Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. (Sal. 34:19)

Mange av oss har dette ordet kjært, at Gud er nær den som har et sønderknust hjerte og sjel. Det er noe tryght og godt med det, det er trøstende og styrkende.

Mange tenker at Gud en gang for alle knuste vår ånd og deretter vil bruke tiden på å bygge oss opp og forme oss i hans Sønns bilde. Men sannheten er at det å bli likedannet Kristus gjennom å bli knust og istandsatt for tjeneste skjer igjen og igjen. Det er en prosess vi går gjennom en bit om gangen og hver gang er det like vondt og ubehagelig for kropp og sjel. Det er ikke behagelig å oppleve en knust ånd og et sønderbrutt hjerte.

Gud ledet meg til en historie en dag jeg ikke var ovenpå. Jeg kjente alt var tungt, både hjerte og ånd lå på en måte nede og led under trykk og smerte. Det var ingen synlig forklaring på hvorfor jeg opplevde dette. Dagen før hadde jeg hatt en samtale der vi snakket om «Brokenness», om å bli knust av og for Gud, og Gud minnet meg om det ordet og historien om når de fem tusen ble mettet. Hva jeg ser denne gangen er noe jeg ikke har tenkt over før. Jesus tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det så til disiplene for at de skulle dele det ut. Akkurat som ved nattverden, brøt det og velsignet det. Kun det som er velsignet og brutt av Gud kan bli til mat for de mange. Det som er brutt velsigner Gud slik at det blir til mer og nok for mange.

Kristus ble selv knust, brutt og utøst som offer for oss og vi har det samme kall over våre liv- å ære Far ved å leve i lydighet og bringe ordet om Guds rike og kjærlighet ut i sannhet og med kraft. Men for at et offer skal bli til ‘mat for mange’ må det først velsignes av Far i himmelen og brytes, deretter er det klart til å deles ut til de mange.

Er du villig til å bli knust i hjerte og ånd så Gud kan velsigne ditt liv så du har noe å bringe ut til de mange?