til deg: Bryt apatien, reis deg opp i tro og gå, Gud vil stride for deg, Han vil gjøre det!