Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.        
Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
(Sal. 139:5-6)

Noen ganger kan jeg betvile muligheten for at jeg vil bli bedre. Vil ikke de ting jeg sliter med noen gang slippe tak? Vil jeg ikke bli fri fra den uro, de nederlag og de ting jeg sliter med? Jeg kan kjenne meg en smule motløs og oppgitt inni mellom, men det er da jeg løfter blikket og takker Gud.

Gud takk for at du bruker sprukne og ødelagte kar som meg. Takk for at jeg trenger ikke være god for å bli elsket av deg, men jeg blir bedre av å la meg bli elsket av deg. Takk for at du dag for dag gjør ditt verk i meg og en etter en setter sammen de knuste bitene slik du ser det best. Takk for at du ikke gir meg opp. Gud, takk for at du elsker meg og at du holder ut med meg,. Takk for at du ikke bare tåler meg på mine beint ut dårlige dager, men at du også de dagene elsker meg med evig og brennende kjærlighet. Takk Gud for at du lar din storhet, nåde, kraft, herlighet, makt, nåde, kjærlighet og alt du er og har bo i mennesker som meg.

Har du tenkt på at hva Gud er og gjør i ditt liv beviser hans godhet og storhet?

En liten STOOOR takk til de av dere som legger igjen noen ord inni mellom, de betyr mye. Ønsker alle som leser en velsigna og god uke.