Jeg fører de blinde på en vei de ikke kjenner, på stier de ikke kjenner, leder jeg dem. Jeg gjør mørket foran dem til lys og ulendt mark til slette. Dette er det jeg vil gjøre, og jeg skal ikke la det være. (Jes. 42:16)

Begge guttene mine har tatt nye steg i modenhet. De forstår mer enn de gjorde tidligere, de ser sammenhenger de før ikke ante om og de ser enda mer av sin plass i verden. De merker at de blir større, at det kreves mer av dem og at de får større ansvar både for seg selv og andre. Og det er ikke lett.

Noen dager er det kjekt å «være stor» og klare masse, andre dager er det følelsen av å ikke ha overblikk og kunne mestre som slår inn. Dager der de føler seg liten i en stor verden. Dager der de innser at de er blitt større, men ønsker egentlig å få lov å være liten igjen.

Jeg har det slik jeg også inni mellom. Verden og alle dens utfordringer, prøvelser og oppgaver presser så på at jeg føler for å være liten og ikke måtte forholde meg til alt. Jeg merker at jeg har ikke overblikk, ikke kontrollen og jeg kan langt i fra mestre alt dette. Jeg blir liten med et stort ansvar, og det tynger. Det skremmer, det bringer fram motløshet og frustrasjon.

Jeg roper ut til Gud etter hjelp. Jeg øser ut hjertet og fortvilelsen og spør etter hjelp fra han som kan alt, han som er sterk nok til å bære meg og alle andre, han som er mektig nok til å ordne alt og som er nådig og kjærlig nok til å bry seg om min hverdag og mine problemer. Jeg roper ut til Gud og venter… venter på løsninger og svar, på visdom og styrke.

Kanskje er det ikke bare guttene mine og jeg som føler oss små i en stor verden, kanskje gjør du også? Vet du hva, det er i orden! Ingen av oss er supermennesker som mestrer alt på strak arm og til toppkarakter. Vi møter alle tider og utfordringer der vi føler vi kommer alt for mye til kort. Det er greit, det er normalt, det er slik å være menneske. Men det fantastiske er at Gud har lovet at han vil hjelpe oss. Han vil lede oss, han vil gjøre mørket til lys og han vil gjøre ulendt terreng til flat mark. Han understreker til og med at han vil med å si, «og jeg skal gjøre det».